Hopp til hovedinnhold

Miljøteknologi master

Masterprogrammet i miljøteknologi fokuserer på bærekraftig og fornuftig bruk av miljøet.

Publisert: Endret:
Fakta
Varighet

2 år/ 4 semestre

Antall studieplasser

15 for lokale søkere og 10 for internasjonale søkere

Studiepoeng

120

Undervisningsspråk

Engelsk

Studiestart

August hvert år

Følg UiS-student Helene Nes i laben og på surfetur!
mikrobiologi labprøve

Masterutdannelsen i miljøteknologi tar for seg konkrete problemstillinger i akvatisk miljø og tiltak som kan gjøres for å redusere skadevirkningene av menneskelig aktivitet.

Studiet er tilrettelagt for internasjonale studenter, og undervisningen er på engelsk. Information in English.

Studiet kan kvalifisere deg til doktorgradsstudier.

Spesialiseringer

Du spesialiserer deg innen enten Offshore Environmental Technology eller Water Science and Technology. Begge spesialiseringene er basert på kurs sammensatt av obligatoriske og valgfrie fag.

Velger du en spesialisering innen Water Science and Technology(vannvitenskap), vil du lære mer om akvatisk kjemi og økologi samt teknologier for behandling av vann og avløpsvann.

Du vil få en grunnleggende basis i naturvitenskap og forskning. Du vil lære mer om akvatiske prosesser og mekanismer som er avgjørende for forståelsen av naturlige vannmiljø og vår bruk av disse. I tillegg vil du lære mer om miljø-bioteknologi og vannbehandling.

Velger du spesialiseringen i Offshore Environmental Engineering vil du ta fag innen olje og gassutvinning, produksjonsteknologi og miljøforvaltning. Dette passer for deg som er interessert i tekniske og administrative metoder for miljøforvaltning i offshore-industrien. Med offshore-spesialiseringen får du et forsprang om du ønsker å arbeide i olje- og gassindustrien eller i en offshore relatert bedrift.

Tidligere student fortellerJobber som miljørådgiver i oljeindustrien

Du er kanskje også interessert i:

Hva kan du bli?

Med masterstudiet blir kandidaten kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning. Du kan jobbe innen offentlige og private forskningsinstitusjoner, miljøforvaltning eller som teknisk konsulent og miljørådgiver i industribedrifter.

Kandidater kan også kvalifisere til relevante PhD stillinger ved UiS, andre universiteter i Norge eller utlandet.

Hva lærer du?

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i miljøteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

K1: Kandidaten har videregående kunnskaper om vannkjemi og mikrobiell økologi i akvatiske system.

K2: Kandidaten har bred kunnskap innen sentrale prosesser for utslipp, omdanning og transport av viktige kjemiske komponenter avgjørende for vannkvalitet i fersk og sjøvannsresipienter.

K3: Kandidaten har kunnskap om karakterisering av vannkvalitet og akvatisk prosessanalyse basert på kontinuitetsprinsipper og biogeokjemisk omdanning.

K4: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen miljøingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

K5: Kandidater i WST har detaljert kunnskap om teknologi for rensing av drikkevann, kommunalt avløpsvann og industrielt prosessvann.

K6: Kandidater i OET har oversiktskunnskaper om leting, utbygging, drift og nedbygging av offshore installasjoner.

K7: Kandidater i OET har videregående kunnskap om kriterier for miljørisikoanalyse, nøkkelparametre for vurdering av effekter i akvatiske økosystem, herunder sentrale prosesser som påvirker økoeffekter og omdanning av disse

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse akvatisk økologiske problemstillinger, foreslå tiltak ut fra helhetlig økologisk årsaksanalyse og analysere og kvalitetssikre feltdata.

F2: Kandidaten kan anvende feltutstyr for limnologisk og hydrauliske målinger samt foreta prøvetakning fra akvatiske sediment og vannmasser. Videre kan kandidatene foreta laboratorietester for design og analyse av rensetekniske enhetsprosesser.

F3: Kandidaten kan arbeide i vannkjemiske og økotoksikologiske laboratorier, og behersker metoder innen vannkjemisk karakterisering og toksisitet analyse. Videre kan kandidaten dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.

F4: Kandidater i WST kan karakterisere avløpsvannkomponenter, utføre labtester og anvende avanserte masse- og energibalanse baserte analyser av rensetekniske prosesser, herunder design og operasjonell analyse.

F5: Kandidater i WST kan benytte datasimuleringsverktøy for simulering og systemidentifikasjon av akvatiske prosesser, inkludert rensetekniske system.

F6: Kandidater i OET kjenner til og kan anvende nøkkelparametere for miljørisikoanalyse, og benytte miljørisikoverktøy på problemstillinger innen olje og gassindustrien.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

G2: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser av økologisk belastning i akvatiske miljø og kompetanse til å sette disse i et etisk- og livsløpsperspektiv.

G3: Kandidaten kan formidle videregående ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på engelsk, og kan bidra til å synliggjøre miljøteknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Opptakskrav

Gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag i miljøteknologi, kjemiteknikk, bioteknologi eller lignende i samsvar med nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng med basisemner i kjemi og 10 studiepoeng i grunnleggende biologisk-kjemi (bredest mulig definisjon). Søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i miljøteknologi, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.

Utfyllende regler for opptak

Hvordan søke?

Søknadsfrister

og annen informasjon om søking

Kontakt

Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no

Poenggrenser

Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år

Møt våre studenter

Studieplan og emner
Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

  • Valg av spesialisering

    • Spesialisering Offshore Environmental Technology

      • Anbefalte valgemner 2. semester

      • Valgemner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Obligatoriske emner 3. semester

            • Akvatisk økotoksikologi

              Andre år, semester 3

              Akvatisk økotoksikologi

              Studiepoeng: 10

            • Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Andre år, semester 3

              Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Studiepoeng: 10

          • Anbefalte valgemner 3. semester

          • Andre valgemner 3. semester

            • Bioprosessmodellering

              Andre år, semester 3

              Bioprosessmodellering

              Studiepoeng: 5

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering

              Studiepoeng: 10

            • Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

              Andre år, semester 3

              Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

    • Spesialisering Water Science and Technology

      • Obligatorisk emne

      • Valgemner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Obligatorisk emne 3. semester

            • Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Andre år, semester 3

              Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Studiepoeng: 10

          • Anbefalte valgemner 3. semester

          • Annet valgemne 3. semester

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester

3. semester



Opplegg for utvekslingen

3. semester på masterprogrammet i miljøteknologi er tilrettelagt for utveksling. For spesialisering i Offshore Environmental Technology har semesteret 10 studiepoeng valgemner og 20 studiepoeng obligatoriske emner. For spesialisering i Water Science and Technology har semesteret 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner.

Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.



Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.  



Det er også mulig å ta emner ved Universitetssenteret på Svalbard, UNIS.



Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Hannah Kate Hondebrink



Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

+
Utveksling
  • Alle land

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

    Lunds universitet

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitet`historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

    Wageningen University

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Estland

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

  • Frankrike

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

  • Nederland

    Wageningen University

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Sverige

    Lunds universitet

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitet`historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Kontakt oss

Førstekonsulent
51833137
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjonen TN

Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Instituttleder
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi
Vårt fagmiljø

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi (IKBM) fokuserer på natur- og livsvitskapleg forsking, innovasjon og utdanning.

Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi er ein del av Det teknisk-naturvitskaplege fakultet.

Instituttet har tre hovudoppdrag: forsking, innovasjon og utdanning.

Forsking ved instituttet blir fordelt på eit vidt spekter av fagområde frå syntetisk kjemi til molekylærbiologi. Instituttet sitt mål er å vere ein partner i regional, nasjonal og internasjonal forsking, og vi har fasilitetar med topp moderne utstyr for tverrfaglege forskingssamarbeid.

Innovasjon er ein nøkkel i tekniske fag. Ved instituttet strever vi mot nye måtar å tenkje på, utvikling av nye metodar og halde oss oppdatert på aktuell forsking innan interessefelta våre.

Utdanning representerer hjørnesteinen i samfunnet. I forsking og i livet er vankunne ikkje ein dyd. Instituttet har som mål å gi fyrsteklasses utdanning frå grunnfag til forskarutdanning. Vi er også involverte i offentlege aktivitetar for forskingsformidling, der vi informerer ålmenta om forskings og- utdanningsområda våre.

Nytt fra instituttet

– Det grønne skiftet handler om konfliktmekling

– Det er kritisk behov for konfliktmekling for å oppnå bred aksept for et skifte bort fra avhengighet av fossilt brensel...

Hvordan når vgs-elever fram til leseren i engelskfaget?

Hvilke ord bruker vgs-elever for å nå fram til leseren? Hvilke ord burde de bruke? Det har James Jacob Thomson undersøkt...

Vinner av Steenslandstipendet

Vi gratulerer Aleksander Løe Myrling med Steenslandstipendet på 50 000 kroner.

Feiret framtidens ledelse og innovasjon

Det nye UNESCO-professoratet innen ledelse, innovasjon og framtidskyndighet ble feiret med refleksjoner om framtiden og ...

Her er det lov å game i timen

Når gaming blir en av framtidens læringsformer, så trenger vi lærere som forstår seg på gaming. Bli med på utviklingen o...

Hva er forskjellen på de ulike lærerutdanningene?

Lærer er et samlebegrep om alle som jobber med undervisning. Vil du jobbe i barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen eller...

Ny OECD-undersøkelse skal kartlegge arbeidshverdagen i norske barnehager

Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har i samarbeid med forskningsinstituttet NIFU fått i oppdrag å gjennomf...

KSU skal gi forskaropplæring om systematiske kunnskapsoversikter

Kunnskapssenter for utdanning deltar som partnar i samarbeid om barnehageforsking, der FILIORUM er ein sentral aktør.

Ny professor ved Det helsevitenskapelige fakultet

Kristin Hjorthaug Urstad fikk opprykk til professor i helsevitenskap ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Det...

Praksis er gull verd!

- Praksis gir meg en unik mulighet til å teste om dette er en vei å gå for meg når jeg skal ut i jobb etter studiene. Hi...

Norske barnehager har et forbedringspotensial når det gjelder profesjonell læring og utvikling

En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på hvilken forståelse styrere har av barnehage...

Forskerskolen PROFRES 2.0 får 16 millioner fra Norges forskningsråd

Forskerskolen PROFRES 2.0 ledes av UiS og er en av 12 nye nasjonale forskerskoler som har fått innvilget søknad om finan...

Ny nasjonal forskerskole på barnehagefeltet

Norges forskningsråd har bevilget 192 millioner kroner til 12 nye nasjonale forskerskoler, blant annet innen barnehagefo...

Utdeling av tester på campus

UiS deler nå ut hurtigtester til studenter og ansatte som har symptomer på Covid-19, eller som er øvrige nærkontakter ti...

– En investering i egen karriere og personlig utvikling

Dorrit Vignes følte noen ganger at hun hadde tatt vann over hodet ved å starte på Executive MBA-studiet på UiS – blant a...

Personvernerklæring for studenter og søkere

Universitetet i Stavanger (UiS) er behandlingsansvarlig for personopplysninger vi registrerer, behandler og lagrer i for...

Tredjeklasser ønskes til forskningsprosjekt på leseprøver

Lesesenteret er i ferd med å lage nye og bedre leseprøver. Nå søker vi etter tredjeklasser for å hjelpe oss i siste inns...

Nye moglegheiter for drop-in-vaksine på campus Ullandhaug

Treng du å bli vaksinert? Dose ein, to eller tre? Vaksinebussen står utafor Arne Rettedals hus den 19. januar og 2. febr...

Link i bio

Nyheter fra Instagram-profilen til Universitetet i Stavanger.

Skeptisk til forenklet fremstilling av korona-statistikk

Tall og statistikk er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for de som skal ta avgjørelser. Jo Røislien, professor i me...

Sabla sprudlende start på 110-årsjubileet

To tidligere studenter ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, Bent Høie og Dag Terje Klarp Solvang, sab...

Kontakter for informasjonssikkerhet

Kontakter for informasjonssikkerhet og personvern ved UiS

Veiledning til datahåndtering i studiehverdagen

Som student er du en viktig del av arbeidet med informasjonssikkerhet ved UiS.

UiS-professor sentral i ny TV-dokumentar

Forskingsarbeidet til Marie Smith-Solbakken med fleire andre knytt til UiS står sentralt i den nye dokumentarserien "Kat...

Minnebank om Alexander L. Kielland-ulykken

Den tragiske ulykken i 1980 har fått fornyet oppmerksomhet, med en fersk dokumentarserie og andre sesong av «Lykkeland»....

MSB specialisation: Strategic Marketing and Analytics

A specialisation in Strategic Marketing and Analytics provides you with knowledge of marketing from a strategic perspect...

Tildelt pris for fremragende undervisning

Sigbjørn Hervik er blant vinnerne av årets undervisningspriser fra Olav Thon-stiftelsen.

– If you want to learn from passionate people, you should not hesitate to apply for Strategic Marketing and Analytics

Daniel André Hamre Bjørnstol has a master's degree in Business Administration from the University of Stavanger Business ...

– Stavanger is a great city for study

Karla Vanessa Barreto Del Manzano Trobamala from Mexico got her master's degree in Business Administration at the Univer...

Gode levekår for barn

Endring skjer ikke av seg selv: I 2020 mottok barnevernet bekymringsmeldinger for nesten 50 000 barn. Søk en bachelor ...

Bli med i et internasjonalt team, få nye ferdigheter og løs konkrete utfordringer!

Kjære student! For fjerde semester på rad inviterer UiS og University deg til å bli med på utfordringer og mikrokur...

Endring skjer ikke av seg selv

Vil du endre samfunnet er det smart å engasjere deg, enten det er for å løse spesifikke samfunnsproblem eller for å ta d...

– UiS serves as a hub where students and corporate professionals can mingle and explore opportunities

Tanveer Ahmed has a master's degree in Business Administration from the University of Stavanger Business School. He now ...