Hva er et godt språk? Hvordan kan man lese og analysere tekster fra forskjellige tider og i forskjellige sjangre? Hvordan preger den moderne medieutviklingen dagens kommunikasjon?
3 år / 6 semestre
180
10
2023: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass.
15. april via Samordna opptak
Om studiet
Disse spørsmålene vil du kunne besvare etter å ha gjennomført bachelorprogrammet i nordisk språk og litteratur. I løpet av dette studiet vil du få kunnskap om forskjellige sjangre og hvordan du kan analysere dem, hvordan språk og tekst er bygd opp, og hvordan tekster og språk har utviklet seg historisk.
Studiet vil gi deg grunnleggende kunnskap om nordisk språk og litteratur, og bred analytisk kompetanse. Studiet er bygd opp slik at du i tillegg til å fordype deg i nordisk, velger et fag 2, hvor du kan velge mellom fagene engelsk, religion og historie.
Praksis
Bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) kan ta praksis mens de studerer ved UiS. Praksisemnet er på 15 studiepoeng og er åpent for studenter innen språk, historie og religion. Gjennom valgemnet Praksis i humanistiske fag (BPRA30) vil studentene få et praksisopphold i en offentlig eller privat virksomhet utenfor utdanningssektoren med tilknytning til disiplinfagene ved IKS.
Praksisoppholdet skal bidra til at studentene blir bevisstgjort studienes faglige relevans for arbeidslivet. Praksisemnet er opptaksbegrenset og tilbys som et valgemne siste semester i bachelorprogrammet ved IKS.
Denne bachelorgraden er relevant for 2 årig mastergrad i Nordisk og lesevitenskap.
Derfor studerer de språk og litteratur
Går bachelor i nordisk språk og litteratur for å komme nærmere drømmejobben
Hun har alltid vært glad i litteratur og lesing, men fryktet likevel at å studere nordisk ville bety å svette over klass...
Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole
Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...
– Nordisk er nesten litt eksotisk
Den ferske generalsekretæren i Senterungdommen les islandske aviser for å halde språkkunnskapane ved like.
Praksis
Praksis for humaniorastudenter
Alle som tar bachelor i et humanistisk fag ved UiS får tilbud om praksis
Hva kan du bli?
Utdanningen gir en bred språklig og tekstuell kompetanse som er ettertraktet i næringsliv, kultursektor, reiseliv og mange andre deler av samfunnet. Du kan også jobbe med formidling eller som språkkonsulent.
Når du har en bachelorgrad i nordisk, har du muligheter til videre fordypning i faget ditt ved å ta en master. Med en mastergrad i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kan du også undervise i norsk i skolen.
Studiet kvalifiserer til videre masterstudier i nordisk og lesevitenskap. Tar du i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning kan du også undervise i norsk.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kunnskap
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- ha god kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk og norske dialekter
- ha god kunnskap om norsk språkhistorie og sentrale utviklingstrekk for norsk og nordisk språk
- kjenne til ulike språkkulturer i Norden og ha kjennskap til viktige likheter og forskjeller mellom de fem nordiske språkene
- ha god oversikt over nordisk skjønnlitteratur med eksempler fra norrøn tid til samtiden
- ha god kunnskap om ulike litterære sjangre, samt kjenne til teori- og metodediskusjoner
- ha særskilt god kunnskap i ett tema innenfor litteratur eller språk
Ferdighet
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- beherske både bokmål og nynorsk
- kunne analysere og drøfte språklige og litterære problemstillinger
- ha god tekstanalytisk kompetanse og kunne skrive skildrende, resonnerende og argumenterende tekster om nordisk språk og litteratur
- anvende litteraturteori og litteraturvitenskapelige metoder til å analysere ulike litterære sjangre
- kunne, under veiledning, bruke teori og metode fra språk- eller litteraturvitenskap i en selvstendig oppgave
Generell kompetanse
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
- ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
- gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og
- gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
- kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt opptak@uis.no
Spørsmål og svar
Hvor mye undervisning er det i uka? Hvor finner jeg pensumlisten?

Er undervisningen obligatorisk?
Det varierer fra emne til emne, men obligatorisk frammøte vil komme fram i emnebeskrivelsen. Les emnebeskrivelsen for det enkelte emne på student.uis.no for mer informasjon.
Hvor mye undervisning er det i uka?
På hvert emne er det opptil seks undervisningstimer i uka.
Hvordan er timeplanen?
Timeplanen finner du her. Timeplan for høstsemesteret vil være tilgjengelig på nett medio juni og timeplan for vårsemesteret vil være tilgjengelig medio november. Da legger du inn emnekode i søkefeltet og søker opp det enkelte emne.
Kan jeg søke om permisjon fra studiet?
Studenter kan innvilges permisjon i inntil to år. Søknad om permisjon finner du i Digital Studentekspedisjon.
Hvor finner jeg pensumlitteraturen?
Den finner du i en lenke til Leganto i emnebeskrivelsen, som du finner under «Studieplan og emner».
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Første år, semester 1
-
Språkstruktur og språkbruk
Første år, semester 1
-
Tekst i kontekst
Første år, semester 2
-
Språkhistorie og talemål
Første år, semester 2
-
Fordypning i nordisk
Tredje år, semester 6
-
Bacheloroppgave i nordisk
Tredje år, semester 6
-
-
Valg av fag 2
-
Engelsk - fag 2
-
En introduksjon til engelskspråklig litteratur
Andre år, semester 3
-
Innføring i engelsk språk
Andre år, semester 3
-
Amerikansk litteratur og kultur
Andre år, semester 4
-
Engelsk fonetikk og fonologi
Andre år, semester 4
-
-
Religion - fag 2
-
Kristendom og jødedom
Andre år, semester 3
-
Hinduisme, buddhisme og islam
Andre år, semester 3
-
Religion, kunst og populærkultur
Andre år, semester 4
-
Religionsvitenskap, etikk og livssyn
Andre år, semester 4
-
-
Historie - fag 2
-
Europeisk historie fra antikken til nytid
Andre år, semester 3
-
Innføring i historiske emner
Andre år, semester 3
-
Moderne historie
Andre år, semester 4
-
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Andre år, semester 4
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk (HIS175)
Studiepoeng: 15
-
-
-
5 semester: Utveksling eller ved UiS
-
Utveksling
-
Ved UiS
-
Fritt emnevalg, 30 sp
-
Praksis i humanistiske fag
Tredje år, semester 5
-
-
-
FIKS
Din linjeforening
Fra runer til rap – fra papir til podkast!
Vi lever i en tekstuell verden, og den er rik!

Dessuten blir den stadig rikere, ikke minst på grunn av teknologiske endringer. Studiet av nordisk språk og litteratur tar opp mangfoldige og multimodale tekstkulturer både i fortid og nåtid.
To eksempler: Jan Kristian Hognestad forsker på talespråk, men lurer også på det språklige uttrykket i rap. Ingrid Nielsen er litteraturforsker, men ser også i vid sammenheng på naturfremstillinger fra Håvamål til Greta Thunberg. Begge ser på språk og litteratur som levende prosesser som påvirker vår relasjon til verden. Og vårt arbeidsmateriale gjenspeiler ikke bare verden, men former den.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Hovedvindu for utveksling i et helt semester med opt-out (må velges aktivt bort av studenten selv). Velg fritt innenfor humanistiske fag ved et annet universitet. Emner innenfor fag 1 anbefales.
Alternativ til utvekslingssemester
3. og/eller 4. semester: Ta (deler av) fagene i utlandet.
Opplegg for utvekslingen
Ved utveksling i 5. semester står du helt fritt til å velge emner innenfor humanistiske fag, men det anbefales at du velger emner som kan relateres til ditt fordypningsfaget ditt. Dette vil gi den beste kontinuiteten i studiet ditt.
Utveksling i 3. og/eller 4. semester gir deg mulighet til å ta emner ved en annen institusjon som kan erstatte de emnene som tilbys ved UiS (engelsk, historie, religionsstudier). Reiser du ut hele året, kan du også velge andre fag.
Emnene må forhåndsgodkjennes. For studenter som på sikt planlegger å ta Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), er det viktig at emnene tatt i utlandet er godkjent som grunnlag for undervisningskompetanse.
Aktuelle utvekslingsavtaler
Avtalene som er anbefalt for dette programmet tar utgangspunkt i hovedvinduet for utveksling (5. semester), og er kartlagt med tanke på tilbud innen nordisk språk og litteratur.
Ønsker du å reise ut tidligere, for å ta deler av fagene i utlandet, må du forsikre deg om at stedene du ønsker å reise til tilbyr relevante emner, og at disse dekkes av utvekslingsavtalen UiS har.
Avtal gjerne veiledning for å finne ut hvilke steder som kan være aktuelle for akkurat deg. Husk at det er lurt å være ute i god tid!
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studiekoordinator Margrethe Melin, Hulda Garborgs hus
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
- Danmark
- Finland
- Sverige
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS
Sei eit ord - eg skal fortelje deg kven du er
Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket?
Liknende utdanninger
Aktuelt
UiS-forsker vant gjev forskerpris for arbeid med norsk som andrespråk
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kau...
FLUENT – Flerspråklig utvikling og endring i nyere tid
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver...
Difor finn du Pattane, Rauå og Kuntå langs jærkysten
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forkl...
Stedsnavn sladrer om skipsvrak
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve»,...
Kva skulle barnet heite i norrøn tid?
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre bl...
Utlendingar gjorde Norge til Norge
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Hvordan kan syvendeklassinger lære mer avansert engelsk?
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersk...
Ny bok om språk i barnehagen
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være go...
Identitetens fremtid utfordres
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av...
Engelsk språk fra vikingtid til reformasjon
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn t...
Disputas: Nye språklege former spreidde seg med handelen
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stav...
Språkmedvitne vaksne i småbarnsavdelinga er viktige for barna si språkutvikling
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på ...
Når skulefag blir underviste på framandspråk
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har under...
Disputas om seinmellomalderdialekt
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the...
Ph.d.-program i utdanningsvitenskap og humaniora
Doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap og humaniora favner to forskningsdisipliner som på noen områder er sammenfal...
Dipustas: Misjon, kolonisering og skriftkultur
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasj...
Disputas: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det e...
Disputas i lesevitskap
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke fø...
Disputas: Skrik djevelen meir enn Gud i engelske skodespel frå mellomalderen?
Hildegunn Støle disputerer for ph.d.-grada ved Universitetet i Stavanger fredag 22. mars 2013. Støle har studert utrop i...
Disputas: Nye språklige former spredte seg med handelen
Kjetil V. Thengs disputerte ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert hvordan tekster i Nordøst...
Løste ordgåten
Ordet Amarscled er faktisk bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. Fram til i dag har ingen visst be...
Unik tekstsamling lanseres ved UiS
En unik tekstsamling med engelske tekster fra middelalderen lanseres fredag 25. april på hjemmesiden til Universitetet i...
Disputas: Språkbruken i Cambridge i mellomalderen
Geir Bergstrøm disputerte for doktorgraden i lesevitenskap 13. september 2017. Han forsvarte avhandlinga «Yeuen at Cavmb...
Norske forskarar gjev ny innsikt i det engelske språket
Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verd...
Barns norsk kommer ikke av seg selv
Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal behe...
Kva skjer når barn får nytt morsmål?
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg ti...
Fysisk aktivitet i teorifag gir flere venner
Fysisk aktivitet i teorifag kan øke læringen. Nå viser ny forskning at det også gir flere venner.
Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...
Leseferdigheter hos voksne
Kunnskap om grunnleggende ferdigheter hos voksne er viktig for at alle nordmenn skal kunne lykkes i utdanning, arbeid og...
Sei eit ord - eg skal fortelje deg kven du er
Korleis uttrykker vi identitet gjennom språket? Det er forskarane i forskingsprogrammet «Språklege identitetar» opptekne...
Å lage podkast er god læring for elevene
Elevene er ofte passive mottakere av kunnskap. Med podkast kan de selv lage innhold til undervisningen, mener forsker ve...
Norske forskarar gjev ny innsikt i det engelske språket
Takka vere norske forskarar er ei ny database med engelske mellomaldertekstar tilgjengeleg for forskarar over heile verd...
Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.