Hopp til hovedinnhold

Utferd - vikingenes reiser mot vest

Utstillingen «Utferd» på Arkeologisk museum forteller om plyndringsreiser fra Rogaland over havet til Irland tidlig på 800-tallet e.Kr. og mer fredelig samkvem på 900-tallet. Det gjør den med utgangspunkt i museets enestående samling av irske gjenstander.

Publisert: Endret:

Perlekjede fra vikingtid. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Utstillingen «Utferd» på Arkeologisk museum, UiS, forteller om plyndringsreiser fra Rogaland over havet til Irland tidlig på 800-tallet e.Kr. og mer fredelig samkvem på 900-tallet. Det gjør den med utgangspunkt i museets enestående samling av irske gjenstander. Mye er røvede gjenstander - relikvieskrin og alterkalker fra kirker og klostre som ble brutalt revet fra hverandre. De fine forgylte og dekorerte beslagene ble laget om til spenner som dukker opp i kvinnegraver over hele Rogaland.

Slike spenner kan også være laget av beslag fra hodelag til hest, og vi er stolte av å kunne vise frem det unike Soma-funnet som vi har fått låne fra KHM. Det er 22 vakkert dekorerte beslag fra to eller tre slike hodelag til hest. Funnet i en kvinnegrav på 1800-tallet.

Nyåpning i 2020

Denne vikingtidsutstillingen ble satt opp første gang i 2013. Høsten 2020 kom den i ny og utvidet versjon. Den har fått mer plass til å ta imot større grupper. Rommet står frem i en frisk blåfarge på vegger og i teppe, en farge som harmonerer med det maritime temaet. Nordsjø-designet er intakt og forsterket av ny og bevegelig lyssetting som får frem gjenstandene på en fin måte. Lyden av havet og båten er den samme.

Kvinnene sentrale

Det er kvinnefigurene i de legemsstore tegningene til Hege Vatnaland som er hovedpersonene i utstillingen – de som forteller sin historie om ulike sider ved vikingferdene.

Utstillingen lærer oss om livet til seks kvinner fra Rogaland: Gudrun, Svåva, Svankvit, Herborg, Sigerlin og Niamh. En husfrue med synske evner, en velkledd dame fra en familie med anselige kontakter og en kvinne med et smykke som bærer på en brutal historie. I Herborgs grav er det både funnet damespenne og våpen. Det finnes historier om kvinner som sloss og dro på vikingtokter. Var Herborg en av disse? Sigerlin hadde en perle av sort rav, som ble oppfattet som magisk. Funnene i Niamhs grav kan tyde på at hun hadde utenlandsk opphav.

Brølende vikinger i kafeen

Tidligere har disse kommet noe i bakgrunnen for gjengen med brølende vikinger på tokt. Denne gjengen er nå flyttet ut i kaféområdet og med et mer eksplisitt spørsmål om det er slik vi forestiller oss menneskene i vikingtiden. Kanskje var det heller sånn at de som levde i vikingtiden var mennesker som bodde rundt på gårdene i Rogaland – de var bønder, fiskere og jegere; de var håndverkere, båtbyggere, handelsfolk og eventyrere. De var kunstnere – treskjærere, gullsmeder, vevere og diktere. Det de skapte, imponerer oss ennå, etter 1000 år. Men mange kunne også seile, de var dyktige krigere, og de kunne slåss. Dessuten levde de etter en ideologi der vold ble legalisert gjennom æresbegrepet, og der mytene fremstilte krigere som helter og gjorde det moralsk riktig å slåss.

Nye Utferd

En stor nyhet i utstillingen er fremstillingen av skipet på langveggen. Stavnen fra Sønnanå i Vindafjord har nemlig blitt plassert på et stort havgående lasteskip - der den hører hjemme. På grunnlag av stavnens størrelse og form har Massimiliano Ditta ved Stavanger maritime museum laget grunnlaget for fremstillingen av skipet. Han er her i dag og vil være tilgjengelig for spørsmål etterpå.

I nye «Utferd» vil du også finne praktfunn fra Rogaland som aldri før har vært vist samlet. Her har vi hentet frem museets skatter av sølv og gull, som hals- og armringer, sølvskatter med mynter og bruddsølv, fargesprakende perlekjeder, rav og jet.

Ferdene over havet utgjør en stor del av grunnlaget for rikdommen vi aner gjennom gjenstandene i disse montrene. Det som ga størst økonomisk utbytte er varene vi ikke finner spor av – slavene.

Endelig får dere treffe en ny versjon av krigeren og storbonden fra Kyrkhus i Hjelmeland som vi har gitt navnet Gandalf. Hege Vatnaland har fremstilt som en kraftig og noe eldre og erfaren kriger, som møter deg med et direkte og sterkt blikk. Også han har hatt forbindelse over havet mot vest.