Våren 2019 ble en vindturbin løftet på plass og montert på campus Ullandhaug. Fra før er solceller installert. Turbinen og solcellene inngår i et laboratorium som skal produsere energi fra sol og vind. Studenter, forskere og næringsliv har tatt laben i bruk.
Vindmøllen som er valgt er en vertikalakslet vindmølle spesialdesignet for urbane strøk. Den inngår i et energilaboratorium for produksjon av fornybar energi fra sol og vind, med batterier som lagrer strøm. Solcellepanel er allerede installert. Det unike MyBox-huset på campus, som er satt sammen av seks shipping-containere stablet oppå hverandre, får strøm fra Smart Energy Living Lab.
Energilaben ble initiert av Siri Kalvig og Helleik Syse fra forskningsnettverket for miljøvennlig energi. I utviklingen av prosjektet har Harald Røstvik, professor i byplanlegging og bærekraftige bygg ved UiS, vært sentral. Lyse er også en viktig støttespiller og har bidratt med solceller og batteri til laben.
Laben inngår også som en pilot i UiS-prosjektet Future Energy Hub som har som mål å skape grønnere bygg og bydeler.
Doktorer på vind og sol
To doktorgradsstipendiater er tett knyttet opp til prosjektet. Den ene er Trond-Ola Hågbo, som forsker på urban vind og skal blant annet simulere og måle vindforholdene rundt vindmøllen.
– Vi skal utvikle bedre modeller for vindstrømning i urbane strøk. Det at vi har en vindmølle på campus i tillegg til avansert vindmåleutstyr gjør at vi kan kalibrere modellene våre og sikre at de stemmer med virkeligheten. Vindmølledesignet er også spesielt og ble valgt for å minimere støy og å kunne utnytte den turbulente vinden i området, sier Hågbo.
Den andre stipendiaten, Hassan Gholami, jobber med solenergi. Han mener MyBox-huset er en bra pilot å ta utgangspunkt i.
– Det er plassert solceller på fasaden som vender mot øst, samt på taket mot sør, og på vestveggen. Dette gjør at man får god produksjon morgen og kveld, de tidspunktene det brukes mest strøm. Bygningsintegrerte solceller er helt i startgropen, men de representerer en enorm energiressurs på verdensbasis, sier Gholami.
Samspillet mellom forskjellige energiressurser
– Det som gjør denne energilaben ekstra interessant, er at vi her kan se på samspillet mellom vind og sol. I Norge har vi relativt lav energiproduksjon fra solceller i de månedene strømforbruket er høyest. Kombinasjonen solceller og vindmølle vil sikre en jevnere energiproduksjon gjennom året, sier professor Harald Røstvik, som er en pioner innenfor solenergi.
Målet er at solcellene og vindturbinen skal levere en betydelig del av strømforbruket til leilighetene, der det i dag bor forskere som jobber på UiS. Energiforbruket i leilighetene skal også måles slik at man kan optimalisere energibruken.
Det er inngått plusskundeavtale slik at dersom produksjonen av energi er høyere enn forbruket kan overskuddet leveres ut på strømnettet.
– Det som er vel så viktig som den energien som blir produsert, er dataene vi samler inn. Dette vil legge grunnlaget for en rekke spennende studentoppgaver, forskningsprosjekter og samarbeidsprosjekter med industrien og det offentlige, sier Røstvik.
Studentene vil jobbe med fornybar energi
Helleik Syse som er prosjektleder for energilaben, påpeker at Studiebarometeret for 2019 viste at fornybar energi er bransjen som fenger flest norske studenter, og hele 73 prosent av teknologistudentene vil jobbe med å omstille Norge.
– UiS tilbyr flere studier som gir studentene kompetanse de kan bruke for å omstille industrien til å bli mer miljøvennlig. For de som er mest interessert i det samfunnsfaglige finnes det en master i Energi, miljø og samfunn. For teknologene kan man ta master i byplanlegging eller master i konstruksjoner og materialer med fordypning i fornybar energi, forklarer Syse som også trekker fram studier innen elektro, data og økonomi som særlig relevante med tanke på omstilling.
Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Mari Løvås
Video: Screen Story