Her er HelseCampus sin nye leder

HelseCampus tar fysisk form i Innovasjonspark Stavanger, og har fått ny daglig leder. Line Hurup Thomsen skal nå drifte HelseCampus sin visjon om simulering, samhandling og sikkerhet. Da må alle aktørene i pasientreisen, sammen med akademia, trene sammen og lære av hverandre.

Published Sist oppdatert

Line Hurup Thomsen er eneste ansatt i HelseCampus og har UiS som arbeidsgiver. (Foto: Hilde Garlid, Validé.)

HelseCampus tar fysisk form i Innovasjonspark Stavanger, og har fått ny daglig leder. Line Hurup Thomsen skal nå drifte HelseCampus sin visjon om simulering, samhandling og sikkerhet. Da må alle aktørene i pasientreisen, sammen med akademia, trene sammen og lære av hverandre.

HelseCampus er en helt unik testarena i Norge for helseteknologi og samhandling.

Målet framover er at alle dagens helseaktører tester og trener sine løsninger, sammen, og aller helst lærer og utvikler nye løsninger på tvers av tjenestene. For det er hull og mangler i pasientreisen fra ulykkessted, via sykehus, fastlege og til hjemmetjenesten.

Trene og teste

Du ser de røde t-skjortene hver eneste dag i innovasjonsparken. Det er bachelorstudenter fra paramedisinstudiet på UiS som trener i HelseCampus. Inn og ut av dørene går også private selskap som tester sine helseløsninger, ofte fasilitert av og med Norwegian Smart Care Lab. Hver uke er det folk fra Stavanger kommune innom rommet som kalles «Hverdagslabben». Det er en leilighet lastet opp med digitale hjelpemidler og sensorteknologi som brukes til presentasjoner, test og trening. Stavanger universitetssykehus bygger to pasientrom; identiske med dem som bygges i det nye sykehuset. Her kan ansatte eller studenter fra UiS, trene og teste; gjerne sammen med andre aktører fra pasientreisen.

«Mind the Gap» står det på veggen. Det skal minne aktørene på at personen og pasienten er den samme enten hun ligger på en båre, i en sykehusseng, har time hos fastlegen eller trenger omsorgstjenester fra kommunen.

-Mangelen på samhandling mellom aktørene og manglende kunnskap om hverandre, skaper uheldige mellomrom. Ansatte i norsk helsevesen leverer og presterer blant de beste helsetjenester i verden, men vi er aller best innenfor våre egne siloer, sier Line Hurup Thomsen. Hun er eneste ansatt i HelseCampus, og har UiS som arbeidsgiver.

-Logorekken til eierne er imponerende, men er det noen som mangler?

-Røngtenlab, akuttmottak, intensiv og fastlegekontor skulle vi også gjerne hatt dersom vi skal dyrke hele pasientkjeden, sier Thomsen.

Et unikt mylder

HelseCampus er et forsøk på å avdekke manglene og aller helst tette hullene, også.

-Ragne Farmen var svært god til å utvikle testsenteret, samle folk og ideer. Nå skal jeg føre dette videre, og få en drift opp og stå slik at samhandling skjer hver dag, og på nye måter – hele tiden. Jeg skal også sørge for at eierne av HelseCampus får kjørt sine prosjekter. Aller helst prosjekter som involverer flere av aktørene, og som bidrar til forskning og utvikling, sier Thomsen.

-Hvor begynner du?
-Det kan vært lurt å begynne med noen lavthengende frukter, som behovet for samtrening og utvikling av helseteknologi i akuttkjeden. Vi har forutsetninger her til å ta tak i akkurat det. Det samme gjelder sikkerhetstrening når vi flytter mer og mer avansert, medisinsk utstyr fra sykehusene og inn i hjemmene til folk. Her trenger vi kunnskapsoverføring fra sykehus og helsetjeneste til ansatte og enkeltbrukere i hjemmene.

Alle eierne av HelseCampus har bygget opp sine egne rom.

-Ønsket framover er å involvere andre kommuner og andre aktører. Vi må finne praktiske løsninger på hvordan vi involverer mange flere enn bare eierne, sier Thomsen.

-Burde ikke din tidligere arbeidsgiver, Utviklingssenteret for sykehjem- og hjemmetjenester i Rogaland (USHT) , vært en aktiv bruker av dette?

-Ja, USHT og Helsehuset i Stavanger er den type aktører som har mye å hente her og de er også aktive i senteret i dag. Hjemmetjenesten har tradisjonelt ikke brukt simulering til læring, slik mange andre i bransjer gjør. I starten tror mange at vi skal teste kunnskapene og ferdighetene deres, men i simulering kan vi lære av hverandre og gjøre hverandre sterkere. Det er en kjempemulighet, og ganske nytt for folk i hjemmetjenesten som ofte jobber alene når de går hjem til folk, som vi vet er dårligere og har større og større hjelpebehov, sier Thomsen.  

Samarbeidet med aktørene før

Den aktive byggeperioden de siste to årene, og visjonene for HelseCampus, har hun fulgt tett fra sin tidligere rådgiverstilling i Utviklingssenteret for sykehjem- og hjemmetjeneste (USHT).

-USHT fungerer også som en brobygger mellom tjenester og akademia, og det finnes slike utviklingssentre i alle regionen i Norge. Erfaringene mine derifra blir nyttige i HelseCampus. Jeg har jobbet med mange av aktørene som deltar i HelseCampus; som SAFER, Stavanger kommune, UiS, NORCE og SUS, sier Thomsen.

Line er sykepleier, med geriatri som spesialfelt, og hun har i mange år fartet mellom hus og leiligheter til eldre som trenger daglig stell og hjelp.

- Jeg har også selv vært pårørende til pasient med stort hjelpebehov. Det var jammen ikke lett; selv ikke for meg som er sykepleier. Det er en stor inngripen i livet til folk, og folk må selv se fordelen med at teknologi og utstyr flytter inn i hjemmene og livene deres, sier Thomsen.

Teknologien skal helt hjem

Hun skryter av alle de flinke folkene som finnes i helsetjenesten i Rogaland i dag.

-Jeg blir lei meg når det blir for mye jammer. Det er så mye flinke folk i helse, og Rogaland er en framoverlent region. Det er fantastiske ledere i Stavanger kommune, UiS, NORCE, Laerdal Medical og SUS som har sagt at vi skal lage en HelseCampus. De satser på dette. Vi er driverne som fyller dette med liv og aktivitet, og gjør hverandre gode, sier Thomsen.

- Jeg er heller ikke bekymret for at vi har for lite teknologi. Implementeringen er nok det største «Gap-et». Vi er ikke ferdig med å gjøre forbedringer, før det blir tatt i bruk. Det betyr helt hjem til en eldre person som har behov for hjelp. Det er dit det skal. Godene skal ikke sitte her, sier Thomsen.

Tekst: Hilde Garlid, Validé.