Hopp til hovedinnhold

Viktig å kjenne samisk språk og kultur

Samenes nasjonaldag 6. februar har blitt feiret hvert år siden 1993 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Dagen er valgt på grunn av det første samiske landsmøtet, som ble innledet 6. februar 1917. Møtet innebar et viktig vendepunkt for samefolket. Alle som tar lærerutdanning i Norge, skal kunne ivareta rettighetene til samiske elever, og det stilles krav til opplæring om samiske forhold – for alle i norsk skole og barnehage. KSU har her samlet litt ressurser til nytte for lærerutdannere og praksisfelt.

Publisert: Endret:

Reaidu er et nordsamisk ord som betyr verktøy. Det uttales som /reæjdo/
Det samiske flagget er et felles, internasjonalt symbol for alle samer.

Alle som tar lærerutdanning i Norge, skal kunne ivareta rettighetene til samiske elever, og det stilles krav til opplæring om samiske forhold – for alle elever i norsk skole og barnehage.

Duodji er tradisjonell samisk kunsthåndverk og husflid. Av naturmaterialer som tre, skinn, horn, tinn, ull og tøy lages vakre og praktiske produkter. (Foto: Getty Images)

Det er de nasjonale forskriftene om rammeplan for lærerutdanningene som slår dette fast.

Hva betyr egentlig dette for lærerutdanningene?

I de nasjonale forskriftene om rammeplaner for lærerutdanningene heter det at samtlige utdanningsløp skal bidra til forståelse for samenes status som urfolk og gi grunnleggende kunnskaper om samiske forhold i Norge i dag. Bakgrunnen for denne tydelige føringen er at utdanningspolitikken rettet mot samene her til lands ble radikalt endret i siste halvdel av det 20. århundret.

Etter en lang periode med statsdrevet assimileringspolitikk og ignoranse ser vi nå samisk revitalisering. Dette kan til dels tilskrives og ses i sammenheng med oppmykingen av den statlige politikken. Skole og utdanningspolitikk står sentralt i den norske statens tiltak for å bedre situasjonen for samisk språk og samfunn.

Foreløpig er det gjort lite forskning på kunnskap om samiske og urfolksrelaterte tema blant lærere og elever i norsk skole. Samtidig er det ikke spesielt kontroversielt å hevde at kunnskapsnivået er for lavt.



Kunnskap om samiske forhold som integrert del av lærerutdanningene

Lærerutdanningene skal bidra til at nye lærere ivaretar samiske barns og ungdommers rettigheter til opplæring i og på samisk og om samiske tema. Lærernes juridiske ansvar på dette området er med andre ord entydig: Lærerstudentene skal forberedes til å kunne fortolke og forvalte lovverket på best mulig måte i den aktuelle situasjonen og for elevgruppen som læreren har ansvar for. Opplæringsloven og gjeldende læreplanverk nevnes spesielt.



Rammeplanen for lærerutdanningene for 8.-13. trinn poengterer at samisk språk og kultur er en viktig del av norsk historie og samtid



Opp til institusjonene å gjøre prioriteringer

Dagens rammeplaner gir imidlertid ikke veldig presise føringer for mulige tilnærminger til samiske tema i lærerutdanningene. Særlig når det gjelder formuleringen “opplæring om samiske forhold” er det langt på vei opp til institusjonene å gjøre prioriteringer.

De står likevel ikke fritt til å håndtere dette helt som de vil, for formålene må leses i lys av at de tre utdanningsprogrammene som beskrives i de to forskriftene, skal være profesjonsrettet. Lærerutdanningene må med andre ord ta hensyn til føringene både i programmenes primære skolenivåer (1–7, 5–10 eller 8–13) og – ikke minst – i gjeldende læreplanverk.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Kildehenvisning: Kunnskap om samiske forhold som integrert del av lærerutdanningene (2017) av Torjer A. Olsen, Hilde Sollid, Åse Mette Johansen. Lenke til hele artikkelen her.