Rus- og psykisk helsearbeid - masterstudium

Innholdet i masterstudiet bygger på en samfunnsvitenskapelig-, humanistisk- og helsefaglig tradisjon. Målet er å bidra til ny kunnskap om rusmiddelbruk, psykisk helse og uhelse.  Rusmiddelbruk og rusproblemer, psykisk helse og psykisk uhelse vil bli forstått i relasjon til kontekst, dvs. at kjønn, kunnskapshegemoni, velferdspolitikk, verdier, rettslig regulering og tjenestetilbud påvirker og blir påvirket av hverandre i dynamiske prosesser med ulike maktforhold.

Gjennom å legge vekt på et bruker- og pårørendeperspektiv, er det en ambisjon at studiet skal bidra til å videreutvikle kunnskap om individuelle, relasjonelle, sosiale, kulturelle og historiske faktorer for utvikling og videreføring av rusvaner og psykisk helse. 

Bruker- og pårørendemedvirkning er et sentralt prinsipp i norsk helsetjeneste og reiser en rekke etiske dilemma og faglige problemstillinger. Studiet har som mål å øke kunnskapen om etiske, faglige og praktiske utfordringer for å realisere idealet om bruker- og pårørendemedvirkning som indikator for kvalitet i tjenestene.

Studiet tilbys som fulltidsstudium over 2 år.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• har inngående og forskningsbasert kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser, rus og rusproblematikk, hver for seg og i sammenheng
• har avansert kunnskap om ulike tradisjoner og sentrale elementer i teori om recovery og andre bedrings- og reintegreringsprosesser
• kan kritisk vurdere verdimessige og rettslige hensyn i velferdsstatens møter med mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer
• kan identifisere og analysere faglige problemstillinger i lys av teori innenfor helse- og samfunnsvitenskap, etikk og juss.

Ferdigheter

• kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltene rus- og psykisk helsearbeid og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan analysere og kritisk drøfte sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle forhold som påvirker utvikling og videreføring av rusvaner og psykisk helse
• kan vurdere ulike kunnskapsformer i fagfeltet på et vitenskapelig grunnlag og anvende disse i møte med brukere, pårørende og tjenesteytere
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor fagfeltene rus- og psykisk helsearbeid, hver for seg og i sammenheng.
• kan beherske fagområdenes uttrykksformer og kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og med allmennheten
• kan formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid
• kan innta et samfunnskritisk perspektiv når det gjelder utvikling og behandling av psykiske lidelser og rusproblematikk og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser

Fagplan

Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap blir vektlagt i studiet. Masterstudiet skal fremme evne til kritisk vurdering av helsefagenes vitenskapelige fundament og utvikling generelt, og spesielt når det gjelder fagfeltet rus- og psykisk helsearbeid. Det selvstendige arbeidet med masteroppgaven er en sentral del i studiet.

Teoriemner tilsvarende 20 studiepoeng er obligatoriske og felles for flere masterstudier ved Det helsevitenskapelige fakultet: (MHV110) Metodologi og forskningsdesign og (MHV111) Forskningsmetode.

Spesialiseringen i studiet skjer gjennom obligatoriske emner knyttet til rus- og psykisk helsearbeid, masteroppgaven og et valgemne (10 studiepoeng). De obligatoriske emnene utgjør 50 studiepoeng: Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelse (MRP110), Recovery-orienterte perspektiv på psykiske lidelser og rusproblematikk (MRP120),  Kunnskapssyn i praksis (MRP130), Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - refleksjon, relasjonskompetanse og veiledning (MRP 150) og Menneskerettigheter, helseetikk og helserett (MRP XXXX).  Masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng fordelt på tre semestre (MRPMAS).

Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet, vil innretning mot og motivering til arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. Studentene velger tema for masteroppgaven og får tildelt veileder innen utgangen av 2. semester i emnet MRPMAS.

Valgemnet utgjør 10 studiepoeng og ligger i tredje semester. Det tilbys alternative valgemner, rettet inn mot ulike praksisfelt, enten som ordinært undervisningsopplegg eller som lesekurs. Hvilke og hvor mange valgemner som tilbys hvert studieår vil kunne variere noe ut fra studenttilgang, ressurssituasjon og samarbeid med andre studieprogram.

Hva kan du bli?

Studiet kvalifiserer til klinisk arbeid i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og til stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og sosialsektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling.

En fullført mastergrad kan kvalifisere for videre opptak til Ph.d-studier.

Emneevaluering

Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Universitetet i Stavanger sine ordninger for dette.