Visste du at byggingeniører står bak utformingen av det meste av det du ser rundt deg? Som byggingeniør kan du designe alt fra broer og store offshore-konstruksjoner til boliger, veier og byer.
3 år / 6 semestre
180
47
Bachelor i ingeniørfag
2025: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass
15. april via Samordna opptak.
Om studiet
Er du interessert i problemløsning og ønsker å være med på å bygge samfunnet rundt deg? Da er dette studiet for deg. Det er byggingeniører som har gjort det mulig å skape byggverk som operaen i Oslo, tunnelen under den britiske kanal og Troll-plattformen i Nordsjøen.
- Studiet gir deg kunnskapen og ferdighetene du trenger for å løse tekniske utfordringer og prosjektering.
- Her får du kompetanse som er ettertraktet innen flere bransjer.
- Du velger mellom studieretningene konstruksjonsteknikk, byplanlegging og infrastruktur.
Hva kan du bli?
Konstruksjonsteknikk
Aktuelle arbeidssteder:
- entreprenørselskaper og byggefirmaer
- rådgivende ingeniørselskaper
- offentlige etater og kommunale bygg-kontor
- prosjektledelses- og konsulentselskaper
- eiendomsutviklere og byggherrer
- selskaper og avdelinger som arbeider med vedlikeholdsteknikk og konstruksjonsinspeksjon
Aktuelle arbeidsoppgaver:
- konstruksjonsanalyser på system- og detaljnivå
- deltakelse i oppføring og administrasjon av byggeprosjekter
- vurdering av konstruksjoners tilstand
Byplanlegging
Aktuelle arbeidssteder:
- kommuner og fylkeskommuner
- statlige etater og departementer
- konsulentfirmaer
Aktuelle arbeidsoppgaver:
- utarbeidelse av areal- og reguleringsplaner
- klimatilpasning og naturbaserte løsninger
- bydesign og utforming av offentlige rom
- smartbyutvikling med digitale verktøy
- medvirkning og innbyggerdialog
- beslutningsstøtte gjennom utredninger og analyser
- prosjektledelse og rådgivning i utviklingsprosjekter
Infrastruktur
Aktuelle arbeidssteder:
- kommuner og offentlige etater
- konsulentfirmaer
- entreprenørselskaper
- energiselskaper
Aktuelle arbeidsoppgaver:
- planlegging og drift av transportinfrastruktur
- vannforsyning, avløp og flomsikring
- prosjekter innen fornybar energi
- integrering av digitale løsninger og modellering (BIM)
- feltarbeid og byggeledelse
- teknisk støtte og prosjektkoordinering
Videre utdanning
Programmet kvalifiserer til videre studier i teknologi og ingeniørfag. Se hvilke studieprogram ved UiS som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.
Hva lærer du?
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.
K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og kunnskap om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.
K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan anvende grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
F2: Kandidaten kan anvende faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G3: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
KONSTRUKSJONSTEKNIKK
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.
K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.
F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan med emner
Praksis
I femte semester kan du velge praksis som en del av utdanningen.
Dette er god mulighet til å prøve ut arbeidslivet som byggingeniør, få praktisk erfaring og knytte kontakter i bransjen. Du må selv finne en arbeidsplass. Det kan være et entreprenørfirma, et rådgivende konsulentkontor eller offentlig virksomhet. Her vil du få praktisk erfaring og mulighet til å fordype deg i utvalgte problemstillinger. Sammen med arbeidsplassen og faglærer utarbeider dere en plan for gjennomføring og hvordan veiledning og rapportering skal skje. Etter praksisperioden leverer du en rapport hvor du drøfter en spesifisert problemstilling knyttet til virksomhetens praksis. Du må også levere inn dokumentasjon på utført arbeid og attesterte timelister. Hva rapporten skal inneholde avtales nærmere med din faglærer.
Du finner mer informasjon om praksis i bygg, konstruksjonsteknikk (BYG390) og praksis i bygg, byplanlegging og infrastruktur (BYG270) under studieplan og emner.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel.
Studieopphold i utlandet
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
5. semester på bachelorprogrammet i bygg, er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 15 studiepoeng valgemner og 15 studiepoeng obligatoriske emner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt. Emnene må være godkjente før du reiser ut.
Faglig anbefalte læresteder:
Konstruksjonsteknikk
Newcastle University, England
Czech Technical University, Tsjekkia
Queensland University of Technology, Australia
Griffith University, Australia
University of Adelaide, Australia
Colorado School of Mines, USA
University of North Dakota, USA
Byplanlegging, Infrastruktur
Aalborg Universitet, Danmark
Aarhus University, Danmark
Newcastle University, Storbritannia
Queensland University of Technology, Australia
Griffith University, Brisbane, Australia
San Diego State University, San Diego, USA
University of Seoul, Sør-Korea
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Se hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Det bygges overalt. Samfunnet trenger byggingeniører som kan finne miljøvennlige løsninger.
Slik er det å studere ved UiS
Din linjeforening:
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging