Hopp til hovedinnhold

Ti råd mot skolevegring

Strever du med å få barnet ditt på skolen? Her får du råd om hva du som forelder bør – og ikke bør – gjøre.

Publisert: Endret:

Dersom barnet blir hjemme fra skolen, bør det ikke få sove lenge. Få han eller hun til å gjøre skolearbeid og følge klassens arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre, råder Trude Havik. Foto. Istock

1. Snakk med barnet ditt

Prøv å finne ut hva som gjør at hun eller han ikke vil eller klarer å gå på skolen. Har det skjedd noe?

Spør om barnet har noen å være sammen med på skolen. Vær så konkret som mulig når du spør og bruk god tid.

2. Kontakt skolen så fort som mulig

– Hør om skolen har lagt merke til om barnet har endret seg, både med hensyn til det faglige og sosiale, sier postdoktor Trude Havik ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

Hun har forsket på skolevegring.

Foreldre bør kontakte skolen for å sammen med dem finne ut hva som er grunnene til at barnet ikke vil eller klarer å gå på skolen, peker hun på.

3. Gjør en avtale

At barnet forteller om vondt i magen eller hodet er ofte et av de første tegnene på skolevegring.

Dersom barnet klager på vondt, bør han eller hun likevel gå på skolen med avtale om å kunne gå hjem igjen dersom det blir verre i løpet av dagen. Gi samtidig læreren beskjed om avtalen.

– Som regel blir ikke barnet dårligere av å gå på skolen. Det er viktig å få barn avgårde på skolen fordi fravær avler fravær, sier Havik.

– Jo lengre en elev er borte, jo vanskeligere blir det å komme tilbake.

4. Utøv et mildt press

Ikke vær for ettergivende.

– Du kan imidlertid ikke forvente at foreldre skal presse barnet sitt hvis skolen ikke følger opp. Det gjelder for eksempel hvis et barn blir utsatt for mobbing, opplever mistrivsel eller ikke får den oppfølgingen han eller hun trenger, sier Havik.

Skolen skal sikre at elevene er trygge, at de ikke blir utsatt for mobbing og at de har et godt læringsmiljø. Det gjelder nye regler fra 1. august om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringsloven kapittel 9 A), som tydeliggjør krav og forventninger til hva skolen skal gjøre når en elev ikke har det trygt og godt. Les lov om elevene sitt skolemiljø.

Dersom du som forelder ikke blir hørt av lærer, må du be om et møte med rektor, påpeker Havik. Om du mener skolen ikke har gjort nok, skal du kontakte Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen), råder hun. Andre du kan kontakte er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten, slik som helsesøster.

5. Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme

– Hvis barnet får sove lenge og bake boller med mor, kan det bli for mye kos i skoletiden, sier Havik.

– Gjør dagen hjemme mest mulig lik en skoledag, slik at det ikke blir for attraktivt å være hjemme. Dere kan kose dere hjemme etter at skoledagen er over.

6. Ta med barnet til legen

Dersom barnet ofte klager på vondt i magen eller hodet, bør barnet utredes, men likevel forsøke å gå på skolen i den perioden utredningen pågår, mener Havik.

7. Oppretthold en normal hverdag

Dersom barnet blir hjemme, bør han eller hun stå opp til vanlig tid og gjøre seg klar til en ny skoledag, på samme måte som når han eller hun skal på skolen.

Få barnet til å gjøre skolearbeid og følg klassens arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre.

8. Framsnakk skolen

Trekk fram det barnet liker ved skolen og snakk positivt om skolen, lærere og medelever hjemme.

9. Ha gode rutiner

Det er viktig at det samme skjer hver kveld ved leggetid og om morgenen. Barnet bør legge seg til fast tid og få nok søvn.

Hvis barnet bruker mye tid på mobil eller nettbrett når det skal sove, bør du ta det bort.

10. Ikke føl skyld

– Det er aldri én persons skyld eller en enkel grunn til at et barn ikke vil gå på skolen. Grunnene til det er oftest sammensatte. Å føle skyld fører ikke til noe positivt for hverken de voksne eller for barnet, sier Havik.

Foreldre til barn som vegrer seg for å gå på skolen må vite at de ikke er alene om å streve, peker hun på.

– De må også vite at tidlig hjelp, et godt skole-hjem-samarbeid og åpenhet om hva som er vanskelig, også når det gjelder forhold hjemme, er viktig for å hjelpe barnet raskest mulig tilbake til skolen.

Tekst: Ida Gudjonsson

Artikkelen har også vært publisert på forskning.no.

Referanser

Havik, T. (2016). Skolevegring. I Bru E.; Idsøe E. C. & Øverland K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 93–105). Oslo: Universitetsforlaget AS.

Havik, T. (2015). School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal. Doktoravhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger. 

Kanskje du vil lese mer om dette?

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i undervisningsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultat...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

UiS forskere har utviklet og testet en strukturert lekbasert læreplan for barn som går det siste året i barnehagen, det ...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

Forskere, fagpersoner og praksisutøvere i faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene her!

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.