Me er opptekne av alle typar tekst – frå reklametekster til romanar, frå runeinnskrifter til SMS. I masterstudiet ved Universitetet i Stavanger studerer me tekst- og språkvitskap ut frå mange ulike synsvinklar og tilnærmingsmåtar.
2 år / 4 semester
120
Norsk
10

Om studiet
Vil du fordjupa deg i språk og litteratur? Vil du forstå meir av korleis du kan beskriva og forklåra språklege uttrykk? Ynskjer du ei djupare innsikt i korleis språk og litteratur skaper kunnskap, opplevingar, estetisk nyting, refleksjon og sannkjenning?
Masterstudiet i nordisk og lesevitskap gjev deg omfattande kunnskap om språk og tekst, og du får høve til å spesialisera deg innanfor ulike område som skriftkultur, skjønnlitteratur, utviklinga av moderne talemål og skriftmål, norsk som andrespråk, digitale tekster og saktekster. På vegen vil du få kjennskap til aktuell forsking omkring talemål, norsk skriftkultur og skriftkunne, det litterære systemet i Noreg, språkleg utvikling og endringar av tekstbruk i samfunn, skule og i det digitale rommet.
Master i nordisk og lesevitskap er eit fulltidsstudium over to år, men ein kan etter opptak søkja overgang til deltidsstudium over fire år. Oppbygginga av deltidsstudiet er identisk med heiltidsstudiet. Undervisninga går samtidig for fulltids- og deltidsstudentar.
Liknande utdanningar
Hva kan du bli?
Med master i nordisk og lesevitenskap kan du arbeide i skoleverket, i media, på bibliotek, i forlag og innen off entlig administrasjon. Masterstudiet i nordisk og lesevitenskap gir sammen med praktisk-pedagogisk utdanning lektorkompetanse slik at du kan undervise i norsk på ungdoms- og videregående skole.
Fullført studium kvalifiserer for å søke opptak til ph.d.-programmet i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kunnskap
Etter fullført emne skal studenten
- kjenna til, kunna forklåra og bruka sentrale omgrep, metodar og teoriar frå nordisk og lesevitskap
- kunna vurdera bruken av vitskapleg teori, metode og argumentasjon i den vitskaplege litteraturen om språk og litteratur
- ha avansert innsikt i delar av fagområdet gjennom temastudium og gjennom skriving av masteroppgåve i samråd med og under rettleiing av faglærar
- kunna orientera seg i forskinga innanfor utvalde fagdisiplinar og bruka denne kunnskapen til å drøfta nye problemstillingar
Ferdigheiter
Etter fullført emne skal studenten
- kunna analysera og sikta kritisk ulike informasjonskjelder og bruka desse til å strukturera og formulera faglege resonnement
- kunna under rettleiing gjennomføra eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt om eit sjølvvalt emne
- kunna presentera og drøfta vitskaplege spørsmål og resultat i omfattande skriftleg form, i samsvar med vitskaplege normer
- kunna utarbeida og framføra vitskaplege føredrag innanfor definerte tidsrammer
- meistra dei to norske målformene og kunna uttrykkja seg klårt i tale og skrift om faglege emne
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studenten
- ha gode språkferdigheiter og eit medvite, aktivt og kompetent forhold til språket som verktøy
- ha så god språkleg og tekstanalytisk kompetanse at ein kan rettleia og gje råd i ulike samanhengar på eiga hand
- ha eit kritisk tilhøve til ulike typar informasjonskjelder
- kunna bidra både munnleg og skriftleg i akademiske diskursar og kunna kommunisera og formidla faglege innsikter til ulike grupper i ulike samanhengar
- kunna ta kunnskapane og ferdigheitene sine i bruk på nye område og gjennomføra komplekse arbeidsoppgåver og prosjekt
- meistra ei vitskapleg framstillingsform og kunna leggja fram eit fagleg innhald klårt og presist på eit høgt nivå
- kunna bidra til nytenkjing og innovasjon
Opptakskrav
Bachelor/grunnskulelærarutdanning eller tilsvarande med fordjuping på minimum 80 studiepoeng i norsk/nordisk med minimum 20 studiepoeng språk og 20 studiepoeng i litteratur. Minst 30 av dei 80 studiepoenga i fordjupingsområde må byggje på emne på grunnivå.
Det er faglig minstekrav på karakteren C i fordjupingsområde. Søkarar med utdanning der det ikkje er mogleg å regne ut karaktersnitt i fordjupingsområde, må ha karakteren C i heile graden som kvalifiserer for opptak. Dersom ein har utdanning med annan karakterskala enn ECTS-karakterar (A-F), må ein dekkje tilsvarande norsk C.
Søknad og opptak
Søknadsfristar
og annan informasjon om søking
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no.
Lurer du på kva snitt ein trong tidlegare år for å få opptak? Poenggrensar fra tidlegare år.
Spørsmål og svar
Er undervisningen obligatorisk? Kan jeg søke om permisjon fra studiet? Hvor finner jeg pensumlisten?

Er undervisningen obligatorisk?
Det variere fra de ulike emne om undervisningen er obligatorisk. Om det er obligatoriske undervisning vil det da stå beskrevet på emnebeskrivelsen. Dette vil du finne i emnebeskrivelsen under punktet vilkår for å gå opp til eksamen.
Kan jeg søke om permisjon fra studiet?
Som student kan man søke begrunnet eller ubegrunnet permisjon.
Rett til foreldrepermisjon er regulert i Lov om universiteter og høyskoler § 4-5:
"En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. En student som er gravid, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel".
Rett til permisjon av andre grunner er regulert i forskrift om studier og eksamen § 3-4 (lovdata). Ved ubegrunnet søknad om permisjon skal studenten innvilges inntil ett års permisjon. Søknad om permisjon fra studium sendes i Digital studentekspedisjon.
Hvor finner jeg timeplanen?
Timeplanen finner du her. Timeplan for høst semesteret vil være tilgjengelig på nett medio juni og timeplanen for vårsemesteret vil vær tilgjengelig medio november. Da legger du inn emnekode i søkefeltet og søker opp det enkelte emnet.
Hvor mye undervisning er det i semesteret?
Normalt er det 3-4 timer undervisning per emne i uken.
Hvor finner jeg pensumlisten?
Link til pensumlisten ligger nederst på emnebeskrivelsen i mange tilfeller finner du også lenke til pensumlisten på Canvas.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Masteroppgave
Andre år, semester 3
-
-
Velg 2 av 4 emner - semester 1
-
Lesing: teori og metode
Første år, semester 1
-
Literacy og læring i digitale omgivelser
Første år, semester 1
-
Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring
Første år, semester 1
-
Norsk som andrespråk
Første år, semester 1
-
-
Velg mellom utveksling eller emner ved UiS
-
Utveksling
-
Emner ved UiS
-
Tekstens rolle i kulturen
Første år, semester 2
-
Saktekster (5.-10.)
Første år, semester 2
-
-
Vårt fagmiljø
Fra runer til rap – fra papir til podkast! Vi lever i en tekstuell verden, og den er rik! Dessuten blir den stadig rikere, ikke minst på grunn av teknologiske endringer.

Studiet av nordisk språk og litteratur tar opp mangfoldige og multimodale tekstkulturer både i fortid og nåtid. To eksempler: Jan Kristian Hognestad forsker på talespråk, men lurer også på det språklige uttrykket i rap. Ingrid Nielsen er litteraturforsker, men ser også i vid sammenheng på naturfremstillinger fra Håvamål til Greta Thunberg. Begge ser på språk og litteratur som levende prosesser som påvirker vår relasjon til verden. Og vårt arbeidsmateriale gjenspeiler ikke bare verden, men former den.

FIKS
Din linjeforening

Studentliv
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
2. semester
Vær obs på at søknadsfristen for utveksling er allerede 1. september.
Opplegg for utvekslingen
Konseptet utveksling er å finne emnetilbud ved en av UiS sine samarbeidspartnere i utlandet som kan erstatte emnene man skulle ha tatt ved UiS i tilsvarende semester. Du vil få emnene forhåndsgodkjent før du reiser. Et utenlandsopphold gir deg en god mulighet til å skreddersy studiene mer etter dine ønsker og interesser.
Aktuelle utvekslingsavtaler
Faggruppen anbefaler først og fremst å se til nordiske universiteter. UiS deltar i Nordlys-nettverket, som gir deg anledning til å reise til en av de store nordiske forskningsuniversitetene i Danmark, Sverige, Finland, Island eller på Færøyene. Det er også inkludert et stipend som supplement til oppholdet. Sjekk hvem som er med i Nordlys-nettverket. Det er også mulig å benytte seg av universitetets bilaterale avtaler utenfor Europa, men foreløpig må du selv finne frem til et relevant tilbud. Finn ut mer.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studiekoordinator Signe Ekenberg, Hulda Garborgs hus
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
- Palestina
- Sverige
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS
Aktuelt om språk
UiS-forsker vant gjev forskerpris for arbeid med norsk som andrespråk
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kau...
FLUENT – Flerspråklig utvikling og endring i nyere tid
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver...
Difor finn du Pattane, Rauå og Kuntå langs jærkysten
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forkl...
Stedsnavn sladrer om skipsvrak
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve»,...
Kva skulle barnet heite i norrøn tid?
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre bl...
Utlendingar gjorde Norge til Norge
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Hvordan kan syvendeklassinger lære mer avansert engelsk?
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersk...
Ny bok om språk i barnehagen
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være go...
Identitetens fremtid utfordres
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av...
Engelsk språk fra vikingtid til reformasjon
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn t...
Disputas: Nye språklege former spreidde seg med handelen
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stav...
Språkmedvitne vaksne i småbarnsavdelinga er viktige for barna si språkutvikling
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på ...
Når skulefag blir underviste på framandspråk
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har under...
Disputas om seinmellomalderdialekt
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the...
Ph.d.-program i utdanningsvitenskap og humaniora
Doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap og humaniora favner to forskningsdisipliner som på noen områder er sammenfal...
Dipustas: Misjon, kolonisering og skriftkultur
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasj...
Disputas: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det e...
Disputas i lesevitskap
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke fø...
Disputas: Skrik djevelen meir enn Gud i engelske skodespel frå mellomalderen?
Hildegunn Støle disputerer for ph.d.-grada ved Universitetet i Stavanger fredag 22. mars 2013. Støle har studert utrop i...
Disputas: Nye språklige former spredte seg med handelen
Kjetil V. Thengs disputerte ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert hvordan tekster i Nordøst...
Løste ordgåten
Ordet Amarscled er faktisk bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. Fram til i dag har ingen visst be...
Unik tekstsamling lanseres ved UiS
En unik tekstsamling med engelske tekster fra middelalderen lanseres fredag 25. april på hjemmesiden til Universitetet i...
Disputas: Språkbruken i Cambridge i mellomalderen
Geir Bergstrøm disputerte for doktorgraden i lesevitenskap 13. september 2017. Han forsvarte avhandlinga «Yeuen at Cavmb...
Norske forskarar gjev ny innsikt i det engelske språket
Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verd...
Barns norsk kommer ikke av seg selv
Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal behe...
Kva skjer når barn får nytt morsmål?
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg ti...
Fysisk aktivitet i teorifag gir flere venner
Fysisk aktivitet i teorifag kan øke læringen. Nå viser ny forskning at det også gir flere venner.
Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...
Leseferdigheter hos voksne
Kunnskap om grunnleggende ferdigheter hos voksne er viktig for at alle nordmenn skal kunne lykkes i utdanning, arbeid og...
Sei eit ord - eg skal fortelje deg kven du er
Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket? Det er forskarane i forskingsprogrammet «Språklege identitetar» opptekne...
Å lage podkast er god læring for elevene
Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ve...
Norske forskarar gjev ny innsikt i det engelske språket
Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verd...
Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Flerspråklighet er viktig for omgangskretsen til norske deltidsboere i Spania
For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler...