Undervisning og pensum

1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.

2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.

3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.

4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.

5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.

6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).

7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).

8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.

9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.

10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.

11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.

12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.

13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:

• Nettsider
• Programplan
• Emnebeskrivelse
• Semesterplan
• På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår

Spørsmål? 

Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram. 

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Ida M Eikaas, 51 83 14 90
Kontor: HG R-226

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn
Kjersti Gjedrem, 51 83 30 72
Kontor: HG R-223

For å få tilgang til det fleste laboratoriene må du som student ha bestått et eget HMS-kurs. HMS-kurset er et online-kurs og har kun gyldighet for det studieprogrammet du har opptak til. Dersom du får nytt opptak må du også ta et nytt HMS-kurs.

Studenter omfattes av folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskadedekning etter Folketrygdlovens paragraf 13-10, og har yrkesskadedekning for yrkesskader de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden forutsatt at de er medlemmer i folketrygden.

Studenter ved statlige universiteter og høyskoler er ikke forsikret via sin utdanningsinstitusjon. Skal studentene ha en fullgod dekning hvis de blir utsatt for skade, må de tegne egne private forsikringer.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet veiledningen "Forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål vedrørende studenter i universitets- og høgskolesektoren". Veilederen har informasjon om forsikrings- og erstatningsspørsmål i tilknytning til skade som studenter kan bli påført i forbindelse med studier og forskning.

UHRs gjennomgang av regelverket viser at det er nokså komplisert og uoversiktlig. Studenter som har yrkesskadedekning gjennom folketrygden for skader de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden (yrkesskade). Blir de påført skade utenfor undervisningen vil ikke særfordelene ved yrkesskade i folketrygden gjelde. Dersom skaden skyldes at noen har handlet uaktsomt eller den som har voldt skaden kan ha ansvar uten egen skyld (objektivt ansvar), vil studenten kunne kreve erstatning. Dette er midlertid en tung prosess hvor det kan bli nødvendig å reise sak for domstolene. Studenten vil også ha hele bevisbyrden. Oppsummert: Skal studentene ha en fullgod dekning hvis de blir utsatt for skade, må de tegne egne private forsikringer.