Hopp til hovedinnhold

Lektorutdanning for trinn 8–13

Har du lyst til å arbeide med mennesker? Er du i tillegg samfunnsengasjert og har evnen til å formidle og kommunisere? Da bør du søke lektorutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Etter studiet får du tittelen lektor, og du er kvalifisert til å undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole.

Publisert: Endret:
Faktaboks
Varighet

5 år / 10 semestre

Antall studieplasser

72

Studiepoeng

300

Poenggrense

2021: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass

Søknadsfrist

20. april kl. 14.00 via Samordna opptak

Ved Universitetet i Stavanger kan du velge å ta en lektorutdanning for trinn 8.-13 eller en lektorutdanning i realfag for 8.-13. trinn. Lektorutdanning for trinn 8-13 er et femårig studium som gir deg en kombinasjon av faglig fordypning, kunnskap om læring og praktisk erfaring med å undervise.

I løpet av studiet får du kompetanse til å undervise i to fag på ungdomstrinnet i grunnskolen og på videregående skole. Fag 1 er fordypningsfaget du tar master i. Du kan velge mellom historie, nordisk og engelsk. Fag 2 utgjør en årsenhet, og her kan du velge mellom historie, nordisk, engelsk, matematikk, religion, naturfag og idrett. For å kunne ta matematikk eller naturfag må søker dekke realfagskravene. Dersom du velger historie som fag 1 kan du velge mellom nordisk, engelsk eller matematikk som fag 2.

Du vil lære å planlegge og gjennomføre undervisning i henhold til de nasjonale læreplanene. Du vil få det pedagogiske grunnlaget du trenger for å møte utfordringer i dagens skole og for å reflektere over egen undervisningspraksis.

Du er kanskje også interessert i:

Hva kan du bli?

Etter dette studiet får du tittelen lektor, og du er kvalifisert for å undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Mastergraden er på et akademisk nivå som kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudier.

Opptakskrav

Det er kav om generell studiekompetanse. Det er to alternative måter å dekke opptakskravet på.

Les mer om generell studiekompetanse

Du må enten dokumentere:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
  • minst 35 skolepoeng.

eller

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
  • minst 40 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Dersom du skal skal søke Lektor i realfag er det i tillegg til generell studiekompentanse krav om:

Matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og ett av følgende krav: matematikk R2 eller fysikk 1 og 2 eller kjemi 1 og 2 eller biologi 1 og 2 eller informasjonsteknologi 1 og 2 eller geofag 1 og 2 eller teknologi og forskningslære 1 og 2. 

Det er krav om politiattest og plikt til tuberkuloseundersøkelse.

Dette studiet har krav om politiattest. Politiattest søkes gjennom Studentweb etter du har takket ja til studieplass og fått studierett på studieprogrammet. Følg instruksjonene i Studentweb.

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist:20. april kl. 14.00 (kun i 2022 - 15. april er vanlig frist).

Kontakt

Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt opptak@uis.no

Framtidens yrke
Spillpedagog

Spill kan fungere som en type læring hvis du tilrettelegger for det, hvis du har litt kreativitet og oppfinnsomhet som lærer. Skal man bruke spill i undervisningen er det akkurat som med litteratur: du må ha lest boken og være litt glad i boken. Sånn bør det være med spill også. Du må kjenne spillet så inngående at du kan tilrettelegge for det i en undervisningssituasjon. Mange vil kanskje spørre hvorfor dette skal ha noe med skole og utdanning å gjøre. Til det er det å si at en skal ta på alvor den kulturen som fins der ute blant de unge nå. Lær mer om spillpedagogikk!

Didaktisk Digitalt Verksted

Bli med inn i framtidens klasserom

spørsmål og svar SOS
OFTE STILTE SPØRSMÅL

Spørsmål og svar

Her har vi samlet en del ting vi ofte får spørsmål om vedrørende lektorutdanningen for 8.-13. trinn.

Det varierer. På mange av grunnemnene (de første emnene du tar er det ikke mye obligatorisk undervisning, men det er noe obligatorisk oppmøte på bachelor- og masterplan. Obligatorisk frammøte vil komme fram i emnebeskrivelsen.

På hvert emne er det opptil seks undervisningstimer i uka.

Du kan få godkjent inntil 60 studiepoeng.

Lærere i Norge får ei lønn som det går an å leve av. Du starter på minst 532 800 kroner.

Lønnen til lærere bestemmes av flere faktorer, men den viktigste er hvilken utdannelse læreren har. Lengden på lærerutdanningen, og dermed lønna, har gått opp de siste årene.

Lektor 8-13 er en femårig mastergrad, og når du er ferdig får du tittelen lektor. Lønnskalkulatoren til KS viser at en nyutdannet lektor hadde en minstelønn på 532 800 kroner i 2021.

Oslo er et eget lønnsområde, så der gjelder det andre regler.  Begynnerlønnen for en nyutdannet lektor der var 541 500 kroner i 2021.

Grunnskolelærer for 5.-10 trinn gir deg rett til å undervise i skolen på 5.- 10. trinn, altså mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det er en femårig utdanning som gir deg mastergrad og tittel lektor. I 5.-10. trinn blir det lagt vekt på grunnleggende ferdigheter, prøvesystem, klasseledelse og vurdering av elevers læring.

Du kan også bli lektor ved å ta lektorutdanningen for 8.-13. trinn. Med denne lektorutdanningen kan du undervise i ungdomsskolen og på videregående. Du får kompetanse til å undervise i to fag på skolen.

Her kan du lese mer om de forskjellen på de ulike lærerutdanningene som tilbys ved UiS.

Ja. Hvis du fullfører lektorutdanning trinn 8-13, og jobber som lærer i minst tre år, kan du få slettet 51 000 kroner av studielånet ditt.

Betingelsene at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.

Det finnes særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms og for lærere i Nord-Norge, og for lektorer med utdanning i realfag og fremmedspråk. Det fine er at de forskjellige ordningene kan kombineres! Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg.

Studenter kan innvilges permisjon i inntil to år.

Den finner du i en lenke til Leganto i emnebeskrivelsen (som du finner under «Studieplan og emner»)

Mannlig lektorstudent forklarer noe for en elev i praksis

Praksis

Som lektorstudent skal du ut i praksis på både ungdomsskoler og videregående skole.

Praksisopplæringen er en integrert del av studiet. I løpet av studietiden skal du ha ulike typer praksis, med økende ansvar for å gjennomføre selvstendig undervisning. Du lærer å knytte teori og praksis sammen og gjør deg egne erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner. Dette skjer under veiledning av en erfaren lærer på praksisskolen.

All praksis er obligatorisk. Som student ved lektorutdanningen ved UiS vil du bli utplassert ved en av våre praksisskoler på Nord-Jæren og omegn. Praksisutplasseringen gjøres på bakgrunn av skolenes veiledningskapasitet og studentenes fagkombinasjon. 

Her finner du mer informasjon om praksis i lærerutdanningene generelt, og praksis for lektorutdanningen spesielt.

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utveksling
  • Alle land

Studentliv i Stavanger

Som student ved Universitetet i Stavanger er mulighetene dine endeløse!

En god lærer er avgjørende i et kunnskapssamfunn. En engasjerende lærer skaper også iver etter å lære mer.

Lurer du på noe?

Rådgiver
51833512
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Fakultetsadministrasjonen UH

Administrasjon IKS
Nyutdannede lektorer kan få slettet studielån

Du kan få slettet studielån dersom du utdanner deg til lektor, og jobber tre år i skolen etter studiene.

Det finnes også særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms, for lærere i Nord-Norge og for deg som tar lærerutdanning innen realfag eller fremmedspråk.

Det fine er at de forskjellige ordningene kan kombineres!

Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg.

Linjeforeninger

Du er kanskje også interessert i dette:

Hushjørne med Ullandhaugtårnet i bakgrunnen

Fagmiljøet ved Institutt for kultur-og språkvitenskap

Lektor 8-13 er knyttet til Institutt for kultur- og språkvitskap (IKS). Der arbeider de ansatte med undervisning, forskning og formidling innen religion, kultur, språk, litteratur, historie og pedagogikk. Siden lektorutdanningen gir deg undervisningskompetanse i flere fag, vil du som student oppleve at du kommer i kontakt med ulike fagmiljø ved instituttet i løpet av studietiden din ved UiS.

Nordisk

Fra runer til rap – fra papir til podkast! Vi lever i en tekstuell verden, og den er rik! Dessuten blir den stadig rikere, ikke minst på grunn av teknologiske endringer. Studiet av nordisk språk og litteratur tar opp mangfoldige og multimodale tekstkulturer både i fortid og nåtid. To eksempler: Jan Kristian Hognestad forsker på talespråk, men lurer også på det språklige uttrykket i rap. Ingrid Nielsen er litteraturforsker, men ser også i vid sammenheng på naturfremstillinger fra Håvamål til Greta Thunberg. Begge ser på språk og litteratur som levende prosesser som påvirker vår relasjon til verden. Og vårt arbeidsmateriale gjenspeiler ikke bare verden, men former den.

Religion, kultur og samfunn

Religion er innvevd i politikk, utdanning, kunst – i hele kulturen. Fagmiljøet religionsvitenskap har forsknings- og undervisningskompetanse som dekker mangfold og indre variasjoner i de største verdensreligionene, samt nyreligiøsitet og samtidsreligion. I tillegg inngår samfunnsnyttig forskning om religion knyttet til skole, kjønn, menneskerettigheter, politikk, populærkultur og grønt medborgerskap. Fagmiljøet kan også skilte med UNESCO-professor Geir Skeie innenfor temaet religiøst mangfold. Forskningsbidrag i senere tid innbefatter så forskjellige tema som nåtidens vikinginteresse, feminisme i islam, katolsk ungdomskultur og hinduismen og klimaendringer. Faggruppen av stipendiater- og postdok forskere deltar aktivt i et internasjonalt og spennende fagfellesskap. 

Engelsk

Det engelske fagmiljøet er et av de mest varierte og dynamiske ved UiS. Undervisningen er drevet av forskningsinteressene til akademikere som publiserer på internasjonalt nivå, og med en kompetanse som dekker et bredt spekter av interesser i enkeltstående – men sammenknyttede – grener av litteratur, språk og didaktikk. Ekspertisen innen litteraturfeltet inkluderer forskning på en rekke ulike epoker som inkluderer renessanse, modernisme og postmodernisme i britisk og amerikansk litteratur, litterære økologier, samt kjønnsstudier. Innenfor språkfeltet er forskningsarbeidet særlig konsentrert rundt gammelengelsk og mellomengelsk, særlig gjennom arbeidet til professor Merja Riitta Stenroos, som publiserer på skrivesystemer og stavemåter. Innen denne fagdisiplinen finner vi også professor Oliver Traxel, hvis forskning konsentrerer seg om moderne og delvis tverrfaglige felt, gjennom for eksempel studier av verkene til forfatter JRR Tolkien. Andre fokusområder i det engelske fagmiljøet er sosiolingvistikk og didaktikk, sistnevnte med særlig oppmerksomhet på de ulike problemstillingene som ligger til grunn for språkundervisning i klasserommet. Seksjonen kan også skilte med et knutepunkt for akademikere, ledet av professor Janne Stigen Drangsholt, som i tillegg til forskning publiserer skjønnlitterære bøker. Samlet sett legger forskerne og lærerne i avdelingen stor vekt på å delta i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk, og fortsetter å være i forkant av dagens forskning innen humaniora.

Historie

Historiemiljøet ved UiS er sammensatt. Vi ser ikke bare historie som noe som har skjedd i fortiden, men noe som gjør det mulig for oss i dag å definere hvem vi er som enkeltindivider og grupper, og forstå og orientere oss i vår egen samtid. Vi fødes inn i historier om suksesser og nederlag og vi selv bruker historie for å utdanne og påvirke andre. Vi undersøker dette gjennom begreper som historiebevissthet, historisk tenkning, historisk literacy, historiebruk, historiekultur, kollektive og kulturelle minner.

Et tverrfaglg, internasjonalt prosjekt som blant annet historikerne er med, handler om kritisk tenkning, i lag med Jærskulen. Hvordan står det til med kritisk tekstforståelse og selvstendig refleksjon hos elevene, som også er svært viktig både for å lykkes i skolefagene og for å kunne være aktive samfunnsborgere og utvikle en demokratisk og kritisk kompetanse?

Miljøhumaniora

Miljøhumaniora er et samlebegrep for forskning og undervisning om klima og miljø som er historisk, kulturelt og filosofisk fundert, og ofte inngår i tverrfaglige felleskap. Sentralt står dialog, formidling og debatt rundt store endringer i klima og miljø på tvers av faglige skillelinjer innen både humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Dette er et felt i vekst i Norge og en erkjennelse av at naturvitenskapen alene kan ikke løse klimakrisen.

Ved UiS er The Greenhouse et samlingspunkt, som et miljøhumanistisk forskningsinitiativ. Det støtter en voksende skare av akademikere som bruker historie, litteratur, media, religion, filosofi og kunst for å forstå hvordan mennesker forholder seg til natur og miljø. Forskningsprosjektene våre ser blant annet på museer som historiefortellere. Hvordan kan vi formidle meningsfulle fortellinger om forholdet mellom menneske og natur i en raskt skiftende verden? Hvordan snakker vi om utryddede arter? Hvordan man vi oppmuntre folk til å være mer miljøbevisste gjennom engasjement med grasrotforskning? Vi kartlegger hvordan og forklarer hvorfor aktuelle bekymringer om bærekraft, identitet og statsborgerskap fører til økende kulturell og åndelig etterspørsel etter vikingene og den norrøne fortiden.