Vil du forstå hvordan mennesker tenker, handler og føler, og bruke kunnskapen til å hjelpe andre? Profesjonsstudiet i psykologi ved UiS gir deg kompetansen du trenger for å ta graden cand.psychol og starte en spennende karriere innen psykisk helse.
6 år
30
360
Vil variere fra år til år, avhengig av søkerne.

Om studiet
Profesjonsstudiet i psykologi kombinerer teori, forskning og praksis, og gir deg kompetansen som kreves for å jobbe som psykolog.
- Gir graden cand.psychol. og grunnlag for karriere innen psykisk helse
- Bred innføring i psykologi: hjerne, tanker, utvikling og samspill
- Opplæring i vitenskapelige metoder, statistikk og forskningsarbeid
- Utvikling av ferdigheter i kommunikasjon, etikk og psykologrollen
- Praksis med observasjon og klinisk arbeid under veiledning
- Mulighet for fordypning i klinisk psykologi og tverrfaglig samarbeid
- Undervisning og veiledning av fagpersoner med klinisk og forskningsbasert kompetanse
Med profesjonsstudiet i psykologi får du en solid vei inn i yrker som kliniker, forsker eller andre områder hvor psykologkompetanse trengs. Det er et yrke med stor variasjon – og folk slutter aldri å overraske.
Hva kan du bli?
Etter fullført profesjonsstudium kan du blant annet jobbe som:
- Autorisert psykolog i spesialisthelsetjenesten
- Psykolog i kommunehelsetjenesten
- Klinisk psykolog med ansvar for barn, unge og voksne
- Organisasjonspsykolog / arbeids- og organisasjonsutvikling
- Rådgiver innen offentlig forvaltning, i skoler eller barnevern
- Forsker eller underviser ved universiteter eller høyskoler
Videreutdanning
- Ph.d.-studier innen psykologi og tilgrensende fagområder
- Spesialiseringer i klinisk psykologi, barne- og ungdomspsykologi, nevropsykologi, psykoterapi m.m.
Hva lærer du?
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kunnskap:
Etter fullført studie skal studentene ha:
1. bred kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, særlig de mest relevante for psykologfaglig profesjonsutøvelse
2. bred kunnskap om psykologiens historie og hvordan de grunnleggende prinsipper i psykologi som vitenskap påvirker ulike forskningsmetoder og terapeutiske modeller
3. avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi
4. spesialisert innsikt i særlig betydningsfulle psykologiske temaer og problemstillinger gjennom livet, herunder risiko- og beskyttelsesfaktorer
5. inngående kunnskap om forskningsmetoder inkludert test-teori, forskningsetikk, lovgivning, regelverk, prinsipper og rutiner for forsvarlig forskning og formidling
6. inngående kunnskap om lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, inkludert samsykelighet, traumereaksjoner, suicidalitet, rus og avhengighet
7. kunnskap om ulike fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser og rehabilitering, samt helsepsykologi
8. inngående kunnskap om virkningsfaktorer i psykologisk behandling, samt ulike evidensbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og psykologisk behandling
9. bred kunnskap om etiske, epidemiologiske, sosiokulturelle og helseøkonomiske begrunnelser for universelle, selektive og indikerte helsefremmende og forebyggende tiltak, herunder sammenhengen mellom helse og arbeid
10. avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, kognitive, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser, og livskvalitet gjennom livsløpet
11. bred kunnskap om prinsipper for ledelse, endringsarbeid, prioriteringer, påvirkning og beslutningstagning i organisasjoner og systemer
12. bred kunnskap om modeller for tidlig intervensjon, prinsipper for tjenestedesign og bruk av velferdsteknologi
13. bred kunnskap om lovverk, normerende produkter, tverrfaglighet, samarbeid, inkludering og samhandling i helse- og omsorgstjenesten
14. spesialisert kunnskap om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid i helse- og omsorgstjenestene.
Ferdigheter:
Etter endt studium skal studentene kunne:
15. analysere og forholde seg kritisk til basaldisiplinene og samtidens psykologiske teorier, forskning, diskurser og praksis, og plassere disse i en historisk, etisk og vitenskapsteoretisk kontekst
16. anvende og formidle kunnskap fra basaldisiplinene i fagutvikling
17. selvstendig begrunne valg og bruk av relevante metodiske verktøy og utføre ulike kvantitative og kvalitative analyser
18. under veiledning planlegge, gjennomføre og formidle et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt
19. selvstendig gjennomføre identifisering og vurdering av behov, utredning, diagnostisering, behandling,
behandlingsevaluering, samhandling og journalføring i tråd med gjeldende regelverk og kunnskapsbasert praksis
20. analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder på ulike intervensjonsnivåer i samfunnet
21. bidra til økt helse- og mestringskompetanse gjennom veiledning av og samtaler med brukere, pasienter, pårørende og andre som er krise eller i lærings-, mestrings- og endringsprosesser, herunder barn som pårørende og barn i risiko
22. på en selvstendig måte sikre brukermedvirkning og bruke relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser
23. selvstendig og i samarbeid gjennomføre og veilede andre i å gjennomføre tidlig intervensjon, tjenestedesign, samarbeid og samhandling i helse- og omsorgstjenesten
24. selvstendig og i samarbeid gjennomføre og veilede andre i å gjennomføre kvalitetsforbedrende tiltak og pasientsikkerhetsarbeid i helse og omsorgstjenestene.
Generell kompetanse:
Etter fullført studie skal studentene kunne:
25. analysere psykologifagets vitenskapsteoretiske forankringer og kunne kritisk evaluere og formidle om eller veilede på teoretiske, forskningsmessige, etiske og kliniske problemstillinger
26. reflektere over egen praksis og egen rolle som individ, i gruppe og som en del av samfunnet, herunder egen mestring, trivsel og selvivaretagelse
27. anvende relevant forsknings- og faglitteratur i teoretisk, empirisk og praktisk sammenheng, og anvende sin informasjons- og forskningskompetanse til å oppdatere seg faglig og sikre livslang læring i tråd med prinsippene i kunnskapsbasert praksis
28. anvende sine kunnskaper i henhold til FNs bærekraftsmål, særlig knyttet til åpenhet i utvikling av viten, livskvalitet, utdanning, reduksjon av ulikhet og bedring av helse, herunder kjønns- og seksuell helse
29. anvende sine kunnskaper etisk og i henhold til de krav og forventninger som stilles i en moderne, brukerorientert fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste, og bidra til nytenkning i fag og tjenesteutvikling
30. anvende sine kunnskaper gjennom interseksjonelle perspektiv for å sikre medborgerskap, mangfold, inkludering, rettigheter, individualisering og transkulturelle perspektiver, herunder urfolks perspektiv og rettigheter.
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanse og politiattest
Dette studiet har krav om politiattest. Politiattest søkes gjennom Studentweb etter du har takket ja til studieplass og fått studierett på studieprogrammet. Følg instruksjonene i Studentweb.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Studieplan med emner
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Denne FAQ-en er laget for deg som vurderer å søke profesjonsstudiet i psykologi, og lurer på hvordan studiehverdagen faktisk ser ut – både faglig, praktisk og livsmessig.
Profesjonsstudiet i psykologi er en seksårig, integrert utdanning som leder til graden cand.psychol og muligheten til å søke autorisasjon som psykolog i Norge. Studiet kombinerer teoretisk kunnskap, metode og forskning med klinisk praksis og ferdighetstrening.
Studiet er bygget opp som et heltidsløp der emnene følger en fast progresjon fra første til siste studieår.
De første årene består hovedsakelig av teoretiske fag, metode, statistikk og innføring i psykologisk praksis. Etter hvert får studentene mer klinisk rettede emner, ferdighetstrening, praksis og veiledning. De siste studieårene inneholder omfattende praksisperioder og hovedoppgave.
Studieformen varierer mellom forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, ferdighetstrening og selvstendig arbeid.
Det varierer mellom emner og studieår.
Seminarer, ferdighetstrening, praksis og enkelte kurs har obligatorisk oppmøte.
Obligatoriske arbeidskrav må som regel være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Profesjonsstudiet er et strukturert studieprogram med en fast studieplan.
Emnene bygger på hverandre, og det er begrenset fleksibilitet for å endre rekkefølge. Hvert semester har tydelige læringsmål, arbeidskrav og vurderingsformer.
Dette gir forutsigbarhet, men også mindre rom for fleksibilitet.
Studiet regnes som et fulltidsstudium.
Et normalt semester (30 studiepoeng) tilsvarer omtrent en vanlig arbeidsuke.
Arbeidsmengden består av undervisning, lesing, oppgaver, refleksjon og praktisk trening.
Arbeidsmengden varierer gjennom studieløpet og oppleves ofte som mer krevende i perioder med praksis og hovedoppgave. Studiet vil ikke alltid følge en fast rytme, og arbeidsmengden kan variere fra uke til uke.
Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium og oppleves som krevende i perioder. Mange studenter har likevel mulighet til å kombinere studiene med en fleksibel deltidsjobb, for eksempel i helgene.
Studenter kan likevel ikke regne med tilrettelegging av studiehverdagen på grunn av arbeid.
Endringer i tidspunkter kan forekomme, også på kort varsel. UiS gjør imidlertid sitt beste for å begrense dette.
Ja, studentene oppfordres til å reise på utveksling ved en av partnerinstitusjonene som tilbyr tilsvarende emner. Forhåndsgodkjenning av emner og organisering av utveksling skjer i samarbeid med internasjonal seksjon ved UiS.
Aktuelle tidspunkter for utvekslingsopphold er femte semester samt hovedpraksis i tolvte semester. UiS har i tillegg en egen avtale som gir to studenter årlig mulighet til å gjennomføre hovedpraksis ved Orygen i Melbourne, Australia. Orygen er et internasjonalt anerkjent klinisk senter med høy faglig kvalitet.
Kortere reiser kan være mulig i perioder uten obligatorisk undervisning.
Lengre opphold eller flere ukers fravær anbefales ikke uten grundig planlegging. Fleksibiliteten er generelt større tidlig i studieløpet enn senere.
Det er mulig å søke permisjon fra studiet ved behov.
Les mer her: Regler og vilkår for permisjon fra studier ved UiS
Nei. Profesjonsstudiet er et eget, integrert studieløp.
Etter fullført profesjonsstudium og godkjent praksis kan du søke autorisasjon som psykolog.
Psykologer jobber blant annet innen:
- Spesialisthelsetjenesten
- Kommunehelsetjenesten
- Skole, barnevern og familievern
- Organisasjoner og arbeidsliv
- Forskning, undervisning og rådgivning
Profesjonsstudiet i psykologi er et krevende, men givende heltidsstudium med tydelig struktur og progresjon. Det gir noe fleksibilitet tidlig i studieløpet, men stiller økende krav til tilstedeværelse og innsats etter hvert. Studiet passer godt for deg som ønsker en tydelig profesjonsrettet utdanning og er motivert for et langvarig og forpliktende studieløp.
Om fagmiljøet
UiS har et sterkt og moderne fagmiljø for psykologistudentene. Gjennom samarbeid med sykehus, kommunale helsetjenester og andre praksisinstitusjoner får du relevant erfaring underveis i studiet.
UiS satser på tverrfaglighet og forskningsbasert undervisning, slik at du får både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som er direkte relevante for arbeid i det psykiske helsefeltet.
Som student hos oss vil du også være med på å styrke tilbudet av psykologer i Rogaland – og gjøre en forskjell for mennesker i regionen.
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IP
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IP
