Er du interessert i hvordan byene våre kan bli mer bærekraftige, effektive, trygge og gode å bo i? Det toårige masterprogrammet i byplanlegging kvalifiserer deg til å planlegge og utforme fremtidens byer.
2 år/4 semestre
18 for lokale søkere og 10 for internasjonale søkere
120
Engelsk
August hvert år
Byene i Norge og ellers i verden vokser raskt. Det finnes derfor et stort behov for fagpersoner med innsikt i hvordan byer bør struktureres og utformes for at samfunnet og byene blir mer bærekraftig, levedyktig, tryggere og bedre steder å leve i. Framtidens byer skal utnytte ressursene bedre, være energieffektive og ha smarte løsninger for bygninger, transport og infrastruktur.
Ønsker du å være med på å utforme bygninger, uterom, veier og nabolag i fremtidens byer? For å sikre et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører er det behov for fagpersoner med teknisk innsikt, kreativ sensitivitet og samfunnsforståelse. Masterstudiet i byplanlegging fokuserer på stedsutvikling, lokal forståelse, stedsanalyse, konsept- og designutvikling, samt planleggingsprosesser, utvikling av robuste infrastruktur og bysamfunn og fornybare energiløsninger.
Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studentgruppen består av norske og internasjonale studenter med forskjellige bakgrunn innenfor planlegging, ingeniørkompetanse eller arkitektur. Erfaring innen fysisk planlegging og kompetanse i tilhørende programvare er anbefalt.
Masterstudenter disponerer et studio på Ivar Langens hus, som inkluderer verksted og arbeidsplasser for gruppearbeid.
Dette masterstudiet vil gi deg kompetanse til å bli byplanlegger eller konsulent innen områder som byplanlegging, mobilitetsplanlegging, stedsutvikling, energiforsyning og regionalplanlegging. Etter fullført masterstudium kan du kvalifiserer deg til doktorgradsstudiet innen risikostyring og samfunnssikkerhet.
Les mer:
Du er kanskje også interessert i:
- Industriell økonomi master 5 år
- Industriell økonomi master 2 år
- Byggingeniør bachelor
Hva kan du bli?
Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivingsemner vil gi studentene en bred kompetanse. Studiet gir et stort spekter av arbeidsmuligheter, både i store og små kommuner, andre offentlige etater, og i privat virksomhet, knyttet til utøvende fysisk planlegging, forvaltning, utforming, forskning og undervisning.
Fullført master i teknologi kan kvalifisere til opptak på doktorgradsstudier ved Universitetet i Stavanger innen fagområdet risiko- og samfunnssikkerhet.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i byplanlegging skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Ha avansert kunnskap innenfor byplanlegging og spesialisert innsikt i et avgrenset tematisk/metodisk område.
K2: Ha inngående kunnskap om byplanleggingsteori, analyse og planmetoder i by- og regionalplanlegging.
K3: Kunne anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor by- og regionalplanlegging.
K4: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i byplanhistorie, -tradisjoner og dagens samfunnsutfordringer.
K5: Kunne forstå og vurdere teknisk og estetisk utforming av både ny og eldre bebyggelse og byrom, samt foreslå nye bymiljøer.
Ferdigheter
F1: Kunne delta i og lede tverrfaglig planlegging på by-, regional- og detaljnivå.
F2: Kunne analysere steders topografi, historie, bebyggelse og trafikk.
F3: Kunne lage utkast til sammensatte område- og detaljreguleringsplaner.
F4: Kunne forme bærekraftige, levedyktige, trygge og robuste omgivelser.
F5: Kunne kritisk vurdere konsekvenser av ulike løsningsforslag til planer for arealbruk, bebyggelse og transport.
Generell kompetanse
G1: Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger.
G2: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.
G3: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer – både muntlig, skriftlig og grafisk.
G4: Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både til spesialister og til allmennheten på norsk og engelsk.
G5: Kunne kritisk vurdere litteratur og prosjekter innen by- og regionalplanlegging.
G6: Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser.
Opptakskrav
Gjennomført og bestått bachelorgrad i planlegging eller byggingeniørfag, arkitekturfag eller tilsvarende (180 studiepoeng) som inneholder minst 30 studiepoeng innen fysisk planlegging/arealplanlegging, by- og regionalplanlegging, urban design/urbanisme, stedsanalyse, transportplanlegging, teknisk planlegging eller tilsvarende.
Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er satt på C.
Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i byplanlegging, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør».
Hvordan søke?
Søknadsfrister
og annen informasjon om søking
Kontakt
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no. Søk gjennom Søknadsweb.
Poenggrenser
Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år
Hvordan søke?
Søknadsfrister, språkkrav, dokumentasjonskrav mm.
Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Plan- og analysemetoder
Første år, semester 1
-
Stedsutvikling
Første år, semester 1
-
Philosophy of Science and Research Methods
Første år, semester 1
-
Bærekraftige byregioner
Første år, semester 2
-
Utvalgte temaer innen by og regional planlegging
Første år, semester 2
-
Masteroppgave byplanlegging
Andre år, semester 3
-
-
Velg ett emne 2. semester
-
Energy and Environmental Politics and Policy in a Comparative Perspective
Første år, semester 2
Energy and Environmental Politics and Policy in a Comparative Perspective (MEE120)
Studiepoeng: 10
-
Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet
Første år, semester 2
-
-
Emner ved UiS eller utveksling 3. semester
-
Emner ved UiS 3. semester
-
Bærekraftig byutvikling og mobilitet
-
Byutviklingsprosjekt 7
Andre år, semester 3
-
Praksis i byplanlegging
Andre år, semester 3
-
Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer
Andre år, semester 3
-
-
Fornybare energiløsninger
-
Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer
Andre år, semester 3
-
Societal Transition and Transformation - Energy and Climate Change
Andre år, semester 3
Societal Transition and Transformation - Energy and Climate Change (MEE100)
Studiepoeng: 10
-
Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration
Andre år, semester 3
Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration (PET515)
Studiepoeng: 10
-
-
Sikkerhet og robusthet
-
Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer
Andre år, semester 3
-
Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap
Andre år, semester 3
Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap (RIS505)
Studiepoeng: 10
-
Theories of Risk Perception and Risk Governance
Andre år, semester 3
-
Beredskapsanalyse og -planlegging
Andre år, semester 3
-
-
Andre valgemner 3. semester
-
Investeringsanalyse
Andre år, semester 3
-
Prosjektledelse
Andre år, semester 3
-
-
-
Utveksling 3. semester
-
Utveksling 3. semester
-
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
3. semester
Opplegg for utvekslingen
I 3. semester på masterprogrammet i byplanlegging er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
Aalborg Universitet
Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
Politecnico di Milano University
Politecnico di Milano er Italias største tekniske universitet med om lag 40.000 studenter og er høyt rangert på en rekke internasjonale rankinglister.
Queensland University of Technology
Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!
San Diego State University
San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
Queensland University of Technology
Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!
- Danmark
Aalborg Universitet
Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.
- Italia
Politecnico di Milano University
Politecnico di Milano er Italias største tekniske universitet med om lag 40.000 studenter og er høyt rangert på en rekke internasjonale rankinglister.
- USA
San Diego State University
San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.
Spørsmål og svar
Her har vi samlet de vanligste spørsmålene om to-årig master i byplanlegging.
Hva er byplanlegging, egentlig?
Byplanlegging omfatter alle aktiviteter som utvikler og former stedene vi lever i. Det krever kunnskap om blant annet bygde omgivelser, uterom, mennesker, reise, offentlig saksbehandling, økonomi og politikk. Byplanlegging inkluderer arbeid med mindre by- og gaterom, nabolag og hele byer eller regioner. Hvordan byer utformes og brukes, anses som veldig viktig ledd i bærekraftig utvikling. Mesteparten av klimagassutslippene oppstår i byene. Derfor finnes også store deler av løsningen der. Byplanlegging er å legge til rette for reduserte utslipp gjennom blant annet areal- og transportplanlegging. Hvis du velger byplanlegging vil du jobbe med meningsfylte oppgaver.
Må jeg være god i matematikk når jeg studerer byplanlegging?
Dersom du skal ta en toårig master i byplanlegging, må du ha en planfaglig relevant bachelorutdanning. Du trenger ikke ingeniørkompetanse for å søke.
Må jeg være god til å tegne når jeg studerer byplanlegging?
Nei! Du kommer til å bruke tegning og DAK i det daglige arbeid med oppgaver. Planleggingsarbeid går ut på å plassere og utforme omgivelser, og det er viktig å kunne presentere arbeid grafisk, ved hjelp av tegning, kart, digitale planer og illustrasjoner. Du får opplæring i dette under studiet.
Er studieprogrammet på engelsk?
I det toårige masterprogrammet i byplanlegging/city and regional planning jobber norske og internasjonale studenter sammen, så all undervisning foregår på engelsk. Det er mulig å skrive selve masteroppgave på engelsk eller norsk.
Får jeg sivilingeniørgrad når jeg studerer byplanlegging?
Nei. En toårig internasjonal master i byplanlegging/city and regional planning gir deg en master of science.
Hvor kan jeg jobbe, og hva kan jeg jobbe med når jeg studerer byplanlegging?
Du kan jobbe med å lage fysiske planer eller beskrive hvordan et område skal utvikles. Du trenger ikke å jobbe i en stor by. Du kan få jobb i offentlige etater (f.eks. kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen, m.fl.) eller private virksomheter som løser planoppgaver (f.eks. konsulentbedrifter, ingeniør-/arkitektkontorer, eiendomsutviklere, entreprenører, m.fl.).
Kontakt oss:
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Du er kanskje også interessert i:
Livet som student i Stavanger:
Meir frå Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging
Røstvik i BBC-dokumentar
Samarbeidet mellom UiS-professor Harald N. Røstvik og a-ha-vokalist Morten Harket har blitt til en dokumentar om Norges ...
Skal jobbe for et grønt og inspirerende Stavanger
Pedersgata og Åsen skal videreutvikles ved hjelp av innbyggernes egne ønsker.
Tora Aasland tar doktorgrad ved UiS
Tidligere statsråd, stortingsrepresentant og fylkesmann Tora Aasland (79) forsvarer graden dr. philos i samfunnssikkerhe...
Samfunnssikkerhetskonferansen oppsummert
Over 200 deltagere fikk med seg det siste innen samfunnssikkerhetsforskning da Samfunnssikkerhetskonferansen 2022 ble ar...
Konsekvenser av grunnleggende endringer i risikoregulering (RISKY)
RISKY-prosjektet studerer de praktiske konsekvensene av en ny risikodefinisjon basert på usikkerhet.
Temaanalyse av ulykker på motorsykkel
Professor Ove Njå og stipendiat Tone Iversen har fått tildelt et oppdrag fra Statens vegvesen om å gjennomføre temaanaly...
Innovasjon i den norske tunnelsikkerhetsnæringen
Hvordan arbeide målstyrt med innovasjon – en studie av innovasjonssystemet og -prosesser relatert til valg av sikkerhets...
Toppjobb i Lyse
– Det jeg satte størst pris på var nærheten studiet hadde til arbeidslivet, sier Svein Grude (32). Alumnien er konsernco...
BYplanlegging og SAMfunnssikkerhet henger sammen
Byer er komplekse og uferdige organismer som gir store muligheter for forbedring og utvikling. Det motsatte blir stagnas...
Møt risikoingeniør Daniel
Gjennomfører risiko- og ulykkesanalyser for Ferjefri E39 i Statens vegvesen.
Møt doktorgradsstipendiat Ingrid
– Du får muligheten til å studere risikoanalyse i et av de mest internasjonalt anerkjente forskningsmiljøene innen denne...
Sivilingeniør Marianne Pedersen: Fikk midt i blinken-jobb i Equinor
– Jeg jobber med anskaffelser og logistikk i Equinor. Med bachelor i petroleumsteknologi og master i industriell økonomi...
UiS-forskarar fekk medhald i Pressens faglege utval
Lakseskatt-forskarane Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen følte seg uthengde av VG og E24. No har dei fått ...
Nytt samarbeid skal identifisere smartby-prosjekt
Eit samarbeid mellom universitetet, næringslivet og offentleg sektor skal finne ut kva utfordringar regionen kan løyse v...
Solenergipioneren
Professor Harald N. Røstvik ved UiS er fremhevet som en av verdens fremste solenergi-pionerer i perioden 1970-2020.
Årets unge risikoanalytiker
Professor Roger Flage utpekes som en av de mest talentfulle risikoanalytikerne i verden.
Gir nye perspektiver på korona-samfunnet
Korona-viruset kastet Norge ut i en langvarig krisesituasjon. Våre eksperter innenfor samfunnssikkerhet, risiko og krise...
ROADMAP – European observatory on disaster risk and crisis management best practices
Roadmap-prosjektet skal bidra til å etablere en europeisk tenketank innen risikostyring.
Hvordan fungerer klimatilpasningen?
Prosjektet RISKSEC 2.0 analyserer hvordan ulike strategier for klimatilpasning fungerer - eller ikke fungerer - sammen.
ISØP-forskere tildelt EU-prosjekt
Claudia Morsut og Bjørn Ivar Kruke ble nylig tildelt 40.000 euro til å forske på beste praksis for krisehåndtering. Fors...
Prinsipper, metoder og modeller
Hvordan kan brann- og redningstjenesten utrustes med prinsipper, metoder, modeller og andre verktøy for å oppnå økt læri...
Kombinerer to fagområder i nytt bachelorprogram
UiS har etablert bachelorprogram i byplanlegging og samfunnssikkerhet (Bysam) og tar opp studenter fra høsten 2021.
Ph.d. - program i Risikostyring og samfunnssikkerhet
Risikostyring og samfunnssikkerhet er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS. S...
Saman for eit tryggare Noreg
Samfunnstryggleik og nye trusselbilete var tema då nærmare 250 deltakarar var samla på Samfunnssikkerhetskonferansen 202...
Kirsten Welschemeyer vann Gullhammeren 2018
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og styreleiar Sissel Leire i Bygg21 delte ut dei fem gullhamrane under...
Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging
Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging er eit av dei mest forskingstunge institutta i Noreg. Instituttet har e...
Framtidens yrker: Urban Risk Manager
– I 2050 kan vi ha en situasjon der 80-90 prosent av verdens befolkning lever i byer. Mange av dem bor i veldig utsatte ...
Gransking av massegraver kan forsone fiender
Volden har opphørt i det tidligere Jugoslavia. Men ikke konfliktene. – Rettsvitenskapelige granskinger av massegraver ka...