Finn innhold
Filtrer etter kategori
Vis 196 treff
Welcome to a seminar bringing archaeologists and forensic investigators together to discuss common challenges and approaches in Forensic Archaeology.
Hvordan klarte de å ha oversikt over viktige merkedager før i tiden, og når visste de at våren egentlig kom? Siden tidenes morgen har folk måtte forholde seg til syklusen av årstidene, men visste du at det faktisk fantes et gammelt kalendersystem for merkedager? Og at disse også var dekorert med emoji-lignende figurer som fisk, vott, fugl, og mye annet rart?
Konservering av arkeologiske funn krever detaljerte undersøkelser, tekniske analyser og kunnskap om materialene.
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Informasjon til nyansatte og nye brukere av biblioteket på Arkeologisk museum.
Nyhet
Flere kunstverk fra UiS-kunstsamling har nå blitt hentet frem fra glemselen for å få ny innramming og nye rammer.
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Utstillingssamarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, og historiesenteret Dublinia i Dublin
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
I eldre jernalder er det ikke uvanlig å finne brente bjørneklør i kremasjonsgraver. De fleste gravene er datert til yngre romertid og folkevandringstid (ca. 200 – 500 e.Kr.). Hvorfor ble bjørneklør lagt i graven med de døde?
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Blant engler og bibelscener på prekestolen i Stavanger domkirke lurer det en rekke groteske masker og ansikter. Hvorfor er prekestolen utsmykket med slike dødssymboler?
De store bergflatene med huggete bilder i Norge og Sverige har gjennom generasjoner tiltrukket forskeres interesse. Denne særegne tradisjon kjennetegner den nordiske bronsealder i perioden fra ca. 1800 til 500 f.Kr.
Det er ikke alle arkeologiske undersøkelser som er store, hverken i tid eller areal. En liten undersøkelse på gården Aurdal i Vindafjord kommune, ga oss stor innsikt i livet i middelalderen.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Å være steinhugger er en ensom karriere som krever tålmodighet, utholdenhet og presisjon. I tillegg må man trives med å være alene med egne tanker i lengre perioder av gangen.
Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut hvordan de brukte tjærelim i middelalderen, og hvilket potensiale det har i framtiden.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Nå er arkeologene i innspurten på Tau, Strand kommune, ettersom det er feltsesongens siste uke.
Vi skal fornye deler av museet, og holder stengt frem til 10. juni 2024. Sjekk ut vårt spennende program på Jernaldergården.
Paleobotaniker Jutta Lechterbeck fra Arkeologisk museum deltok på utgravinger i Kurdistan/Irak i høst.
Fra september 2023 til november 2024 kan du besøke utstillingen "Fabelaktige dyr" på Arkeologisk museum i Stavanger.
Gjorde enestående gullfunn fra 500-tallet på Rennesøy i Stavanger.
Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Hvordan lagde man fiskekroker i steinalderen? På Arkeologisk museum er det en utstilling hvor vi viser gjenstander laget av arkeologer som har brukt eksperimentell arkeologi, hvor det ble vekslet mellom å studere arkeologiske funn og egen utprøving, for lære mer om hvordan krokene ble laget.
Resultater fra utgravinger ved Hølland bru på Ogna i Hå kommune
Et av norgeshistoriens største gravfunn fra vikingtiden ble funnet på Gausel i Stavanger – men oppbevares i Bergen. Nå kan du endelig se det rike gravfunnet i vår nye vikingtidsutstilling.
Skrevet av Arkeolog Sigrid Alræk Dugstad, prosjektleder på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
I 2021 ble det gjennomført en utgravning langs Ytstebrødveien på Eigerøya i Eigersund kommune. I denne sammenhengen ble det gravd ut et grophus på Leidland. Tidlig i utgravningen ble prøveresultater fra grophuset datert til 1318‒1403 e.Kr, noe som viste at bygningen stammet fra høy- til senmiddelalder. Det viste seg også etter hvert at grophuset inneholdt store mengder smieslagg, noe som indikerte at vi hadde å gjøre med en middelaldersmie.
En liten oppdatering fra prosjektleder Sigrid Alræk Dugstad
Av Håkon Reiersen, førsteamanuensis og prosjektleiar for Avaldsnes – Maktens havn.
Jean-Marie Carey’s Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) fellowship project is called Prehistoric Paradigms of ‘Animalised’ Art from Modernist Visions of Utopia to Post-History (PreAniMod), supervised by Kristin Armstrong-Oma.
Hva gjorde bøndene for å tilpasse seg klimaendringer for 5000 år siden? Det skal paleobotaniker Rosemary Rhiannon Bishop ved Arkeologisk museum, UiS, finne ut.
Sommeren 2021 hadde Arkeologisk museum utgraving på Tjora i Sola kommune. Her ble det gjort et gravfunn fra romertiden. Feltleder Satu Helena Lindell forteller om arbeidet på Storymap-plattformen.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria