Energi- og petroleumsteknologi - bachelor

Energisektoren er i endring. Mens de siste hundre årene har vært dominert av kull, olje og gass, vil vi i de kommende tiårene se en bredere miks av energiformer, og da spesielt innen fornybar energi.

Published Endret
Fakta
Varighet

3 år, 6 semester

Antall studieplasser

30

Studiepoeng

180

Poenggrense

2022: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass

Søknadsfrist

15. april via Samordna opptak

Silje Marie studerer bachelor i energi- og petroleumsteknologi

Vi er inne i en tid hvor klimaproblemet og karbonutslipp er høyt på den politiske agendaen, og det jobbes iherdig med å redusere karbonavtrykket globalt. På samme tid øker velstanden i folkerike land i den ikke-vestlige verden og det globale energiforbruket fortsetter å vokse. Det er utfordrende å møte det økende energibehovet - og på samme tid redusere CO2-utslippene.

Bachelorstudiet i energi- og petroleumsteknologi ved UiS er unikt, ingen andre institusjoner utdanner ingeniører med en hybrid energikompetanse. Som student blir du oppfordret til å overføre teknologikompetanse fra petroleumsbransjen til mer miljøvennlige bransjer. 

Tidligere har det vært slik at man utdanner seg med spesialisering i enten strømningsbasert eller materialbasert energi. I framtiden vil behovet være bredere, mer multidisiplinært. Framtidens energi-ingeniører vil beherske alle former for energi.

Utdanningen ligger på et høyt faglig internasjonalt nivå, og noen av emnene blir forelest på engelsk.

Fullført bachelor i ingeniørfag, energi- og petroleumsteknologi kvalifiserer blant annet for opptak til 2-årig master i petroleumsteknologi og Computational EngineeringPå denne siden finner du en oversikt over hvilke andre program som også kan være aktuelle etter fullført bachelorgrad.


Les mer:

Hva kan du bli?

Bachelorstudiet i energi- og petroleumsteknologi utdanner ingeniører til et vidt spekter av jobber i all industrivirksomhet. Det er primært rettet mot olje- og gassvirksomhet, men også mot fornybar energi. De fleste jobbene for energi- og petroleumsingeniørene finnes i service-, engineering- og konsulentselskaper som har spesialisert sin virksomhet inn mot oppdrag for olje- og energiindustrien. De fleste selskaper som har tilknytning til olje- og energiindustrien er internasjonale og det kan være anledning til å eksponere seg mot et internasjonalt arbeidsmarked etter endt utdanning. I og med at mange olje- og energiselskaper er i ferd med å diversifisere sin virksomhet, så vil studentene fra dette studiet være mer robuste i forhold til jobbmuligheter enn tidligere. 

En bachelor i energi- og petroleumsteknologi kvalifiserer for flere masterstudier ved UiS, avhengig av hvilke valgemner man tar. Blant annet kan masterstudier i Petroleumsteknologi, Computational Engineering, Industriell teknologi og driftsledelse og Industriell økonomi være aktuelle.  

Framtidens yrker: Energi-ingeniør
AlumniPORTRETT

Fikk midt i blinken-jobb i Equinor

– Jeg jobber med anskaffelser og logistikk i Supply Chain Management i Equinor. Med bachelor i petroleumsteknologi og master i industriell økonomi er denne jobben midt i blinken, og jeg får bruk for hele studiet i min arbeidshverdag, sier Marianne Pedersen.

Hvorfor valgte du å studere petroleumsteknologi og industriell økonomi ved UiS?

Jeg har alltid likt realfag og trivdes med både matte, geofag, fysikk og kjemi på videregående. Jeg hadde en mattelærer som anbefalte meg petroleumsfag da det er en krysning mellom mange av realfagene. Deretter tenke jeg at den beste plassen å studere til å bli petroleumsingeniør må jo være olje- og energihovedstaden Stavanger!

I løpet av studietiden skjønte jeg at jeg ikke hadde lyst å jobbe rent teknisk. En master i industriell økonomi virket som den perfekte kombinasjonen mellom det tekniske og det kommersielle, og jeg har aldri angret på at jeg valgte denne masteren.

Hva husker du best fra studietiden ved UiS?

Det er umulig å trekke frem én ting, men miljøet på industriell økonomi er unikt. Jeg ønsker å trekke frem studieturen til Vietnam i femteklasse, lange dager på Indøksbrakka med masterskriving og eksamensjobbing, x-antall fadderuker, vervet i linjeforeningen og ikke minst studieopphold på Svalbard.

Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet?

Jeg jobber nå i Supply Chain Management i Equinor. Det betyr at jeg jobber med anskaffelser og logistikk. Selv om selskapet satser stort på ny energi er mye av det selskapet holder på med olje- og gassrelatert. Med bachelor i petroleumsteknologi og master industriell økonomi med spesialisering i kontrakt er denne jobben midt i blinken, og jeg får bruk for hele studiet i min arbeidshverdag. Selv om jeg ikke jobber teknisk som petroleumsingeniør har jeg virkelig bruk for min grunnleggende forståelse av petroleumsbransjen.

Hva liker du best med jobben din?

Equinor satser veldig på oss nyutdannede og ønsker å gi oss en best mulig utvikling i løpet av graduate-perioden. Vi får være med på masse spennende prosjekter og får virkelig innblikk i selskapets satsning på lave karbonutslipp og digitalisering. Det er mye spennende som skjer i selskapet og jeg er veldig glad for at jeg får ta del i dette.

Miljøet blant kollegaer er også en ting jeg vil trekke frem. Spesielt er det et godt samhold mellom graduatene i Equinor. Vi spiser lunsj sammen hver fredag og finner på ting på kvelder og i helger. I tillegg er det massevis av idretter og aktiviteter i regi av selskapet. Bedriftsidrettslaget har alle idretter du kan tenke deg. Jeg er for eksempel med på damefotballaget, det er veldig kjekt.

Hva er dine tre beste råd til dagens studenter?

Mitt første råd er å senke skuldrene og nyte studenttilværelsen, ting ordner seg alltid til slutt. Deretter vil jeg anbefale alle å være engasjert og ta del i linjeforeninger og studentorganisasjoner. Det har gitt meg mye og er erfaring jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet. Mitt siste råd må være å prøve å skaffe seg relevant deltidsjobb eller sommerjobb. Dette er noe som vil komme godt med når man til slutt skal søke fast jobb. 

Intervju med Marianne Pedersen er skrevet av: Martin Evensen

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

Læringsutbytte 

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - energi- og petroleumsteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

  • K1: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om hele utvinningsprosessen for olje og gass, herunder boring, petroleumsproduksjon og prosessteknikk, samt om teknologibasen for energiproduksjon generelt.
  • K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag, og kunnskap om hvordan disse danner basisen for, og kan integreres i energi- og petroleumsteknologi.
  • K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innen eget fagfelt.
  • K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter 

  • F1: Kandidaten kan anvende både grunnleggende og ny kunnskap for å formulere, planlegge og løse energi- og petroleumsrelaterte problemstillinger på en velbegrunnet og systematisk måte. F2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
  • F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy for målrettet arbeid.
  • F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
  • F5: Kandidaten kan finne, vurdere, og utnytte informasjon og fagstoff på en kritisk måte, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

Generell kompetanse 

  • G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
  • G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning.

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Hvordan søke?

Kontakt
Opptakskontoret

E-post: opptak@uis.no Telefon: 51 83 10 52 Besøksadresse 1. etasje, Arne Rettedals hus

Åpningstider

Mandag til fredag Kl. 09:00-11:30 og kl. 12:00-15:00

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

  • Valgemner eller utveksling 5. semester - 30 studiepoeng

    • Emner ved UiS 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • Geotermiske energisystemer

          Tredje år, semester 5

          Geotermiske energisystemer (ENP130)

          Studiepoeng: 10

        • Energisystemteknikk

          Tredje år, semester 5

          Energisystemteknikk (ENP150)

          Studiepoeng: 10

        • Reologi av væsker

          Tredje år, semester 5

          Reologi av væsker (ENP160)

          Studiepoeng: 10

        • Praksis i energi- og petroleumsteknologi

          Tredje år, semester 5

          Praksis i energi- og petroleumsteknologi (ENP300)

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 5. semester

        • Matematisk og numerisk modellering av batteri

          Tredje år, semester 5

          Matematisk og numerisk modellering av batteri (ENE210)

          Studiepoeng: 5

        • Teknisk modellering

          Tredje år, semester 5

          Teknisk modellering (MOD300)

          Studiepoeng: 10

        • Elementmetoder, grunnkurs

          Tredje år, semester 5

          Elementmetoder, grunnkurs (MSK250)

          Studiepoeng: 10

        • Bærekraft og grønn omstilling

          Tredje år, semester 5

          Bærekraft og grønn omstilling (SV100)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Opplegg for utvekslingen 

I 5. semester på bachelorprogrammet i energi- og petroleumsteknologi er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet. 

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt. 

 

Flere muligheter  

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. 

Finn ut mer.  

 

Kontaktperson  

 

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Anita Malde Rasmussen 

 

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon 

Utveksling

  • Alle land

    Colorado School of Mines

    Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    The University of Western Australia

    University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.

    University of Houston

    Houston ligger i den amerikanske delstaten Texas, og er kjent som verdens energihovedstad. Byen er også et finans- og oljesentrum i USA.

    University of Leoben

    I Leoben er det gode muligheter for å kombinerer studier, fjellturer og kultur!

    University of North Dakota

    University of North Dakota er et offentlig forskningsuniversitet med historie tilbake til 1883. Universitetet er kjent for sin forskning innen luftfart, helsefag, ernæring, energi og miljø og ingeniørfag. I tillegg får du ekte nordamerikansk campus-stemning.

  • Australia

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    The University of Western Australia

    University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.

  • USA

    Colorado School of Mines

    Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.

    University of Houston

    Houston ligger i den amerikanske delstaten Texas, og er kjent som verdens energihovedstad. Byen er også et finans- og oljesentrum i USA.

    University of North Dakota

    University of North Dakota er et offentlig forskningsuniversitet med historie tilbake til 1883. Universitetet er kjent for sin forskning innen luftfart, helsefag, ernæring, energi og miljø og ingeniørfag. I tillegg får du ekte nordamerikansk campus-stemning.

  • Østerrike

    University of Leoben

    I Leoben er det gode muligheter for å kombinerer studier, fjellturer og kultur!

Praksis

Du kan velge praksis som en del av utdanningen din. Dette gir deg praktisk erfaring og mulighet til å fordype deg i utvalgte problemstillinger. Du kan for eksempel ha praksis i en teknologibedrift, ved et forskningsinstitutt eller som en del av et større prosjektarbeid ved UiS. Praksis kan også skje i regi av et godkjent studentprosjekt ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Du må selv finne en arbeidsplass eller et prosjekt. Praksis i et studentprosjekt må avtales med instituttets faglig ansvarlige for det aktuelle studentprosjektet.

Sammen med arbeidsplassen og faglærer utarbeider dere en avtale/kontrakt og plan for hvordan praksisarbeidet skal gjennomføres og hvordan veiledningen av studenten skal skje. Evalueringen vil skje på grunnlag av en kritisk reflekterende rapport som du skriver, samt en presentasjon. Rapporten skal inneholder en drøfting av en nærmere spesifisert problemstilling knyttet til virksomhetens praksis, en refleksjon av eget bidrag til arbeidsstedets virksomhet, samt dokumentasjon på utført arbeid og attesterte timelister.

Les mer om praksis i energi- og petroleumsteknologi (ENP300) her.

Spørsmål og svar

Her har vi samlet noen av vanligste spørsmålene vi får om å studere energi- og petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger.

spørsmål og svar SOS

Kan studie kombineres med jobb/deltid muligheter?

Ja det er mulig å kombinere studiet med jobb, men da er det vanlig å ta studiet på deltid over 4 eller 5 år. Det er mulig å få satt opp individuell utdanningsplan, dette gjørs ofte dersom studiet tas over 5 år.

Hva kan jeg bli/ jobber kan jeg få etter endt utdanning?

Bachelorstudiet i energi- og petroleumsteknologi utdanner ingeniører til et vidt spekter av jobber i all industrivirksomhet. Det er primært rettet mot aktiviteter knyttet til olje og gass, men også mot bedrifter som jobber med teknologier som muliggjør fornybare energiformer og lagring av CO2.

De fleste jobbene for energi- og petroleumsingeniørene finnes i serviceselskaper, ingeniørfirma (Engineering) og konsulentselskaper som har spesialisert sin virksomhet inn mot oppdrag for olje- og energiindustrien, men det er også muligheter for jobber innen olje- og energiselskaper og hos operatørselskapene.

De fleste selskaper som har tilknytning til olje- og energiindustrien er internasjonale og det kan være anledning til å eksponere seg mot et internasjonalt arbeidsmarked etter endt utdanning. I og med at mange selskaper er i ferd med å diversifisere sin portefølje bort fra ren olje og gass, så vil studentene fra dette studiet være mer robuste i forhold til jobbmuligheter enn før.

En bachelor i energi- og petroleumsteknologi åpner for flere masterstudier avhengig av hvilke valgfag man har tatt. På denne siden finner du en oversikt over hvilke studieprogram som kan være aktuelle etter fullført bachelorgrad.

Er det obligatorisk oppmøte i løpet av studie?

En del av emnene i studiet har obligatorisk oppmøte som eks. laboratorium og lignende. Dette skal fremkomme av den enkelte emnebeskrivelsen.

Se presentasjon om Energi og petroleumsteknologi fra Åpen dag 2021.
Bli med på UiS-omvisning!

Kontakt:

seniorkonsulent
51831704
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Instituttleder
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for energi- og petroleumsteknologi

Du er kanskje også interessert i:

Livet som student i Stavanger: