Et medisinstudium ved Universitetet i Stavanger representerer en viktig nyvinning for norsk medisinutdanning, mener fagfeller som har vurdert studieplanen.
En internasjonal og tre nasjonale fagfeller, der to er professorer i medisin, en er ph.d. i medisin og en er professor i pedagogikk og høyere utdanning, har lest og vurdert studieplanen for profesjonsutdanning i medisin ved Universitetet i Stavanger.
Alle fire har erfaring med og engasjement innenfor medisinutdanning, og alle fire støtter søknaden om akkreditering av studiet. Flere trekker frem at studiet vil kunne innebære en etterlengtet fornyelse av norsk medisinutdanning.
UiS-rektor Klaus Mohn gleder seg over de gode vurderingene.
– Det er gledelig å registrere at fagfellevurderingene styrker det vi selv hele tiden har ment – at dette studiet vil være et nyskapende tilskudd til medisinutdanningene i Norge og være viktig for hele Helse-Norge, sier han.
Prorektor for utdanning ved UiS, Astrid Birgitte Eggen, er også svært fornøyd med vurderingene:
– Fagfellevurderingene bekrefter at vi har truffet godt med vårt opplegg. Her er UiS i den medisinske utdanningsfronten internasjonalt. De er verdifulle tilbakemeldinger og bidrar med konstruktive innspill som innarbeides i planen, sier hun.
Følger oppdaterte internasjonale anbefalinger
En av de medisinskfaglige peker i sin fagfellevurdering blant annet på at studiets tematiske oppbygging matcher den oppbyggingen som tilstrebes i oppdaterte medisinutdanninger i Europa.
En annen av de medisinskfaglige trekker fram at «Studiet er lagt opp etter de mest oppdaterte internasjonale anbefalinger for legeutdanninger. Det er ambisiøse mål, men det kan være en fordel at studiet her bygges opp fra bunnen, og ikke trenger bli hemmet av for mange veletablerte strukturer og tradisjoner. Det er god grunn til å tro at fagmiljøene ved UiS, SUS og i kommunehelsetjenesten er rustet til å realisere studiets høye ambisjoner.»
Den tredje medisinskfaglige konkluderer i sin vurdering med «Avslutningsvis vil jeg gjerne få uttrykke min støtte til utdanningen. Vi trenger fornyelse innen legeutdanning i Norge. Retningen UiS velger å gå i støttes helhjertet. Det jeg personlig har møtt av ulike fagmiljø og fagpersoner gjennom årene forteller meg at det kan bli et kjempespennende studium med potensiale til å gi hele det medisinske utdanningsmiljøet i landet et løft.»
Inspirasjonen
UiS har utarbeidet en plan for gradsstudium i tråd med behovet til helsetjenesten i Norge og forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning.
Arbeidsgruppen for opprettelsen av medisinstudium ved UIS har besøkt og hentet inspirasjon fra ledende miljøer innenfor medisinutdanning i Canada, USA og Danmark: University of Toronto, New York University, Columbia University, Harvard University, University of Pennsylvania og Aalborg universitet.
Gruppen har også hatt videomøter med representanter for medisinutdanning ved Vanderbilt University, Oxford University, Cambridge University, New South Wales University, University of Aberdeen, Maastricht University og Northwestern University.
Den internasjonale inspirasjonen representerer i flere tilfeller noe helt nytt, mener fagfellene.
Nye undervisningsmetoder
Fagfellene fremhever blant annet undervisningsmetodene:
«Opplegget skiller seg her ganske tydelig fra modellene ved de nåværende norske medisinske fakultetene, ved sin sterke vektlegging av gruppebasert teoretisk undervisning med sterkt integrerende vinkling.»
«Jeg vil også fremheve de store mulighetene for høy kvalitet på praktisk læring ved de avanserte miljøene som finnes i Stavanger for simulering, e-læring og målrettet trening i samhandling mellom ulike helsefaggrupper.»
God læring
UiS ønsker å etablere en såkalt 3+3 modell, der studenter som har tatt de første tre årene i utlandet eller ved et annet norsk lærested, gjennomfører de siste tre årene av en seksårig medisinutdanning ved UiS og der UiS får gradsrettigheter.
En av fagfellene sier: «Det er lagt opp til at erfaringen fra ulike land skal kunne brukes i læringssituasjoner i studiet. Et slikt eksplisitt fokus på og forsøk på foredling av studentenes mangfoldige bakgrunn er et nytt grep som ikke er kjent fra andre settinger i helsevesenet.»
Undervisningsmodellen til UiS bygger på det som forskning har vist fører til god læring. Det er lagt vekt på lærings- og vurderingsformer med stor grad av studentaktiviserende grupper og fortløpende tilbakemelding på progresjon og læring. Dette blir den gjennomgående metoden for undervisningen i medisin ved UiS.
Planen legger også større vekt på primærhelsetjenesten og er forankret i pasientforløpet med vekt på teknologi og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og mellom helseprofesjonene.
Innovasjon og simulering
Innovasjon, simulering og ferdighetstrening er et annet tilbakevendende tema i vurderingene:
«Innovasjon er et av de tydelige prioriterte målene for studiet og vil vektlegges gjennom måter undervisning foregår på, gjennom bruk av nye hjelpemidler og via en grunnleggende tenkning om utvikling. Det er flott.»
«Tilgangen til – så vidt jeg kan bedømme – ganske enestående fasiliteter for simulering og ferdighetstrening tilsier at denne viktige delen av utdanningen er up-to date og kan bli ledende nasjonalt.»
«Helseteknologi og -innovasjon beskrives som utdanningens DNA, og det legges opp til samarbeid med teknologer på ulikt vis. Sammen med det godt etablerte simuleringsmiljøet ved UiS/SUS/SAFER, er det sannsynlig at de menneskelige faktorene som samspill og pasientmedvirkning ikke tapes av syne her, men integreres.
Igjen er det sannsynlig at det utvikles spesiell kompetanse og løp som andre kan lære av.»
Bærekraft
Fagfellene er også begeistret over at bærekraft står sentralt i studiet:
«Å legge vekt på bærekraft er et fremtidsrettet grep som det blir spennende å følge med på hvordan fylles konkret med innhold. Denne forankringen i et større samfunnsansvar lokalt og globalt, er verdibasert og bør knyttes tydelig til legerollen og -etikken.»
«Medicin studiet i Stavanger har en oplagt mulighed for internationalisering ved at profitere af, at studerende, der optages her, forventes at have en bachelor ved et udenlandsk universitet. Denne erfaring beskrives at blive brugt aktivt i samspil med Global Sundhed og FNs verdensmål, således at studerende fra Stavanger får læring om globale problemstillinger.»
Tekst: Elin Nyberg