Nordisk språk og litteratur - bachelor

Hva er et godt språk? Hvordan kan man lese og analysere tekster fra forskjellige tider og i forskjellige sjangre? Hvordan preger den moderne medieutviklingen dagens kommunikasjon?

Published Endret
Fakta
Varighet

3 år / 6 semestre

Studiepoeng

180

Antall studieplasser

10

Poenggrense

2023: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass.

Søknadsfrist

15. april via Samordna opptak

Nysgjerrig på studier innen nordisk og litteratur? (Video: 50 sekunder)

Om studiet

Disse spørsmålene vil du kunne besvare etter å ha gjennomført bachelorprogrammet i nordisk språk og litteratur. I løpet av dette studiet vil du få kunnskap om forskjellige sjangre og hvordan du kan analysere dem, hvordan språk og tekst er bygd opp, og hvordan tekster og språk har utviklet seg historisk.

Studiet vil gi deg grunnleggende kunnskap om nordisk språk og litteratur, og bred analytisk kompetanse. Studiet er bygd opp slik at du i tillegg til å fordype deg i nordisk, velger et fag 2, hvor du kan velge mellom fagene engelsk, religion og historie.

Praksis

Bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) kan ta praksis mens de studerer ved UiS. Praksisemnet er på 15 studiepoeng og er åpent for studenter innen språk, historie og religion. Gjennom valgemnet Praksis i humanistiske fag (BPRA30) vil studentene få et praksisopphold i en offentlig eller privat virksomhet utenfor utdanningssektoren med tilknytning til disiplinfagene ved IKS.

Praksisoppholdet skal bidra til at studentene blir bevisstgjort studienes faglige relevans for arbeidslivet. Praksisemnet er opptaksbegrenset og tilbys som et valgemne siste semester i bachelorprogrammet ved IKS.

Denne bachelorgraden er relevant for 2 årig mastergrad i Nordisk og lesevitenskap.


Derfor studerer de språk og litteratur

Går bachelor i nordisk språk og litteratur for å komme nærmere drømmejobben

Hun har alltid vært glad i litteratur og lesing, men fryktet likevel at å studere nordisk ville bety å svette over klass...

Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole

Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...

– Nordisk er nesten litt eksotisk

Den ferske generalsekretæren i Senterungdommen les islandske aviser for å halde språkkunnskapane ved like.

Kommentator, frilansjournalist og Stavangers lengste komiker

Han liker både å lese og å skrive, og synes lektor-tanken er fristende. Derfor valgte Fredrik Brimsø å studere nordisk s...

Praksis

Praksis for humaniorastudenter

Alle som tar bachelor i et humanistisk fag ved UiS får tilbud om praksis

Hva kan du bli?

Utdanningen gir en bred språklig og tekstuell kompetanse som er ettertraktet i næringsliv, kultursektor, reiseliv og mange andre deler av samfunnet. Du kan også jobbe med formidling eller som språkkonsulent.

Når du har en bachelorgrad i nordisk, har du muligheter til videre fordypning i faget ditt ved å ta en master. Med en mastergrad i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kan du også undervise i norsk i skolen.

Studiet kvalifiserer til videre masterstudier i nordisk og lesevitenskap. Tar du i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning kan du også undervise i norsk.

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

Kunnskap
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

  • ha god kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk og norske dialekter
  • ha god kunnskap om norsk språkhistorie og sentrale utviklingstrekk for norsk og nordisk språk
  • kjenne til ulike språkkulturer i Norden og ha kjennskap til viktige likheter og forskjeller mellom de fem nordiske språkene
  • ha god oversikt over nordisk skjønnlitteratur med eksempler fra norrøn tid til samtiden
  • ha god kunnskap om ulike litterære sjangre, samt kjenne til teori- og metodediskusjoner
  • ha særskilt god kunnskap i ett tema innenfor litteratur eller språk

Ferdighet
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

  • beherske både bokmål og nynorsk
  • kunne analysere og drøfte språklige og litterære problemstillinger
  • ha god tekstanalytisk kompetanse og kunne skrive skildrende, resonnerende og argumenterende tekster om nordisk språk og litteratur
  • anvende litteraturteori og litteraturvitenskapelige metoder til å analysere ulike litterære sjangre
  • kunne, under veiledning, bruke teori og metode fra språk- eller litteraturvitenskap i en selvstendig oppgave

Generell kompetanse
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

  • kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
  • ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
  • gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og
  • gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
  • kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanse

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Kontakt

Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt opptak@uis.no

Hva Lurer du på?

Spørsmål og svar

Hvor mye undervisning er det i uka? Hvor finner jeg pensumlisten?

Spørmålstegn på gul bakgrunn

Er undervisningen obligatorisk?

Det varierer fra emne til emne, men obligatorisk frammøte vil komme fram i emnebeskrivelsen. Les emnebeskrivelsen for det enkelte emne på student.uis.no for mer informasjon.

Hvor mye undervisning er det i uka?

På hvert emne er det opptil seks undervisningstimer i uka.

Hvordan er timeplanen?

Timeplanen finner du her. Timeplan for høstsemesteret vil være tilgjengelig på nett medio juni og timeplan for vårsemesteret vil være tilgjengelig medio november. Da legger du inn emnekode i søkefeltet og søker opp det enkelte emne.

Kan jeg søke om permisjon fra studiet?

Studenter kan innvilges permisjon i inntil to år. Søknad om permisjon finner du i Digital Studentekspedisjon.

Hvor finner jeg pensumlitteraturen?

Den finner du i en lenke til Leganto i emnebeskrivelsen, som du finner under «Studieplan og emner».

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

      Første år, semester 1

      Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse (NOR165)

      Studiepoeng: 15

    • Språkstruktur og språkbruk

      Første år, semester 1

      Språkstruktur og språkbruk (NOR125)

      Studiepoeng: 15

    • Tekst i kontekst

      Første år, semester 2

      Tekst i kontekst (NOR145)

      Studiepoeng: 15

    • Språkhistorie og talemål

      Første år, semester 2

      Språkhistorie og talemål (NOR135)

      Studiepoeng: 15

    • Fordypning i nordisk

      Tredje år, semester 6

      Fordypning i nordisk (NOR270)

      Studiepoeng: 15

    • Bacheloroppgave i nordisk

      Tredje år, semester 6

      Bacheloroppgave i nordisk (NOR290)

      Studiepoeng: 15

  • Valg av fag 2

    • Engelsk - fag 2

      • En introduksjon til engelskspråklig litteratur

        Andre år, semester 3

        En introduksjon til engelskspråklig litteratur (ENG115)

        Studiepoeng: 15

      • Innføring i engelsk språk

        Andre år, semester 3

        Innføring i engelsk språk (ENG145)

        Studiepoeng: 15

      • Amerikansk litteratur og kultur

        Andre år, semester 4

        Amerikansk litteratur og kultur (ENG175)

        Studiepoeng: 15

      • Engelsk fonetikk og fonologi

        Andre år, semester 4

        Engelsk fonetikk og fonologi (ENG195)

        Studiepoeng: 15

    • Religion - fag 2

      • Kristendom og jødedom

        Andre år, semester 3

        Kristendom og jødedom (REL125)

        Studiepoeng: 15

      • Hinduisme, buddhisme og islam

        Andre år, semester 3

        Hinduisme, buddhisme og islam (REL185)

        Studiepoeng: 15

      • Religion, kunst og populærkultur

        Andre år, semester 4

        Religion, kunst og populærkultur (REL135)

        Studiepoeng: 15

      • Religionsvitenskap, etikk og livssyn

        Andre år, semester 4

        Religionsvitenskap, etikk og livssyn (REL195)

        Studiepoeng: 15

    • Historie - fag 2

      • Europeisk historie fra antikken til nytid

        Andre år, semester 3

        Europeisk historie fra antikken til nytid (HIS145)

        Studiepoeng: 15

      • Innføring i historiske emner

        Andre år, semester 3

        Innføring i historiske emner (HIS185)

        Studiepoeng: 15

      • Moderne historie

        Andre år, semester 4

        Moderne historie (HIS165)

        Studiepoeng: 15

      • Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk

        Andre år, semester 4

        Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk (HIS175)

        Studiepoeng: 15

  • 5 semester: Utveksling eller ved UiS

FIKS

Din linjeforening

Se presentasjon om nordisk og engelsk bachelor fra Åpen dag 2021
Bli med på omvisning på campus UiS!
Vårt fagmiljø

Fra runer til rap – fra papir til podkast!

Vi lever i en tekstuell verden, og den er rik!

Hulda Garborgs hus, campus Ullandhaug
Nordisk språk og litteratur holder til i Hulda Garborgs hus på campus Ullandhaug.

Dessuten blir den stadig rikere, ikke minst på grunn av teknologiske endringer. Studiet av nordisk språk og litteratur tar opp mangfoldige og multimodale tekstkulturer både i fortid og nåtid.

To eksempler: Jan Kristian Hognestad forsker på talespråk, men lurer også på det språklige uttrykket i rap. Ingrid Nielsen er litteraturforsker, men ser også i vid sammenheng på naturfremstillinger fra Håvamål til Greta Thunberg. Begge ser på språk og litteratur som levende prosesser som påvirker vår relasjon til verden. Og vårt arbeidsmateriale gjenspeiler ikke bare verden, men former den.

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester
5. semester

Hovedvindu for utveksling i et helt semester med opt-out (må velges aktivt bort av studenten selv). Velg fritt innenfor humanistiske fag ved et annet universitet. Emner innenfor fag 1 anbefales.

Alternativ til utvekslingssemester
3. og/eller 4. semester: Ta (deler av) fagene i utlandet.

Opplegg for utvekslingen
Ved utveksling i 5. semester står du helt fritt til å velge emner innenfor humanistiske fag, men det anbefales at du velger emner som kan relateres til ditt fordypningsfaget ditt. Dette vil gi den beste kontinuiteten i studiet ditt.

Utveksling i 3. og/eller 4. semester gir deg mulighet til å ta emner ved en annen institusjon som kan erstatte de emnene som tilbys ved UiS (engelsk, historie, religionsstudier). Reiser du ut hele året, kan du også velge andre fag.

Emnene må forhåndsgodkjennes. For studenter som på sikt planlegger å ta Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), er det viktig at emnene tatt i utlandet er godkjent som grunnlag for undervisningskompetanse.

Aktuelle utvekslingsavtaler
Avtalene som er anbefalt for dette programmet tar utgangspunkt i hovedvinduet for utveksling (5. semester), og er kartlagt med tanke på tilbud innen nordisk språk og litteratur.

Ønsker du å reise ut tidligere, for å ta deler av fagene i utlandet, må du forsikre deg om at stedene du ønsker å reise til tilbyr relevante emner, og at disse dekkes av utvekslingsavtalen UiS har.

Avtal gjerne veiledning for å finne ut hvilke steder som kan være aktuelle for akkurat deg. Husk at det er lurt å være ute i god tid!

Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studiekoordinator Margrethe Melin, Hulda Garborgs hus

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Københavns Universitet

    København er et populært studiested for nordmenn, ikke minst på grunn av den geografiske og språklige nærheten til Norge.

    University of Helsinki

    Universitetet i Helsinki er Finlands eldste og største universitet.

    Uppsala universitet

    “In Uppsala you walk in the gardens of Linnaeus, follow in the footsteps of Nobel laureates, and at the same time meet today’s and tomorrow’s smartest teachers and researchers.”

  • Danmark

    Københavns Universitet

    København er et populært studiested for nordmenn, ikke minst på grunn av den geografiske og språklige nærheten til Norge.

  • Finland

    University of Helsinki

    Universitetet i Helsinki er Finlands eldste og største universitet.

  • Sverige

    Uppsala universitet

    “In Uppsala you walk in the gardens of Linnaeus, follow in the footsteps of Nobel laureates, and at the same time meet today’s and tomorrow’s smartest teachers and researchers.”

Kontakt oss

Studiekoordinator
51831207
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS

Sei eit ord - eg skal fortelje deg kven du er

Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket?

Liknende utdanninger

Aktuelt

UiS-forsker vant gjev forskerpris for arbeid med norsk som andrespråk

‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kau...

FLUENT – Flerspråklig utvikling og endring i nyere tid

Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver...

Difor finn du Pattane, Rauå og Kuntå langs jærkysten

Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forkl...

Stedsnavn sladrer om skipsvrak

Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve»,...

Kva skulle barnet heite i norrøn tid?

Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre bl...

Utlendingar gjorde Norge til Norge

Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.

Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk

Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.

Hvordan kan syvendeklassinger lære mer avansert engelsk?

Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersk...

Ny bok om språk i barnehagen

Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være go...

Identitetens fremtid utfordres

Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av...

Engelsk språk fra vikingtid til reformasjon

Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn t...

Disputas: Nye språklege former spreidde seg med handelen

Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stav...

Språkmedvitne vaksne i småbarnsavdelinga er viktige for barna si språkutvikling

Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på ...

Når skulefag blir underviste på framandspråk

Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har under...

Disputas om seinmellomalderdialekt

Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the...

Ph.d.-program i utdanningsvitenskap og humaniora

Doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap og humaniora favner to forskningsdisipliner som på noen områder er sammenfal...

Dipustas: Misjon, kolonisering og skriftkultur

Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasj...

Disputas: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag

Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det e...

Disputas i lesevitskap

Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke fø...

Disputas: Skrik djevelen meir enn Gud i engelske skodespel frå mellomalderen?

Hildegunn Støle disputerer for ph.d.-grada ved Universitetet i Stavanger fredag 22. mars 2013. Støle har studert utrop i...

Disputas: Nye språklige former spredte seg med handelen

Kjetil V. Thengs disputerte ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert hvordan tekster i Nordøst...

Løste ordgåten

Ordet Amarscled er faktisk bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. Fram til i dag har ingen visst be...

Unik tekstsamling lanseres ved UiS

En unik tekstsamling med engelske tekster fra middelalderen lanseres fredag 25. april på hjemmesiden til Universitetet i...

Disputas: Språkbruken i Cambridge i mellomalderen

Geir Bergstrøm disputerte for doktorgraden i lesevitenskap 13. september 2017. Han forsvarte avhandlinga «Yeuen at Cavmb...

Norske forskarar gjev ny innsikt i det engelske språket

Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verd...

Barns norsk kommer ikke av seg selv

Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal behe...

Kva skjer når barn får nytt morsmål?

Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg ti...

Fysisk aktivitet i teorifag gir flere venner

Fysisk aktivitet i teorifag kan øke læringen. Nå viser ny forskning at det også gir flere venner.

Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...

Leseferdigheter hos voksne

Kunnskap om grunnleggende ferdigheter hos voksne er viktig for at alle nordmenn skal kunne lykkes i utdanning, arbeid og...

Sei eit ord - eg skal fortelje deg kven du er

Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket? Det er forskarane i forskingsprogrammet «Språklege identitetar» opptekne...

Å lage podkast er god læring for elevene

Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ve...

Norske forskarar gjev ny innsikt i det engelske språket

Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verd...

Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk

Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.

Flerspråklighet er viktig for omgangskretsen til norske deltidsboere i Spania

For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler...

Studentliv i Stavanger