Miljøteknologi - master 2 år

Masterprogrammet i miljøteknologi fokuserer på bærekraftig og fornuftig bruk av miljøet.

Published Endret
Fakta
Varighet

2 år/ 4 semestre

Antall studieplasser

15 for lokale søkere og 10 for internasjonale søkere Laboratorier Her finner du informasjon om våre laboratorier

Studiepoeng

120

Undervisningsspråk

Engelsk

Studiestart

August hvert år

Følg UiS-student Helene Nes i laben og på surfetur!
mikrobiologi labprøve

Masterutdannelsen i miljøteknologi tar for seg konkrete problemstillinger i akvatisk miljø og tiltak som kan gjøres for å redusere skadevirkningene av menneskelig aktivitet.

Studiet er tilrettelagt for internasjonale studenter, og undervisningen er på engelsk. Information in English.

Studiet kan kvalifisere deg til doktorgradsstudier.

Spesialiseringer

Du spesialiserer deg innen enten Offshore Environmental Technology eller Water Science and Technology. Begge spesialiseringene er basert på kurs sammensatt av obligatoriske og valgfrie fag.

Velger du en spesialisering innen Water Science and Technology (vannvitenskap), vil du lære mer om akvatisk kjemi og økologi samt teknologier for behandling av vann og avløpsvann.

Du vil få en grunnleggende basis i naturvitenskap og forskning. Du vil lære mer om akvatiske prosesser og mekanismer som er avgjørende for forståelsen av naturlige vannmiljø og vår bruk av disse. I tillegg vil du lære mer om miljø-bioteknologi og vannbehandling.

Velger du spesialiseringen i Offshore Environmental Engineering studerer du miljøaspekter ved olje- og gassutvinning, produksjonsteknologi og miljøforvaltning. Dette passer for deg som er interessert i tekniske og administrative metoder for miljøforvaltning i offshore-industrien. Med offshore-spesialiseringen får du et forsprang om du ønsker å arbeide i olje- og gassindustrien eller i en offshore relatert bedrift.

Tidligere student fortellerJobber som miljørådgiver i oljeindustrien

Du er kanskje også interessert i:

Hva kan du bli?

Ved fullført masterstudiet blir kandidaten kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning i offentlig og privat sektor. Våre kandidater jobber ved forskningsinstitusjoner, innen offentlig og/eller industriell miljøforvaltning eller som tekniske konsulent og miljørådgiver i industribedrifter.

Kandidater kan også kvalifisere til relevante PhD stillinger ved UiS, andre universiteter i Norge eller utlandet.

Møt våre studenter

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i miljøteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • K1: Kandidaten har videregående kunnskaper om vannkjemi og mikrobiell økologi i akvatiske system.
  • K2: Kandidaten har bred kunnskap innen sentrale prosesser for utslipp, omdanning og transport av viktige kjemiske komponenter avgjørende for vannkvalitet i fersk og sjøvannsresipienter.
  • K3: Kandidaten har kunnskap om karakterisering av vannkvalitet og akvatisk prosessanalyse basert på kontinuitetsprinsipper og biogeokjemisk omdanning.
  • K4: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen miljøingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • K5: Kandidater i WST har detaljert kunnskap om teknologi for rensing av drikkevann, kommunalt avløpsvann og industrielt prosessvann.
  • K6: Kandidater i OET har oversiktskunnskaper om miljøaspekter ved leting, utbygging, drift og nedbygging av offshore installasjoner.
  • K7: Kandidater i OET har videregående kunnskap om kriterier for miljørisikoanalyse, nøkkelparametre for vurdering av effekter i akvatiske økosystem, herunder sentrale prosesser som påvirker økoeffekter og omdanning av disse

Ferdigheter

  • F1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse akvatisk økologiske problemstillinger, foreslå tiltak ut fra helhetlig økologisk årsaksanalyse og analysere og kvalitetssikre feltdata.
  • F2: Kandidaten kan anvende feltutstyr for limnologisk og hydrauliske målinger samt foreta prøvetakning fra akvatiske sediment og vannmasser. Videre kan kandidatene foreta laboratorietester for design og analyse av rensetekniske enhetsprosesser.
  • F3: Kandidaten kan arbeide i vannkjemiske og økotoksikologiske laboratorier, og behersker metoder innen vannkjemisk karakterisering og toksisitet analyse. Videre kan kandidaten dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
  • F4: Kandidater i WST kan karakterisere avløpsvannkomponenter, utføre labtester og anvende avanserte masse- og energibalanse baserte analyser av rensetekniske prosesser, herunder design og operasjonell analyse.
  • F5: Kandidater i WST kan benytte datasimuleringsverktøy for simulering og systemidentifikasjon av akvatiske prosesser, inkludert rensetekniske system.
  • F6: Kandidater i OET kjenner til og kan anvende nøkkelparametere for miljørisikoanalyse, og benytte miljørisikoverktøy på problemstillinger innen olje og gassindustrien.

Generell kompetanse

  • G1: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
  • G2: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser av økologisk belastning i akvatiske miljø og kompetanse til å sette disse i et etisk- og livsløpsperspektiv.
  • G3: Kandidaten kan formidle videregående ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på engelsk, og kan bidra til å synliggjøre miljøteknologiens betydning og konsekvenser.
  • G4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Opptakskrav

Gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag med minimum 15 studiepoeng i kjemi og grunnleggende kunnskap i biologi. Annen teknisk-naturvitenskapelig bachelorgrad, med minimum 15 studiepoeng i kjemi og grunnleggende kunnskap i biologi, kan også kvalifisere til oppta Søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk.
Da flere emner inneholder integrert kjemi skal det gjøres en individuell, faglig vurdering av søkere til dette studieprogrammet.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i miljøteknologi er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.

Utfyllende regler for opptak

Hvordan søke?

Søknadsfrister

og annen informasjon om søking

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Vannkjemi

      Første år, semester 1

      Vannkjemi (MLJ500)

      Studiepoeng: 10

    • Naturlige vannsystemer

      Første år, semester 1

      Naturlige vannsystemer (MLJ510)

      Studiepoeng: 10

    • Miljømikrobiologi

      Første år, semester 1

      Miljømikrobiologi (MLJ520)

      Studiepoeng: 5

    • Miljøprosess analyse

      Første år, semester 1

      Miljøprosess analyse (MLJ530)

      Studiepoeng: 5

    • Vann- og avløpsvannsrensing

      Første år, semester 2

      Vann- og avløpsvannsrensing (MLJ610)

      Studiepoeng: 10

    • Environmental Engineering Process Lab

      Første år, semester 2

      Environmental Engineering Process Lab (MLJ615)

      Studiepoeng: 5

    • Separasjon- og rensingsteknologi

      Første år, semester 2

      Separasjon- og rensingsteknologi (MLJ630)

      Studiepoeng: 5

    • Masteroppgave i Environmental Technology

      Første år, semester 2

      Masteroppgave i Environmental Technology (MLJMAS)

      Studiepoeng: 30

  • Valg av spesialisering

    • Spesialisering Offshore Environmental Technology

      • Anbefalte valgemner 2. semester

        • Miljøbioteknologi

          Første år, semester 2

          Miljøbioteknologi (MLJ640)

          Studiepoeng: 10

        • Business development and innovation: The firm perspective

          Første år, semester 2

          Business development and innovation: The firm perspective (MSB416)

          Studiepoeng: 10

        • Beregningsassistert fluiddynamikk (CFD)

          Første år, semester 2

          Beregningsassistert fluiddynamikk (CFD) (MSK600)

          Studiepoeng: 5

        • Drift og vedlikeholdsstyring

          Første år, semester 2

          Drift og vedlikeholdsstyring (OFF510)

          Studiepoeng: 5

      • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Anbefalte valgemner 3. semester

            • Oljefelt produksjonskjemi

              Andre år, semester 3

              Oljefelt produksjonskjemi (MLJ560)

              Studiepoeng: 10

            • Akvatisk økotoksikologi

              Andre år, semester 3

              Akvatisk økotoksikologi (MLJ650)

              Studiepoeng: 10

            • Bærekraftig ressursgjenvinning

              Andre år, semester 3

              Bærekraftig ressursgjenvinning (MLJ660)

              Studiepoeng: 10

            • Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap

              Andre år, semester 3

              Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap (RIS505)

              Studiepoeng: 10

          • Andre valgemner 3. semester

            • Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter

              Andre år, semester 3

              Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter (GEO620)

              Studiepoeng: 10

            • Instrumentell analyse

              Andre år, semester 3

              Instrumentell analyse (MLJ540)

              Studiepoeng: 10

            • Bioprosessmodellering

              Andre år, semester 3

              Bioprosessmodellering (MLJ680)

              Studiepoeng: 5

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering (MOD510)

              Studiepoeng: 10

            • Knowledge-based Entrepreneurship

              Andre år, semester 3

              Knowledge-based Entrepreneurship (MSB415)

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

    • Spesialisering Water Science and Technology

      • Obligatorisk emne

      • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Anbefalte valgemner 3. semester

          • Andre valgemner 3. semester

            • Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter

              Andre år, semester 3

              Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter (GEO620)

              Studiepoeng: 10

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering (MOD510)

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Opplegg for utvekslingen

3. semester på masterprogrammet i miljøteknologi er tilrettelagt for utveksling:

  • For spesialisering i Offshore Environmental Technology har semesteret 10 studiepoeng valgemner og 20 studiepoeng obligatoriske emner.
  • For spesialisering i Water Science and Technology har semesteret 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner.

Studenter som reiser på utveksling i fritas obligatoriske fag i 3. semesteret. I utlandet må du velge fag som gir fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt og velge kurs etter dette.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer : https://www.uis.no/nb/nettverk-og-avtaler-utveksling.

Kontaktperson

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Hege Bakken, studiekoordinator ved IKBM.

Faglig anbefalte læresteder

  • Aalborg Universitet, Danmark
  • Lunds Universitety, Sverige
  • University of Wageningen, Nederland
  • UniLaSalle Beauvais, Frankrike
  • San Diego State University, USA
  • Estonian University of Life Sciences, Estonia

Utveksling

  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

    Wageningen University & Research

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Estland

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

  • Frankrike

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

  • Nederland

    Wageningen University & Research

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Sverige

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Kontakt oss:

Førstekonsulent
51831111
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Førsteamanuensis
51831541
Kjølv Egelands bygning
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi

Du er kanskje også interessert i:

Biologisk kjemi

Master 2 år

Livet som student i Stavanger:

Vårt fagmiljø

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi (IKBM) fokuserer på natur- og livsvitskapleg forsking, innovasjon og utdanning.

Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi er ein del av Det teknisk-naturvitskaplege fakultet.

Instituttet har tre hovudoppdrag: forsking, innovasjon og utdanning.

Forsking ved instituttet blir fordelt på eit vidt spekter av fagområde frå syntetisk kjemi til molekylærbiologi. Instituttet sitt mål er å vere ein partner i regional, nasjonal og internasjonal forsking, og vi har fasilitetar med topp moderne utstyr for tverrfaglege forskingssamarbeid.

Innovasjon er ein nøkkel i tekniske fag. Ved instituttet strever vi mot nye måtar å tenkje på, utvikling av nye metodar og halde oss oppdatert på aktuell forsking innan interessefelta våre.

Utdanning representerer hjørnesteinen i samfunnet. I forsking og i livet er vankunne ikkje ein dyd. Instituttet har som mål å gi fyrsteklasses utdanning frå grunnfag til forskarutdanning. Vi er også involverte i offentlege aktivitetar for forskingsformidling, der vi informerer ålmenta om forskings og- utdanningsområda våre.

Nytt fra instituttet

Kan blåbær forebygge demens?

Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ve...

Ny forskning kan forlenge livet til kreftpasienter

Professor Oddmund Nordgård ved UiS og Stavanger universitetssjukehus har undersøkt blodet til pasienter med kreft i buks...

Studenter testet ny eksamensform

Fire intensive eksamensøkter i stedet for én stor slutteksamen har gitt gode resultater i biokjemiklassen til postdoktor...

Kartlegging av miljøfarer på havbunnen

Steinar Sanni er med i et nytt prosjekt som skal undersøke mulige miljøfarer og -risiko ved utvinning av marine minerale...

Skal finne løsninger for pasienter med kroniske tarmsykdommer

Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) har fått støtte til et nytt forskningsprosjekt o...

Bryter ned kjemikalier og antibiotika raskere med lys

Bakterier som er resistent mot antibiotika er beregnet å ta livet av 10 millioner mennesker innen 2050. UiS-forskere vil...

Janssen vant SUS' forskningspris

Professor i biomedisin, Emiel Janssen, er kåret til beste forsker ved Stavanger universitetssjukehus.

Hva betyr tarmbakterier for helsen din?

Kan bakteriene i tarmen gi oss bedre kreftbehandling? Dette er ett av de viktigste spørsmålene i et nytt forskningssamar...

Ei helse, ei verd

Korleis kan vi oppnå betre helse for menneske, dyr og miljøet? Det er utfordringa studentar og forskarar skal jobbe med ...

Miljørådgiver i oljeindustrien

– Jeg ønsker å være med på å gjøre bransjen mer miljøvennlig, sier tidligere UiS-student Christina Rødne. Hun er utdanne...

Viktig funn om DNA-skader

En forskergruppe basert på UiS kaster nytt lys på hvordan enzymer i kroppen forsøker å forhindre mutasjoner som kan gi k...

Ph.d. - program i Kjemi og biovitenskap

Kjemi og biovitenskap er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS. Studieretninge...

Kropp, droner og purpursnegler på Science Camp

Søstrene Olivia (16) og Runa Djuve (14) har eksperimentert med is, grisekropper, jernalderkjemi og droner på sommerens S...

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi (IKBM) fokuserer på natur- og livsvitskapleg forsking, innovasjon og u...

Har analysert mynter fra vikingtiden

Mats og Ingrid har analysert mynter fra vikingtiden som en del av bacheloroppgaven i kjemi. Oppgavene er et samarbeid me...

Professor-idé ble innovasjon for industrien

For sju år siden ble professor Malcolm Kellands forskning til spin-off-bedriften Eco Inhibitors. I 2019 ble selskapet so...

Hvorfor blir fisken skadet av oljesøl?

En gruppe kjemistudenter ved Universitetet i Stavanger jobber med å finne ut hvilke stoffer fra oljesøl som er mest gift...