Hopp til hovedinnhold

Tre steg til bedre kvalitet i sykehjem og hjemmetjenesten

Noen sykehjem har knekt koden for å gi gode tjenester til beboerne. Hva gjør de som andre ikke gjør?

Publisert: Endret:
Lederguiden skal være et rammeverk for å starte en diskusjon om aktuelle utfordringer på arbeidsplassen, få en oversikt over og systematisere pågående kvalitetsarbeid og evaluere framdriften (Foto: NETTOP).

Først publisert 7. november 2020 på forskning.no. Tekst: Cathrine Sneberg

Svikt i rutiner utgjør en fare for pasienters sikkerhet. Selv om stadig flere mennesker trenger mer avanserte helsetjenester på sykehjem og i hjemmet, har kommunale helsetjenester fått betydelig mindre oppmerksomhet enn sykehus i forskning på det å levere trygge og gode tjenester.

Dette ville forskere ved Universitetet i Stavanger gjøre noe med.

– Vi har intervjuet ledere og ansatte fra sykehjem og hjemmetjenester i flere kommuner for å høre om utfordringer de møter i sitt kvalitetsarbeid, forteller Terese Johannessen.

Hun er stipendiat ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS. Som sykepleier har hun selv opplevd at det mangler en systematisk tilnærming for å holde et jevnt trykk på arbeidet med kvalitet og sikkerhet i kommunehelsetjenesten.

– Vi har også fulgt ledere og ansatte i kommunehelsetjenesten gjennom et år for å lære mer om hvordan de arbeider med forbedring av tjenester i det daglige, sier hun.

Sentrale krav passer ikke alltid lokale behov

Terese Johannessen, sykepleier og stipendiat ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (Foto: Mari Hult)

Funnene viser at utfordringene de opplever, henger sammen og påvirker hverandre.

– Samtlige ledere fortalte at de må kutte utgifter. Dette går på bekostning av noe og fører til at ledere opplever at de står i en skvis mellom kommunens budsjetter og behovene til egen avdeling, forklarer Johannessen.

Ledere forteller også om en arbeidshverdag der mye er utenfor deres kontroll. For når politikerne lager nye lover og reformer som skal støtte kommunale helsetjenester, må ledere og ansatte omstille seg og tidvis ta vanskelige beslutninger for å få kravene til å passe de lokale behovene.

– En leder fortalte at når de endelig hadde fått på plass gode rutiner på sykehjemmet, så ble de slått sammen med nabokommunen. Dette førte til at de måtte starte arbeidet på nytt og med en ny ledergruppe, legger hun til.

Ikke tid til langsiktig planlegging

De ansatte i helsetjenesten ønsker å gjøre en god jobb, men med stadige omstillinger kan de miste kontinuitet i arbeidet.

Det er heller ikke alltid slik at arbeidsforholdene tilrettelegger for at ansatte kan gi de tjenestene de ønsker til pasientene.

– Det er en kjede med utfordringer som rammer dem. Innsparinger, endring i rutiner, flere oppgaver og høyt sykefravær, forklarer forskeren.

Hva gjør det med kvaliteten på tjenestene som gis til pasientene? Og hva med engasjementet til ansatte som skal stå i dette?

– Vi ser at fokuset blir daglig drift istedenfor langsiktig planlegging. Alle er så presset av oppgavene de skal gjennomføre i løpet av dagen at de ikke får planlagt langsiktige mål og behov slik at pasienter får den tryggheten og hjelpen de skal ha, sier hun.

På tross av dette får noen det til

Det er krevende både for ledere og ansatte å jobbe med kvalitet når de i tillegg skal effektivisere og spare. Statlige meldinger viser også at ledere mangler gode verktøy i gjennomføringen av kvalitetsarbeidet.

Likevel klarer noen sykehjem å gi trygge og gode tjenester til pasienten til tross for alle utfordringene de står i.

– Vår forskning viser at de jobber systematisk med kvalitet og sikkerhet. Tid, system og samhold på arbeidsplassen er viktige forutsetninger for å få varige resultat av arbeidet, forteller Johannessen.

For å avhjelpe kommunehelsetjenesten har hun og forskerne i prosjektet SAFE-LEAD utviklet en lederguide som gjennom tre steg skal støtte lederne i arbeidet med kvalitet og sikkerhet.

Guiden bygger på europeisk forskning og er videreutviklet sammen med ledere fra sykehjem og hjemmetjenester i Norge.

Tre steg til bedre kvalitet

Lederguiden skal være et rammeverk for å starte en diskusjon om aktuelle utfordringer på arbeidsplassen, få en oversikt over og systematisere pågående kvalitetsarbeid og evaluere framdriften.

Den tar utgangspunkt i sju utfordringer ledere ofte møter i hverdagen og er bygd av tre steg i kvalitetsarbeidet.

Det første steget handler om å kartlegge hvilke utfordringer organisasjonen har i arbeidet med kvalitetsforbedring og få et overblikk over hvilke områder som trenger mer oppmerksomhet. Ut fra dette kan enhetene prioritere to–tre områder som de vil jobbe videre med i en gitt periode.

Steg to gir forslag til mål for å møte de identifiserte utfordringene, mens man i steg tre skal utvikle tiltak og handlingsplaner for arbeidet.

– Vi vil lære av det som går bra

– Tanken er at ledere og ansatte, gjerne sammen med pasienter, kontinuerlig skal bruke denne guiden for å identifisere og gjøre opp status på sine utfordringer og målsettinger, sier Johannessen.

Målet med guiden er å bygge lederkompetanse og veilede ledere i arbeidet med å forbedre kvalitet i praksis. Forskerne har fulgt ledere gjennom et år for å se hvordan de bruker guiden og hvilke endringer som skjer i tjenestene.

– Dette gjør vi fordi vi vil lære av det som går bra. For vi kan kanskje ikke stoppe utfordringene, men vi kan hjelpe dem med å stå i det og holde trykket oppe i arbeidet med kvalitet, sier hun.