Sykehuset bør flyttes hjem til meg og deg

KRONIKK: Koronapandemien flytter sykehuset og fastlegen nærmere deg, skriver Bjørg og Jan Erik Karlsen i Klassekampen.

Published Sist oppdatert
Konsultasjon med lege
Dagens erfaringer tilsier at flere helsetilbud bør gis hjemme hos folk, skriver forskere ved UiS.

Kronikken ble først publisert 27. august 2020 i Klassekampen.

Koronapandemien flytter sykehuset og fastlegen nærmere deg. Snart 500.000 personer er testet, mens 10.000 personer er påvist smittet og har vært i karantene og i hjemmebehandling. Under 1000 er hittil sykehusinnlagt, derav vel 200 intensivbehandlet. Sykehusene er egentlig ikke satt på en virkelig prøve.

Pandemien har likevel synliggjort to kritiske flaskehalser i helsevesenet; sengekapasitet i sykehuset og veiledet, digital helsebehandling. De nye sykehusene i Norge bygges hverken for masseinnleggelse av kritisk syke, eller utrustes for videokonsultasjoner.

Dagens erfaringer tilsier at flere helsetilbud bør gis hjemme hos folk. Det vil lette kapasitetskrisen i en pandemi, effektivisere det ordinære helsetjenestetilbudet og redusere pasientens egen behandlingsbyrde.

Ambulante spesialistteam med spesialutdannede sykepleiere kan behandle pasienten i hjemmet, eller gi råd og ha konsultasjoner som avstandsbehandling. Moderne digitale verktøy, som sensorer og automatiske overvåkningssystemer, gjør det lettere å levere sykehustjenester på nye måter og nye steder, og pasienten slipper reiser og innleggelser. Pasienten kan oppholde seg i sin egen komfortsone hjemme, spise sin egen mat, se tv når det ønskes og sove i sin egen seng. Familie og venner kan komme på besøk når det passer og når smittevernhensyn tillater det, men uavhengig av sykehusets rutiner.

I flere land er hjemmesykehus tatt i bruk. Voksne pasienter med svært ulike diagnoser prioriteres. De fleste forsøkene med hjemmesykehus fins i byområder, hvor reisetiden fra sykehuset er forholdsvis kort. Studier viser at hjemmesykehus trolig øker overlevelsen blant pasienter som trenger sykehusbehandling, men hvor det er forsvarlig at denne behandlingen foregår i hjemmet.

I Norge ble hjemmebasert sykehusbehandling startet for ti–tolv år siden og er mest brukt i behandling av barn og ungdom med alvorlig sykdom, uavhengig av diagnose. Stavanger Universitetssjukehus har et slikt hjemmesykehus med ambulerende sykepleietjenester. Det tilbys unge pasienter som ikke trenger helsefaglig hjelp hele døgnet. Brukerundersøkelser fra tilsvarende ordninger i Oslo viser at både pasienter og pårørende er positive. De opplever økt livskvalitet, større egenaktivitet, behandlingen gjøres i kjente omgivelser og reiseveien reduseres. Barna blir fortere friske hjemme, har en stabil familiesituasjon og ordningen er etter alt å dømme kostnadseffektiv. Slik hjemmebehandling gir ikke økt risiko for pasientene, og er billigere enn sykehusbehandlingen.

Helsevesenet må innovere, og nyordningene må gå raskt fra idé til praksis. I en situasjon hvor bokstavelig talt alle sykehussenger i landet er belagt 24/7, kan kapasiteten økes ved å legge mer behandling og oppfølging til pasientens hjem.

Ambulant hjemmebasert sykehusbehandling bryter med oppfatningen om at store sykehus er den eneste rette modell for fremtidig helsetjeneste. Hjemmesykehus krever riktignok nye måter å tenke ut, utvikle og organisere helsetilbudet på. Nasjonale helse- og sykehusplan (2020–2023) peker på slike arenafleksible tjenester.

Men det er ikke nok å si det, det må gjøres også.

Kronikkforfattere

Professor
51832273
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for medie- og samfunnsfag
Professor em.
51834168
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse