Hopp til hovedinnhold

Ph.d.- program i samfunnsvitenskap

Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap har som målsetting å forberede ph.d.-kandidatene til en karriere innen forskning og høyere utdanning og til annet arbeid som krever avansert vitenskapelig ekspertise og analytiske ferdigheter.

Publisert: Endret:
FAKTA
Opptak

De fleste av våre ph.d.-studenter finansieres gjennom stipendordninger som fører til at lønn og tilsettingsforhold administreres av universitetet. Ved søknad på ledig stipendiatstilling søker man automatisk opptak til doktorgradsprogrammet.

Doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Stavanger er organisert i fem forskerskoler.

Forskerskolen for økonomisk og administrative fag (ECOBA) utdanner forskere som studerer hvordan mennesker og bedrifter fungerer og samhandler i organisasjoner og markeder.

Forskerskolen bygger videre på masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS og gir rom for en rekke type faglige fordypninger innenfor økonomi- og administrasjonsfagene.

Her kan nevnes problemstillinger knyttet til investerings og finansieringsbeslutninger, lønnsdannelse og arbeidsmarkeder, miljø, energi og ressursøkonomi, ledelse, motivasjon og læring, strategisk markedsføring, innovasjonsprosesser og nettverksanalyser.

Leder: Professor Mari Rege

Nestleder: Professor Aslaug Mikkelsen

Forskerskolen POLSOC gir et tverrfaglig forskningsmiljø for doktorgradsstudenter som vil studere politikk, samfunn, media og organisasjoner.

Målet med Forskerskolen i Politikk og Samfunn (POLSOC) er å skape et tverrfaglig forskningsmiljø ved UiS for doktorgradsstudenter med teoretiske, metodiske og empiriske base innenfor statsvitenskap, sosiologi, media- og kommunikasjonsstudier, organisasjons- og ledelsesstudier og energi- og miljøpolitikk.

Klimaendringer gir utfordringer for bærekraftige utviklingsmål, globalisering og digitaliseringsprosesser endrer vilkårene for arbeid, kommunikasjon, helse og infrastruktur. Sosial ulikhet, migrasjon og stigende populisme setter press på sosiale og politiske prosesser, reiser nye spørsmål om ressursallokering og utfordrer grunnleggende sosiale og demokratiske strukturer. Private og offentlige institusjoner og organisasjoner står overfor nye krav innen ledelse og innovasjon.

Forskerskolen i politikk og samfunn gir et tverrfaglig forskningsmiljø for PhD-studenter som tar sikte på å takle disse utfordringene.

Bredt nedslagsfelt

Sosiologi: Egnede emner for sosiologi ph.d.-studenter er varierte og reflekterer de viktigste forskningsområdene blant sosiologipersonellet på UiS, som alle omkranser en kjerne av kulturell sosiologi i bred forstand. Disse temaene inkluderer sosial klasse, kjønn og ulikhet; kultur; migrasjon og etniske forhold; mikrososiologi; digital sosiologi. Studentene kan gå i gang med prosjekter av både kvalitativ og kvantitativ karakter.

Statsvitenskap: Følgende statsvitenskapsdisipliner er dekket av forskerskolen: komparativ politikk, internasjonale relasjoner, offentlig forvaltning og ledelse, offentlig politikk, politisk sosiologi, politisk teori og metoder. Innenfor disse brede områdene vil doktorgradsstudenter møte et faglig personale med fokus på emner som: Energi og miljøpolitikk; klimapolitikk, bærekraftoverganger og studier relatert til FNs bærekraftige utviklingsmål (SDG); offentlig politikk på lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonale nivå; styring på flere nivåer, innovasjon og reform i offentlig sektor; internasjonale organisasjoner og forhandlinger; interessegrupper, lobbyvirksomhet og korporativisme; offentlig mening, valgatferd og partikonkurranse; mediatisering av politikk, politisk kommunikasjon og politisk dagsordeninnstilling.

Medie- og journalistikk; handler om medias rolle i samfunnet på det individuelle, organisatoriske og strukturelle nivå og dekker digitale journalistikkstudier, sosiale medier og teknologistudier, politisk kommunikasjon, mediesystemer og organisasjoner, samt dokumentarproduksjon.

Organisasjon og ledelse; inkluderer prosessperspektiv, innovasjon og forandring, lederskap, institusjonell etnografi, organisatorisk kompleksitet, begrunnelser og legitimitet. De empiriske feltene spenner over privat, offentlig og frivillig sektor.

Til sammen reflekterer bredden av fagområder som dekkes av disiplinene innebygd i POLSOC den brede anvendelsen av samfunnsvitenskapelig forskning på samfunnsutfordringer. POLSOCs forskerskole vil tilby et tverrfaglig hjem for kandidater som tar sikte på å svare på slike utfordringer, fremme et forskningsmiljø basert på vitenskapelig ekspertise, bærekraft og innovasjon.

Leder: Førsteamanuensis Ann-Karin Tennås Holmen

Nestleder: Førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya

Forskerskole i sosialt arbeid og velferd utdanner forskere innen sosiale problemstillinger og utfordringer i samfunnet, samt utvikling av velferdstjenester og profesjonell praksis innen ulike velferdssektorer.

SWEL en tverrfaglig forskerskole i sosialt arbeid og velferd. Sosialt arbeid er et internasjonalt forskningsfelt med mål om å fremme sosial endring, utvikling, inkludering, sosial rettferdighet og myndiggjøring. Velferd knytter seg til fagfelt innenfor velferdsstaten som skal sikre at menneskers sosiale rettigheter ivaretas og styrkes.

Sosiale problemstillinger og utfordringer

Forskerskolen startet opp 1. november 2019, og skal være en arena for forskere som er tidlig i sin forskerkarriere og som jobber med doktorgradsprosjekter. I forskerskolen kan kandidatene ta del i forskningsfellesskap med andre ph.d.-kandidater, veiledere og andre erfarne kollegaer om prosjekter som retter søkelys på sosiale problemstillinger og utfordringer i samfunnet, samt velferdstjenesteutvikling og profesjonell praksis innenfor ulike velferdssektorer.

Forskerskolen har kandidater med både sosialfaglig profesjonsbakgrunn og/eller annen disiplinbakgrunn, som gjennom sin deltakelse i SWEL samarbeider med undervisere, profesjonelle og forskere fra ulike fagområder som sosialt arbeid, sosiologi, pedagogikk, sosialpolitikk, kriminologi, folkehelse m.m.

Utvikle kunnskapsbaserte tjenester

SWEL stimulerer og utfordrer deltakerne til å ta en aktiv rolle i å synliggjøre sosiale utfordringer og bidra til kunnskapsutvikling og utvikling av mer kunnskapsbaserte tjenester som kan bety en forskjell for velferdspraksiser.

Forskerskolens aktiviteter inkluderer muligheter til å utvikle avansert forskningskompetanse gjennom ph.d.-kurs, workshops, seminarer, samt muligheter for både formell og uformell kunnskapsutveksling i kollegiet og i forskningsfellesskapet.

Leder: Professor Ingunn Studsrød

Nestleder: Professor Sarah Hean

Forskerskole i radikal tverrfaglighet undersøker eksistensmoduser, ulikheter og materialiteter ut fra tidsperspektiver.

Forskerskolen ITEM er utformet som et tverr-institusjonelt samarbeid mellom Senter for kjønnsstudier  og Arkeologisk museum. Forskerskolen undersøker eksistensmoduser, ulikheter og materialiteter ut fra tidsperspektiver.

I vår tid preget av økologiske og politiske kriser er det presserende med vitenskapelige undersøkelser av historier fra fortid, nåtid og fremtid som handler om menneskeliv, relasjoner mellom arter, miljøer, teknologier og gjenstander, for å nevne noen. På denne måten vil ITEM undersøke epistemologiske og ontologiske spørsmål fra et radikalt tverrfaglig perspektiv.

På tvers av disipliner

ITEM drar veksler på kunnskapsbaser, metoder og empirisk materiale på tvers av disipliner som arkeologi, kjønns- og seksualitetsstudier, antropologi, kulturstudier, miljøhistorie, konservering, geologi og migrasjonsstudier.

ITEM tilbyr kurs og veiledning som er dedikert til tverrfaglig kunnskapsproduksjon og kritisk tenkning rundt tema som liv/død, ulikhet, bærekraft, menneske-miljø interaksjoner, kropper, identiteter, det posthumane, teknologier, migrasjon, slektskap, (de)kolonialisering, undertrykkelse, rasisme, motstand, velferd og politikk.

ITEM er både en forsknings- og læringsplattform for ph.d.-kandidater og et strukturert fellesskap for eksplorativ forskning ved Universitetet i Stavanger. Målsettingen til ITEM er å etablere seg som en innovativ og bærekraftig forskerskole for neste generasjons forskere. Vi sikter mot å være førende i forskerutdannelsen nasjonalt og internasjonalt og å fremme samarbeid gjennom mobilitet og internasjonalisering for ph.d.-kandidater og fakultetsmedlemmer som er medlemmer av ITEM.

Kritisk grunnforskning

Sentralt i ITEM’s tilnærming til doktorgradsutdannelsen er å tilby ph.d.-kandidater en arena for kritisk grunnforskning som er dedikert til etiske refleksjoner, en «bottom-up» tilnærming og deltakelse basert på samarbeid. ITEM vil aktivt tilrettelegge for at ph.d.-kandidater blir integrert i fakultetets aktiviteter for å fremme kunnskapsbasen og oppmuntre til kreativitet og samhold på tvers av fagmiljøer. Ved å inkludere ph.d.-kandidater i et forskningsmiljø basert på samarbeid så vil ITEM legge til rette for, og skape kunnskapsproduksjon på tvers av fag- og institutt-grenser, og sikre høy kvalitet også ved samarbeid med ekstern ekspertise. Det er forventet at ph.d.-kandidater tar aktivt del i, og er med på å organisere, forskningsaktiviteter.

ITEM tilbyr robuste ph.d.-kurs som adresserer vital teoretisk og metodologisk kunnskap så vel som et mangfold av nye retninger i den internasjonale forskningsfronten. Et hovedpunkt for ITEM er å legge til rette for rom og fora for samarbeid, utveksling og diskusjon. Skolen vil stadig strebe etter å oppnå et godt psykososialt arbeidsklima for alle som del av et motstandsdyktig forskningsmiljø.

ITEM samarbeider med den nasjonale forskningsskolen for kjønnsstudier (The National Research School for Gender Studies) og den internasjonale ph.d.-skolen i arkeologi, Dialogues with the past.

Leder: Professor Kristin Armstrong Oma

Nestleder: Professor Lene Myong

Forskerskole i serviceledelse, internasjonal business og hotelledelse utdanner forskere innen tjenesteytende næringer generelt, og turisme og gjestfrihet spesielt.

Våre nåværende doktorgradsstudenter driver med forskning innenfor fagfelt som markedsføring, ledelse, internasjonal business, serviceledelse og innovasjon, strategi og ledelsesmessige beslutninger, men spesialiserer seg også i turismeopplevelser, reiselivsøkonomi, digital tjenesteøkonomi eller hotelledelse. I tillegg er alle tjenesteytende virksomheter (næringer) i privat og offentlig sektor av forskerskolens forskningsinteresse.

Leder: Professor Torvald Øgaard

Nestleder: Professor Trude Furunes

Opplæringsdel

Opplæringsdel for doktorgradskandidater i ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.

Opplæringsdelen kan tas løpende, men hovedtyngden bør gjennomføres i løpet av det første året av opptaksperioden. Kursdelen i opplæringsdelen utgjør 30 studiepoeng, og må være gjennomført og godkjent før innlevering av avhandlingen.

Opplæringsdelen skal sikre bredden i kandidatens vitenskapelige skolering og gi kompetanse i framlegging og vurdering av egen og andres forskning. Gjennom opplæringsdelen skal kandidaten også gis mulighet til kontakt med internasjonale forsknings- og forskerutdanningsmiljøer.

Godkjenning av hele opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal vere gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres inn. All aktivitet må være tilstrekkelig dokumentert. Krav til dokumentasjon finner du under egen fane på denne siden. Opplæringsdelen må være godkjent i sin helhet før kandidaten kan søke om innlevering. Mangelfull dokumentasjon kan medføre forsinkelse i innleveringen. Søknaden sendes med epost til programmets ph.d.-koordinator.

Valg av kurs i opplæringsdelen

Kandidat og veileder skal planlegge opplæringsdelen i tråd med prosjektets læringsutbyttebeskrivelse, og kandidatens prosjekt og karriereplaner.

Innenfor de gitte rammer er opplæringsdelen individuell og tilpasset avhandlingsarbeidet og karriereplanene til den enkelte kandidat.

Kandidaten kan, innen rammen av fakultetets studieplan, selv velge hvilke kurs og aktiviteter som skal inngå, men opplæringsdelen skal planlegges i samråd med veileder og valg av kurs avklares på forhånd med forskerskoleleder ved forskerskolen kandidaten er tilknyttet.

Doktorgradskandidater tatt opp på doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap har følgende krav til kursdelen i den obligatoriske opplæringsdelen:

  1. 10 studiepoeng i vitenskapsteori / forskningsdesign
  2. 10 studiepoeng i metode
  3. 10 studiepoeng innen spesialiseringsområdet.

De fleste ph.d.-kurs som arrangeres ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Handelshøyskolen ved UIS er tilgjengelig for påmelding via studentweb.

En generell oversikt over kurstilbud og andre faglige aktiviteter finnes under Kurs og seminar. Etter at kurset er fullført vil det fremkomme som godkjent i studentweb.

Eksterne kurs (kurs tatt ved andre fakulteter eller institusjoner) kan godkjennes som en del av opplæringsdelen. Dokumentasjon på gjennomførte kurs (samlet) må legges ved søknaden som sendes etter kursdelen er sluttført.

Alle kurs som er gjennomført utenfor UiS skal dokumenteres med kursbevis.

Dersom aktiviteten ikke er vektet i form av studiepoeng, må kandidaten legge ved program og eventuell pensumliste. Forskerskolen vil da fastsette hvor mange studiepoeng det skal godskrives med.

Etter at godkjenningsrunden er fullført vil ph.d.-kandidaten motta et eget vedtaksdokument fra ph.d.-administrasjonen, og kursene vil fremkomme som godkjente i Studentweb. Søknad om godkjenning av kursdelen i opplæringsdelen skal sendes inn samlet når du har oppnådd 30 studiepoeng.

Følgende må vedlegges søknaden, dersom det ikke er gitt studiepoeng/ECTS-uttelling:

  • Bekreftelse på at kurset er på ph.d.-nivå.
  • Bekreftelse på antall undervisningstimer, eventuelle antall timer påberegnet forberedelse til undervisning/kurslitteratur, og eventuell eksamen (antall timer eksamen og eksamensforberedelser).
  • Bekreftelse på eventuell fremleggelse - muntlig presentasjon eller poster.
  • Link til kurs på nettet.

Studiepoeng samsvarer med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer and Accumulation System). 1 studiepoeng = 1 ECTS = 25-30 timer.

Som ph.d.-kandidat skal du også bidra med formidling av forskningen din. Dette kan gjøres gjennom for eksempel publisering, deltakelse på konferanser og ved populærvitenskapelig formidling.

Opplæringsdelen skal bestå av obligatorisk faglig formidling med følgende elementer:

  1. Årlig presentasjon av forskningsprosjektet i det faglige miljøet ved UiS.
  2. ​Minimum en presentasjon på internasjonal vitenskapelig konferanse i løpet av studietiden.
  3. Minimum et populærvitenskapelig bidrag innen eget felt (artikkel, kronikk, foredrag etc.) i løpet av studieperioden.
  4. 50-prosentseminar som beskrevet i egne retningslinjer for dette.

Vitenskapelig publisering - artikler

De fleste ph.d.-kandidater publiserer artikler i løpet av ph.d.-perioden. Publiseringsverden, og ikke minst det å skulle lære seg å beherske artikkelformatet, kan være et stort lerret å bleke som fersk ph.d.-kandidat, og veileder vil være en viktig støttespiller i denne prosessen. Her finner du nyttig informasjon om publiseringsprosessen, samt retningslinjer og vilkår for publisering.

En nyttig nettressurs kan være PhD on Track som bl.a. er utarbeidet av universitetsbibliotekene i Norge. Her kan du finne informasjon om referanseverktøy, siteringsindekser, hvordan sende inn artikkel, fagfelleprosessen m.m.

Konferansedeltakelse

Konferansedeltakelse er en god måte å knytte kontakter på og få synliggjort forskningen din. Ved å presentere din egen forskning kan du også få nyttige innspill som du kan bygge videre på når du kommer hjem. Sammen med veilederne dine bør du se på hvilke konferanser som er aktuelle for deg. Du bør delta på noen konferanser med paper og/eller posterpresentasjon.

Populærvitenskapelig formidling

Det finnes mange former for populærvitenskapelig formidling: Intervju, skrive kronikker, foredrag m.m. Det kan variere hvor lett det er å formidle forskningen din, avhengig av forskningsprosjekt, vinkling og hva media og allmennheten er interessert i. Noen ganger kan journalister ta kontakt for å få uttalelser i en sak. Da går de gjerne gjennom sine egne nettverk eller via pressekontaktene.

Dersom du har et tema som du ønsker å formidle enten fordi du har forskningsbasert kunnskap på et tema som debatteres i media eller fordi du har interessante funn du mener offentligheten har interesse av, kan du kontakte kommunikasjonsrådgivere i sentraladministrasjonen for tips og råd.

Godkjenning av formidlingsdelen

Når formidlingsdelen anses som fullført, føres alle aktivitetene opp i skjemaet for godkjenning av formidlingsdelen. Gjennomførte tiltak dokumenteres i form av deltakerbevis, kursprogram (ved forelesning og foredrag), kopi av bok- eller artikkelforside og lignende. Dokumentene legges ved søknaden som behandles av Doktorgradsutvalget.

Etter at godkjenningsrunden er fullført vil ph.d.-kandidaten motta et eget vedtaksdokument fra ph.d.-administrasjonen.

Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering.

Hver enkelt forskerskole har mulighet til å foreslå sin egen veiledende standard med krav til artikkelbaserte avhandlinger. Krav til artikkelbaserte avhandlinger kan gå utover kravene som fremgår av studieplanen, men ikke være lavere enn disse.

Kravet til artikkelbaserte avhandlinger gjelder alle ph.d.-kandidater som er tatt opp på ph.d.-programmet i Samfunnsvitenskap. For forskerskoler uten egen veiledende standard gjelder kun regelen som gjengis over.

  • For ph.d.-kandidater ved forskerskolen POLSOC:

    Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 artikkel må være publisert eller akseptert for publisering.

  • For ph.d.-kandidater ved forskerskolen SWEL:

    Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 artikkel må være publisert eller akseptert for publisering.

  • For ph.d.-kandidater ved forskerskolen ITEM:

    Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, og under fagfellevurdering når avhandlingen blir innlevert for bedømming. Det anbefales at minst 1 artikkel er akseptert for publisering.

For å få en aktivitet godkjent som en del av opplæringsdelen må man først dokumentere produksjon og/eller tilstedeværelse under et arrangement. Deretter må veileder og forskerskole godkjenne at arrangementet/produksjonen skal inngå i opplæringsdelen.

Normalt skal det ikke inngå mer enn 30 studiepoeng i opplæringsdelen, og fakultetet skal ikke godkjenne flere studiepoeng enn det som er nødvendig. På visse vilkår kan man tillate at opplæringsdelen overskrider denne grensen med 1-2 studiepoeng.

Fra andre læresteder: Studiepoeng som er avlagt ved andre læresteder i Norge eller utlandet, skal vere dokumenterte med karakterutskrift fra det aktuelle lærestedet. Karakterutskriften skal vere på engelsk eller norsk.

Kurs, konferanser og seminar: For å dokumentere kurs, konferanser, seminar og lignende, må man legge frem bevis for deltagelse. For å få godkjent deltakelse på konferanse med fremleggelse må du sende inn:

  • deltagerens navn
  • forsiden av konferanseprogrammet med navn og dato på konferansen
  • siden med tittelen på fremleggelsen - muntlig presentasjon eller poster
  • abstract

Foredrag, artikler, og annen populærvitskap: Skriftlig materiale må man dokumentere på en slik måte at det er tydleg når og hvordan det ble publisert, som for eksempel en avisside, et helt tidsskrift osv. Dersom det gjelder innlegg på fjernsyn eller i radio, kan veileder bekrefte at dette fant sted. Foredrag må dokumenteres av arrangøren.

Det understrekes at program alene ikke regnes som tilstrekkelig dokumentasjon. Alle elementer i opplæringsdelen skal dokumenteres og godkjennes i tråd med gjeldende retningslinjer.

Samlet opplæringsdel må være godkjent minst seks måneder før kandidaten kan søke om innlevering.

Opplæringsdelen regnes som fullført når det foreligger en formell godkjenning av samlet opplæringsdel.

Retningslinjer

Oversikt over de lover, forskriftene og retningslinjer som gjelder for ph.d.-kandidater, både som studenter og som arbeidstakere for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.

Kurs og emner

Kursene er studiepoenggivende, og åpne for eksterne søkere.

Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner via Studentweb

Ph.d.-kandidater betaler ikke semesteravgift.

Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket.

Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.

Er du ikke ph.d.-kandidat ved UIS, men ønsker å ta et emne?

Kandidater som ikke er tatt opp på program ved Universitetet i Stavanger må melde seg på kurs via søknadsskjema. Nærmere informasjon er lagt i hver enkelt kursbeskrivelse. Kurs legges ut fortløpende etter hvert som de er klare. Vær oppmerksom på at nye kurs kan legges ut i nettkatalogen gjennom hele semesteret. Søknad sendes på e-post til ph.d.-koordinator

En generell oversikt over kurstilbud finnes under:

Ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap tilbyr følgende ph.d.- kurs:

Ressurser og verktøy

Studieplan

Du kan lese mer om de ulike delene i studieplanen for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap

Nyansatt stipendiat ved UiS

Det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen og alle rutiner når du er ny ved UiS. Vi håper vi kan hjelpe deg på vei her.

Veileder til ph.d.-løpet

Eksterne doktorgradsstudier

Ønsker du å ta en doktorgrad mens du jobber? Eller er du en aktiv forsker med vitenskapelig arbeid som du ønsker å fremstille til en doktorgrad?

Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekanen, som har det administrative og faglige ansvaret for fakultetets ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap.

Doktorgradsutvalget består av følgende medlemmer:

Leder: Kristiane Marie Fjær Lindland prodekan for forskning, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Nestleder: Ragnar Tveterås, prodekan for forskning, Handelshøyskolen UIS

Forskerskole: Politikk og samfunn

Leder av forskerskolen (fast medlem): Ann-Karin Tennås Holmen, førsteamanuensis 

Nestleder (vara): Hande Eslen-Ziya, førsteamanuensis

Forskerskole for økonomisk og administrative fag

Leder av forskerskolen (fast medlem): Mari Rege, professor

Nestleder (vara): Aslaug Mikkelsen, professor

Forskerskole i tverrvitenskapelige teorier: Ulikheter, temporaliteter, eksistenser, materialiteter

Leder av forskerskolen (fast medlem): Kristin Armstrong Oma, professor 

Nestleder av forskerskolen (fast medlem): Lene Myong, professor, faglig leder for Senter for kjønnsstudier

Forskerskole i serviceledelse, internasjonal business & hotelledelse

Leder av forskerskolen (fast medlem): Torvald Øgaard, professor

Nestleder (vara): Trude Furunes, professor

Forskerskole for sosialt arbeid og velferd

Leder av forskerskolen (fast medlem): Ingunn Studsrød, professor

Nestleder (vara): Sarah Hean, professor

Risikostyring og samfunnssikkerhet:

Fast medlem Odd Einar Falnes Olsen, professor

Nestleder (vara): Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis 

Ph.d.-kandidat tilknyttet Handelshøyskolen UIS:

Andreas Fidjeland (observatør)

Sekretær: Nadya Sandsmark

Tirsdag 31. august

Tirsdag 19. oktober

Tirsdag 16. november

Tirsdag 14. desember

Tirsdag 25. januar

Tirsdag 15. mars

Tirsdag 03. mai

Tirsdag 14. juni

Frist for innsendelse av saker til doktorgradsutvalget er 14 dager før møtedato.

Møtereferat og saksdokumenter