Psykologi er et bredt fagfelt, som inkluderer hvordan vi oppfatter, bearbeider og lagrer informasjon, hvordan vi samhandler med – og påvirker hverandre, og hvordan personligheten vår utvikles. Vårt bachelorprogram gjør deg rustet til en rekke karriereveier.
3 år / 6 semestre
180
40
2023: 53,3 / 48,6 (ORD / førstegangs)
15. april 2023 via Samordna opptak.

Om studiet
På bachelorstudiet i psykologi blir du kjent med hovedretningene innenfor psykologi, som for eksempel sosialpsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og biologisk psykologi.
- Faglig bredde: Studiet har en anvendt profil og gir fordypning i områdene arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og helsepsykologi. Dette er en kompetanse som er etterspurt bla. i personalavdelinger, bedriftstjenester, NAV og sosiale tjenester.
- Utveksling og praksis: Studiet gir utvekslingsmuligheter til spennende universiteter både i Norden, Europa, USA og Australia. Det er også muligheter for å tilpasse utvekslingssemesteret til temaer innen psykologi som er av spesiell interesse, som gjør bacheloren særlig attraktiv. Du får også mulighet til å ha praksisopphold i løpet av studiet.
- Faglig dybde: Studiet gir en solid faglig plattform der man oppnår forståelse for de ulike psykologiske fagområdene og lærer å se disse i sammenheng. Bachelorstudiet i psykologi gir deg evidensbasert kompetanse om psykologi som forskningsfelt og som anvendte og kliniske fag. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori og empiri fører utdanningen frem til graden bachelor i psykologi.
- Hovedtyngden i studiet ligger på de fem basalområdene utviklingspsykologi, kognitiv psykologi, biologisk psykologi, personlighetspsykologi og sosialpsykologi. I tillegg blir studenten introdusert for arbeids og organisajonspsykologi, pedagogisk psykologi og helsepsykologi. Til sammen gir dette studenten en helhetlig psykologiforståelse og et godt utgangspunkt for å velge eventuell spesialisering på masternivå.
Nå ser jeg hvor viktig det er å jobbe forebyggende og nå ut til et større antall selv om de ikke har en diagnose.
Psykologistudent Synne Rinaldo Pedersen synes det mest verdifulle med å være i praksis, er å lære verdien av forebyggende arbeid.
Hva kan du bli?
Uansett hvilket yrke man velger etterpå, får man bruk for psykologi, så det er en god bachelor å ha.
En bachelor i psykologi gir deg kompetanse til å undersøke, beskrive, forstå og utvikle mennesker, grupper og organisasjoner.
Som fremtidig leder, medarbeider eller rådgiver vil studiet legge til rette for at du skal få kompetanse til å jobbe med å forstå, ivareta og utvikle mennesker og organisasjoner. Dette betyr at du kan jobbe med:
- Videre forskning- og utviklingsarbeid
- Ledelse
- HR
- Organisasjonsarbeid
- HMS
- Utdanning og oppvekst
- Veiledning og rådgivning
- Tjenesteutvikling og innovasjon
- Kommunikasjon og formidling
Videre studier
Bachelorgraden i psykologi kvalifiserer også til videre studier på mastergradsnivå
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått studium vil ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskaper Etter fullført utdanning vil studenten
- ha kunnskap om psykologiske basaldisipliner, inkludert forståelse av begreper, teorier og metoder innenfor utviklings-, kognisjons-, biologisk-, sosial- og personlighetspsykologi, og deres anvendelsesområder
- ha kunnskap om psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling
- ha kunnskap om psykologiens historie og moderne anvendelsesområder
- ha kunnskap om helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid
- ha kunnskap om arbeids- og organisasjonspsykologi, helse/klinisk psykologi og pedagogisk psykologi
- kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområde
Ferdigheter Etter fullført utdanning vil studenten
- kunne anvende psykologiens vitenskapelige metoder og redskaper,
- kunne vurdere teoretiske og praktiske problemstillinger innenfor de psykologiske fagområder,
- kunne begrunne og velge relevante analyse- og løsningsmodeller i forhold til psykologiske emner og oppgaver, samt formidle psykologiske problemstillinger og løsningsmodeller.
- kunne belyse allmennmenneskelige forhold som involverer etiske, kulturelle og andre forhold, og komme med forslag til både undersøkelser og intervensjoner.
- kunne formidle generelle psykologiske problemstillinger dvs. gjøre rede for hvordan et psykologisk emne behandles innenfor forskjellige psykologiske disipliner og ut fra forskjellige teoretiske antakelser med tilhørende metodisk og empirisk grunnlag.
- kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Generell kompetanse Etter fullført utdanning vil studenten
- kunne belyse, analysere, vurdere og gi råd i saker vedrørende enkeltpersoner, grupper og organisasjoner
- kunne delta i utviklingsprosjekter, eksempelvis innenfor forebygging, rehabiliterings- og arbeidsledighetsområdet
- kunne assistere ved planlegging, gjennomføring, rapportering eller evaluering av psykologiske utviklings- og forskningsprosjekter
- kunne være i stand til å håndtere situasjoner ved å analysere, strukturere og sette mål innenfor et praktisk eller teoretisk område, og således planlegge, iverksette og evaluere handlingsforløp i samarbeid med personer i det psykologiske fagfelt så vel som fra andre fagfelter
- kunne identifisere egne læringsbehov og strukturere og fasilitere egne og andres læringsprosesser
- kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Examen Philosophicum - IS
Første år, semester 1
-
Introduksjon til psykologi
Første år, semester 1
-
Psykologi - før og nå
Første år, semester 1
-
Personlighetspsykologi, sosialpsykologi og psykologiens metode
Første år, semester 2
Personlighetspsykologi, sosialpsykologi og psykologiens metode (BPS130)
Studiepoeng: 15
-
Biologisk psykologi, utviklingspsykologi og kognitiv psykologi
Første år, semester 2
Biologisk psykologi, utviklingspsykologi og kognitiv psykologi (BPS140)
Studiepoeng: 15
-
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Andre år, semester 3
-
Helsepsykologi
Andre år, semester 3
-
Pedagogisk psykologi
Andre år, semester 3
-
Kvalitativ og kvantitativ metode
Tredje år, semester 5
-
Kunnskapsutvikling og forskningsdesign
Tredje år, semester 5
-
Lovgivning og etikk
Tredje år, semester 6
-
Bacheloroppgave
Tredje år, semester 6
-
-
4. semester, emner ved UiS eller utveksling
-
Utveksling
-
Velg 2 av 3 emner ved UiS
-
Klinisk psykologi
Andre år, semester 4
-
Samfunnspsykologi
Andre år, semester 4
-
Praksis
Andre år, semester 4
-
-
Valgemne: Praksis
Praksisfaget gir studenter på bachelorgraden i psykologi mulighet til å møte psykologifaget på en relevant arbeidsplass.

Studentene skal ha praksis i virksomheter godkjent av instituttet. Studenter som skaffer egen praksisplass må få denne godkjent innen søknadsfrist som utlyses semesteret før oppstart. I praksisperioden vil studentene primært få veiledning både fra virksomheten, men også fra instituttet.
Studenter i praksis vil være i en 50% stilling i 12 uker, og skal ta del i arbeidsoppgavene i den virkshomhetene de er utplassert i.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
4. semester
På bachelorprogrammet i psykologi er det mulighet for å dra på utveksling i fjerde semester. Når du studerer psykologi, er det sentralt å ha kunnskaper om menneskelig mangfold. Utveksling til andre land og kulturer vil kunne gi erfaringer som beriker i så måte. Et utvekslingsopphold er også en god måte til å gjøre graden din spesiell, og til å studere emner UiS ikke tilbyr.
Psykologistudenter kan ta et semester av utdanningen i utlandet, hos et av samarbeidsuniversitetene våre. Utenlandsoppholdet blir en integrert del av graden din, uten at studieprogresjonen din blir forsinket.
Emnevalg
I utvekslingssemesteret skal du ta valgemner som tilsvarer 30 studiepoeng. Du står fritt til å velge hvilke fag du vil studere i utlandet, så sant innholdet er relevant for studiet. Ved noen utvekslingsinstitusjoner finnes det ferdig sammensatte, anbefalte spesialiseringer på 30 studiepoeng. Hos andre kan du lage din egen sammensetning på 30 studiepoeng.
Hjelp til forhåndsgodkjenning av emner
Når søknadsfristen har gått ut, inviterer instituttet i samarbeid med internasjonalt kontor til en workshop. Der får du hjelp til å skrive søknaden du må levere for å få forhåndsgodkjent emnene du skal ta i utlandet. Vi anbefaler at søknaden inneholder emner som tilsvarer mer enn 30 studiepoeng, slik at du har flere valgmuligheter.
Vil du vite mer?
Ta kontakt med studiekoordinator Tore Fjetland Øgaard for mer informasjon.
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
University of Twente, Enschede
Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i -nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.
- Australia
- Danmark
- Finland
- Italia
- Nederland
University of Twente, Enschede
Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.
- Sverige
- USA
Hawaii Pacific University
Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak (samordnaopptak.no).
På UiS kan du også søke på grunnlag av realkompetanse.
Kontakt oss
Du lærer mye om deg selv. Jeg har mer forståelse for meg selv og andre, og jeg er mer observant på hvordan andre rundt meg har det.
Studentlivet i Stavanger
Sosialstudentenes linjeforening
Din linjeforening
Psykologistudent i praksis
Møt en student
Institutt for sosialfag er stort og inneholder flere utdannelser, blant annet barnevern, sosionom og psykologi. På psykologi jobbes det fremdeles med å ansette nye, og foreløpig er det to professorer og fire førsteamanuensiser. Fem av dem er kliniske psykologer som blant annet forsker på epidemiologi, kliniske problemstillinger, sosiale medier, avhengighet, kognisjon og kreativitet.
Institutt for sosialfag
Sosialfaglege utdanningar er alltid aktuelle.
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Institutt for sosialfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IS
Aktuelt om studiet
UiS har søkt om å få oppretta profesjonsstudium i psykologi
UiS er eitt steg nærare å realisera ønsket om å utdanna psykologar. No er nemleg søknaden om å få oppretta studiet lever...
UiS’ første psykologistudenter på plass
De kom gjennom et særdeles trangt nåløye i årets kamp om studieplassene. Nå er UiS’ første psykologistudenter noensinne ...
Psykologi ved UiS er landets åttende mest søkte studium
Det nye psykologistudiet ved UiS føyk rett inn på topp ti-lista over mest søkte studier i landet per studieplass.
Relatert om forskning
Doktorgrad om ruspasienter, bedring og tilbakefall
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskap...
Sosialpsykologiske tiltak kan gi betre studieresultat
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomf...
Leder EU-prosjekt om psykisk helsetilbud i fengsel
Sarah Hean ved Institutt for sosialfag skal lede et nytt EU-prosjekt. Sammen med kolleger ved UiS og internasjonale part...
Kognitiv lab – Lab for kognisjons-, atferds- og nevroforskning
Kognitiv lab er den eneste arenaen ved UiS hvor alle fakulteter møtes og samarbeider om forskning på høyeste nivå. Her f...
Sjefer som faker, blir avslørt
Blir lederen oppfattet som ekte eller en som faker? Det har mye å si for bedriftens suksess.
Derfor er det vanskelig å være mellomleder
Mellomledere blir utsatt for etiske dilemma og følelsesmessige belastninger oftere enn toppledere. For å trives, trenger...