Automatisering og elektronikkdesign, y-vei - bachelor i ingeniørfag

Som utdannet elektroingeniør fra UiS har du en framtidsrettet utdanning. Y-veiløpet er tilpasset søkere med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker med flere).

Å ta bachelor i automatisering og elektronikkdesign, y-vei er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter og fjernstyrte oljeplattformer). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt. Som elektroingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i digital og analog elektronikk, reguleringsteknikk (automatisering), robotteknikk og system- og prosessforståelse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i automatisering og elektronikkdesign bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Ingeniørstudiet inneholder et solid grunnlag av realfaglige emner, det vil si emner i matematikk og naturvitenskap. Disse emnene gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. To av de realfaglige emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesielt tett oppfølging, for på best mulig måte lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og andre emner.

I første studieår vil en også ha emner sammen med studentene på det ordinære elektroprogrammet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen. Disse er tekniske emner som gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

Sentrale tekniske emner inneholder digital og analog elektronikk, signalbehandling, styrings- og reguleringsteknikk (automatisering), instrumenteringsteknikk, robotteknikk, programmering og system- og prosessforståelse.

UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i elektroteknologi. Studentene har eget arbeidsrom/sosialrom som disponeres sammen med bachelorstudentene i datateknologi.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon.

Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet.  Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgavå, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, som for y- veistudiet består av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for allestudieprogram.
• 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de ingeniørfaglige basis- og programfaglige emnene i studiet. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
• 50 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 20 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet. 

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering.
• Kildekritisk vurderingskompetanse i arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy. Dette gjøres i de fleste elektrotekniske emner.
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider. Dette gjøres i de fleste elektrotekniske emner.
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges: 

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk-kurs gjennom studieløpet.
• Praktisering av studieteknikk-kurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering og ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering, inkludert bacheloroppgaven.
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering og flere av de elektrotekniske emnene.
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig, og det skjer gjennom praksisemne og/eller bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter. 

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering.
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi.
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv i ING200 Ingeniørfaglig systememne.
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger, ofte i bacheloroppgaven.
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Gjennom et studium i automatisering og elekronikkdesign får du kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. IKT kan brukes for å hjelpe til med samtlige bærekraftmål. Her kommer noen eksempler basert på vårt arbeid ved IDE:

• Gjennom et studium i automatisering og elekronikkdesign får du grunnlaget som trengs for å gå videre på en master i Robotteknologi og signalbehandling, profil helseteknologi. En slik master lar deg for eksempel analysere bildedata for å hjelpe leger med å diagnostisere sjukdommer eller analysere hjertedata for å avsløre hjertesjukdom før den bryter ut. Dette er del av FNs tredje bærekraftsmål, god helse.
• På bachelorstudiet i automatisering og elektronikkdesign vil du kunne bidra med tekniske løsninger på samfunnsutfordringer. Dette gjelder FNs fjerde bærekraftmål, god utdanning.
• Med strømkrise og klimakrise er det viktigere og viktigere å produsere så mye kraft som mulig. Med solceller på hustakene til folk og små vannkraftverk på individuelle gårder må man lage et strømnett som styres mye smartere enn med tradisjonelle store kraftverk. Ved IDE har vi hatt flere master- og PhD prosjekter rundt smarte strømnett, og dette kan være aktuelle prosjekter for de som går videre på en master i Robotteknologi og signalbehandling. Dette går rett inn i FN-s bærekraftsmål 7 (rein energi til alle), 11 (bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 13 (stopp klimaendringene).
• For FNs 9. bærekraftsmål, industri, infrastruktur og innovasjon, vil du i et studium i automatisering og elektronikkdesign lære om infrastrukturen bak regulering og styring industrielle prosesser. Går du videre på en master i Robotteknlogi og signalbehandling vil du også lære om robotiserte systemer og hvordan disse bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser.

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid. 

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - automatisering og elektronikkdesign, y-vei, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, reguleringsteknikk, signalbehandling og robotteknologi.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.

K3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektronikk og metoder innen automatisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink, LabView, PLS, C).

F3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.

F6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet.

Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning.

I rammeplanen står følgende om y-vei: «Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater».

Hva kan du bli?

Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.

Fullført studium kvalifiserer for opptak til toårig master i robotteknologi og signalbehandling.  

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.