Geovitenskap og energiressurser - bachelor i ingeniørfag

Introduksjon

To av de viktigste utfordringene i det moderne samfunn er energi og miljø. Som student på bachelorprogrammet i geovitenskap og energiressurser vil du bli introdusert for geologien og teknologien knyttet til energiressurser med utgangspunkt i undergrunnen, men også andre komponenter i jordsystemet (som hydro, vind og sol) som bidrar til energimiksen. 

Vi er inne en tidsalder med et energiskifte, fra fossil energi til en energimiks med mer lavkarbonenergi. Dette innebærer bruk av både fornybar- og fossil energi for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Samtidig bidrar befolkningsvekst, økt levestandard og energietterspørselen til en utfordring i overgangen mot lavkarbonenergi. I studieprogrammet i geovitenskap og energiressurser tar vi for oss disse utfordringene og vil øke studentens forståelse av ressursene for energimiksen, letingen og utviklingen av disse ressursene, rollene som hver av energitypene spiller, og om dekarbonisering av energiutslipp. De fleste energiressurser kommer fra geologiske materialer og er et resultat av geologiske prosesser i jordsystemet. Undergrunnen er en av komponentene i jordsystemet som i dag bidrar til 80% av energimiksen og kan derfor være en viktig del i overgangen mot bærekraftig energiproduksjon. Dekarbonisering kan utvikles ved å sekvestrere CO2 i undergrunnen og samtidig sikre at en bærekraftig utvikling av hydrokarbonreserver kan imøtekomme verdens økende energibehov. I tillegg utvikles geotermisk energi og gruvedrift (på land og offshore) som gir muligheter for energiproduksjon, og her er kunnskap om undergrunnen essensiell. Vann-, vind- og solenergi er relatert til overflate og atmosfære. 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 

30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram. 

50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 

50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. 

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. 

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende kommer frem av den enkelte emnebeskrivelse: 

Arbeids- og undervisningsformer 

Pensumlitteratur 

Evalueringsformer 

Vurderingsformer 

Læringsutbytte 

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet ellers. Alle emner og studieprogram revideres årlig.  

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet. 

Digitalstrengen (D) 

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett. 

I studiet vektlegges: 

Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering 

Kildekritisk vurderingskompetanse i arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven  

Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering og ett/flere av spesialiseringsemner på alle studieretninger (e.g. GEO130 Geofysikk, GEO210 Strukturgeologi, GEO220 Grunnleggende tolkningsmetoder av undergrunnsdata, GEO260 Introduksjon til geografiske informasjonssystemer) 

Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i flere av spesialiseringsemner på alle studieretningene og bacheloroppgaven (e.g. GEO130 Geofysikk, GEO150 Energiressurser, GEO210 Strukturgeologi, GEO220 Grunnleggende tolkningsmetoder av undergrunnsdata, GEO260 Introduksjon til geografiske informasjonssystemer) 

Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet (e.g. GEO140 Fluidstrøm i porøse medier). 

Arbeidsmetodestrengen (A) 

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering. 

I studiet vektlegges: 

Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk-kurs gjennom studieløpet 

Praktisering av studieteknikk-kurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering, samt mesteparten av program- og spesialiseringsemnene, inkludert bacheloroppgaven 

Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i program- og spesialiseringsemner (e.g. GEO100 Jord, energi og klima, GEO110 Sedimentologi og stratigrafi, GEO130 Geofysikk, GEO150 Energiressurser, GEO170 Geoteknikk, GEO210 Strukturgeologi, GEO220 Grunnleggende tolkningsmetoder av undergrunnsdata, GEO260 Introduksjon til geografiske informasjonssystemer, GEO270 Petrologi) 

Erfaring med å jobbe tverrfaglig gjennom spesialiseringsemner, eventuelt praksisene og/eller bacheloroppgaven (e.g. GEO100 Jord, energi og klima, GEO140 Fluidstrøm i porøse medier, GEO150 Energiressurser, GEO260 Introduksjon til geografiske informasjonssystemer) 

HMS- og etikkstrengen (H) 

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter. 

I studiet vektlegges: 

Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering 

Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi og program- og spesialiseringsemner som GEO270 Petrololgi. 

HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i geovitenskap og energiressurser. 

Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv (GEO150 Energiressurser) 

Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger i program- og spesialiseringsemner samt bacheloroppgaven (e.g. GEO150 Energiressurser, GEO170 Geoteknikk, GEO220 Grunnleggende tolkningsmetoder av undergrunnsdata) 

Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven 

Læringsutbytte

Læringsutbytte 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i geovitenskap og energiressurser skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap 

K-1: Kandidaten har bred kunnskap om jordsystemet, dets tidligere og fremtidige utfordringer, og de ulike typene energiressurser som er tilgjengelig. 
 
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap om undergrunnens rolle som energisystem (for eksempel for petroleum og geotermisk energi), og lagringssystem (som CO2) 
 
K-3: Kandidaten har bred kunnskap om de grunnleggende prosessene som styrer dannelsen og utviklingen av energiressurser fra et geologisk og ingeniørfaglig utgangspunkt, med hovedvekt på undergrunnen. Derfor har kandidaten også grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres for å forstå geovitenskap. 

  
K-4: Kandidaten har kunnskap om fagets historie og utvikling, og om ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har også kunnskap om konsekvenser som følger av industriell virksomhet som har jordens ressurser som basis. 
 
K-5: Kandidaten har god kunnskap- og kan oppdatere sin kunnskap om hvordan energiressurser skapes, hvor de finnes, hvordan de kan utvinnes, deres indre verdi med tanke på reserver og investering i energigjenvinning, om de er bærekraftige eller ikke, og hvordan bruken av disse energiressursene påvirker miljøet. Dette skal kandidaten klare både gjennom informasjonshenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. 
 
K-6: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter som brukes for geovitenskap og energiressurser. 

Ferdigheter 

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å vurdere og begrunne forekomst av ulike typer energiressurser, deres utvikling, økonomisk og miljømessig påvirkning. 
 
F-2: Kandidaten kan utvikle geologiske modeller av undergrunnen ved å benytte både berggrunns-tolkning og digital prosessmodellering støttet av analogdata, både med bruk av relevant programvare og programmering. 

 
F-3: Kandidaten kan arbeide i felt, fysiske og digitale laboratorier og behersker relevante metoder og verktøy som grunnlag for målrettet innovativt arbeid innen geovitenskap og energiressurser. 
 
F-4: Kandidaten kan, både selvstendig og i team, identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter som leder til utvikling av ingeniørtekniske modeller basert på fysiske og kjemiske prinsipper for å simulere og forutse utfallet av prosesser i undergrunnen, hydrosfæren og atmosfæren. 
 
F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger om jordens ressurser, både skriftlig og muntlig. 
 
F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom å evaluere effektive og bærekraftige måter for utvinning av energiressurser, og også påvirkningen av lagring av avfall (som CO2) i undergrunnen basert på dannelsen av energiressurser og -reserver.  

Generell kompetanse 
 

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. 
 
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT i energisektoren.  
 
G-3: Kandidaten kan formidle, både skriftlig og muntlig og både på norsk og engelsk, utfordringer rundt energiskiftet basert på analyser av geologiske og ingeniørfaglige data, og usikkerheten ved denne analysen. 
 
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen. 
 
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner om jordens ressurser og bruket av disse, og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 
 
G-6: Kandidaten har innsikt i hvordan utnyttelse av de ulike energiressursene påvirker samfunn, etikk, miljø, helse og økonomi, og forstå bakgrunnen for ulike kort- og langsiktige energipolitiske alternativer. 

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. 

Se Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. 

Hva kan du bli?

Etter fullført grad vil kandidaten være kvalifisert for arbeid innen både offentlig- og privat sektor. I dag er tradisjonelle oljeselskap utfordret til å ha mer fokus på energi gjennom fornybare energikilder, i tillegg til å bli mer effektive på petroleumsleting- og produksjon. Dette krever en ny generasjon av kandidater til arbeidsmarkedet som har en bredere forståelse av energiressurser, energimikser og teknologien som kreves for å få til denne utviklingen, og samtidig inneha en høy kompetanse innenfor undergrunnen.

En bachelorgrad i geovitenskap og energiressurser åpner for flere muligheter innenfor mastergradsstudier avhengig av de valgte valgemner i bachelorgraden. Blant annet kan masterstudier ved Universitetet i Stavanger i Energi, reservoar og geovitenskap, Petroleumsteknologi, Computational Engineering og Risk Analysis være aktuelle.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.