Hopp til hovedinnhold

Utstilling om steinkonserveringen i Stavanger domkirke

På Arkeologisk museum er det en utstilling om det pågående steinkonserveringsprosjektet i forbindelse med restaureringen av Stavanger domkirke. I utstillingen finner du kleberstein som vi antar har blitt demontert i tidligere restaureringer, samt stein som har blitt funnet under utgravinger ved Domkirken.

Publisert: Endret:

Artikkelen ble første gang publisert 12.05.2020. Tekst: Sólveig Jónsdóttir

Bispeinngangen

I utstillingen på Arkeologisk museum vises det steinfragmenter som tidligere har prydet Bispeinngangen i Stavanger domkirke. Vi antar at de opprinnelig er fra de tre korsblomstene på fialene (små dekorative spirer over inngangen). Steinfragmentene viser spor etter tidligere konserveringstiltak. Dette gjør dem veldig interessante for steinkonserveringsteamet, fordi dette gir informasjon om tidligere tiltak som har vært utført på domkirken.

Bispeinngangen står på korets sørside, vendt mot Bispekapellet og Bispegården (Kongsgård).

Dekklisten på østfasaden

Profilsteinene har tidligere tilhørt omrammingen på østvinduet i koret. Dekklisten er den øverste av tre profiler og er dekorert med bladdekorasjoner. Den ble skiftet ut i forbindelse med et restaureringstiltak i 1986. Profilens plassering gjør den sterkt eksponert for vær og vind, noe som påvirker forvitrings hastigheten. Profilsteinene som ble satt inn i 1986 er allerede sterkt forvitret. Dette er nyttig informasjon for steinkonserveringsteamet som skal ta beslutninger om preventive tiltak for å redusere den videre forvitring. Demontering av domkirkens nåværende dekklist er allerede utført og monteringen av de nye steinene er ferdig.

Kapitel og søylestykke

I forbindelse med en arkeologisk utgravning ledet av arkitekten Gerhard Fischer på 1960-tallet, ble det funnet et søylestykke mellom Bispekapellet og koret. Søylestykket er dekorert med en djevelmaske og et kapitel (et dekorativt element som står på toppen av en søyle). Selve kapitelet har en bord med palmetter og geologiske mønstre. Disse steinene stammer trolig fra det romanske koret som brant ned i 1272 og har ligget lagret i domkirkens krypkjeller i lang tid. Du kan lese mer om dette i en artikkel i Stavanger Aftenblad  fra 1961. I 2008 og 2012 ble steinene hentet frem igjen, og i dag står de utstilt på Arkeologisk museum, UiS.