MENY

Det homogene universitetet?

Universitetet i Stavanger er i endring og har store ambisjoner for virksomheten. «Vi skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet» står det i utlysningen av tre nye prorektorstillinger – prorektorene blir en del av universitetets ledergruppe.

Medlemskapet i European Consortium of Innovative Universities (ECIU) fordrer også at Innovasjon står høyt på agendaen, og det er gledelig at en av prorektorstillingene er viet «innovasjon og samfunn». De to andre er for utdanning og forskning.

Dette er tre individuelle stillinger – hver på sitt område helt sentrale for universitetets utvikling fremover. Universitetets forventninger til søkere til disse stillingene er selvsagt høyt, med krav til lederegenskaper, erfaring og evner som er unike for stillingene. Eller er de det? I fem av sju strekpunkter for krav til søkerne har en brukt «klipp og lim», slik at kravene fremstår så å si like. De to siste er tilpasninger til ansvarsområdet.

Prorektor for innovasjon og samfunn har i tillegg til de fem standardkravene fått en del krav som skiller stillingen fra de andre to, gjennom større grad av erfaring med næringsliv, kommersialisering, kommunikasjon og partnerskap. Men likevel – universitetet fisker her i en svært liten dam av kandidater, selv om en åpner for fremstillingsevne på andre skandinaviske språk enn norsk. Den viktigste årsaken til dette er et av standardpunktene som har blitt med i runden med klipp og lim, nemlig kravet til doktorgrad som minimum av utdanning. Da Prorektor for nyskaping ved NTNU ble utlyst i 2016 var ikke doktorgrad ett av kravene.

Ifølge regjeringen.no kan 1,16% av den yrkesaktive befolkningen i Norge føre opp doktorgrad på visittkortet sitt. Av disse er 43% kvinner. Imidlertid er det nok ikke så mange av dem som er opptatt av å vifte med visittkortet, da ifølge SSB kun 7% av de med doktorgrad sitter i lederstillinger 5 år etter endt utdannelse. 90% har akademiske yrker eller høgskoleyrker, mens 3% har andre yrker. Ved å kombinere krav om doktorgrad med ledererfaring klarer UiS kunststykket å snevre inn antallet søkere til en meget liten og med stor sannsynlighet homogen gruppe. Ut av denne gruppen skal en så plukke fire personer som utgjør 80% av den øverste ledelsen ved universitetet.

Når universitetet torsdag denne uken tilsetter Direktør for organisasjon og infrastruktur, den eneste i ledergruppen der det kun er krav til mastergrad, får vi vite om Universitetet i Stavanger klarer å homogenisere hele ledergruppen innenfor ett utdanningsnivå.

Det er ikke vanskelig å forstå at doktorgrad er et krav i en faglig ledelse ved et universitet, særlig for Rektor. Universitetets viktigste samfunnsoppgave er knyttet til forskning – som blant annet skjer gjennom doktorgraden. Men universitetet skal også utdanne for resten av samfunnet, som trenger kandidater med både doktorgrader, mastergrader og bachelorgrader. Ved å sette så snevre krav undergraver UiS verdien av utdanningene de leverer flest av, men enda mer alvorlig er det at de undergraver sin egen forskning og sine egne ambisjoner om å være et innovativt universitet.

En av de viktigste forutsetningene for innovasjon er nemlig mangfold. Innovasjon er noe som oppstår i dynamikken der mennesker med ulik bakgrunn møtes. Selvsagt er det ikke toppledelsen ved universitetet som skal være de mest innovative, men særlig der vil det ha stor betydning for resten av universitetets innovasjonsgrad at en evner å tenke nytt og annerledes. Jeg oppfordrer universitetsstyret til å ta hensyn til dette gjennom prorektorstillingen for innovasjon og samfunn ved å fjerne kravet om doktorgrad. Søknadsfristen er 10. mars, og om styret ikke selv fikser problemet oppfordrer jeg alle kvalifiserte søkere uten doktorgrad til å søke, slik at UiS selv får se det mangfoldet av kvalifiserte kandidater de i utgangspunktet avviser.


Lars Urheim




Kommentér innlegget

Kommentaren din blir synlig under innlegget som du har valgt å kommentere.