MENY

100-årsmarkering av Olivier Messiaen i Stavanger

I 2008 er det hundre år siden den franske komponisten Olivier Messiaen ble født. Han er en av vår tids viktigste komponister. I anledning hundreårsjubileet, og som en del av programmet til Stavanger2008, samles noen av de mest kjente Messiaen-kjennerne til festival og forskersymposium i Stavanger.

Høsten 2007 begynte den kjente Messiaen-tolkeren, pianisten Håkon Austbø, som klaverprofessor ved Universitetet i Stavanger. Sammenfallet mellom Messiaens hundreårs-jubileum og at Stavanger neste år er europeisk kulturhovedstad, er bakgrunnen for at universitetet nå er i full gang med planleggingen- av en omfattende Messiaen-markering i november neste år.

 – Ideen om denne festivalen har jeg hatt lenge. Da Håkon Austbø begynte hos oss som professor i høst, var det en veldig god anledning til å iverksette Messiaen-planene og samtidig få trekke veksler på hans kompetanse her i Stavanger, sier prosjektleder og pianist Gisela Herb ved Institutt for musikk og dans. 

Komponerte i fangenskap
Et av stykkene som vil bli satt opp i konsert-delen av Messiaen-festivalen i Stavanger neste år, er Kvartetten til tidens ende (Quatuor pour la fin du temps). Dette er et av Messiaens mest kjente verk, som han komponerte mens han satt i fangenskap under andre verdenskrig.

– En kan undre seg over at han kunne lage noe så vakkert mens han selv var omringet av så mye ondskap, sier pianist og førsteamanuensis Gisela Herb, som første gang ble kjent med hans musikk da hun som tolvåring bodde i München.

Herb beskriver Messiaen som en komponist som berører sitt publikum. Han lyttet mye til naturen, og dette preger hans komposisjoner. Et særtrekk ved musikken hans er de mange lag av tempi i ett og samme musikalske øyeblikk. Selv kalte han seg for rytmiker, og noe av det mest urytmiske han kunne tenke seg, var en militærmarsj.

– Messiaen mente at rytmen aldri er jevn, og viste til rytmer i naturen. Jeg har lyttet mye på lyden av bølger og andre naturlige lyder, og han har helt rett. I musikken sin tilføyer han noteverdier og tidsvarigheter til de samme elementene for å skape samme variasjon som finnes i naturen, sier Herb.

Den franske komponisten, som døde så sent som i 1992, var også en lidenskapelig fugleelsker. Han la ned et stort arbeid i å overføre fuglesangen til noteskrift og deretter til klaververket Catalogue d’oiseaux.

Indisk og asiatisk påvirkning

Utdannet som han var i en klassisk europeisk musikktradisjon, med påvirkning av blant andre Debussy og Ravel og Stravinskij, tok Messiaen inn elementer fra indisk og annen asiatisk musikk samtidig som han lot seg påvirke av den gregorianske sangtradisjonen. Han var åpen og interessert og utviklet seg hele tiden.

– Messiaen var åpen for nye impulser i musikken. Han var også en elsket lærer som godtok sine studenter som de var, og hjalp dem i deres utvikling ut fra deres forutsetninger og talent. For meg er han et stort forbilde i så måte, sier Herb, som selv er utøvende pianist og lærer på Institutt for musikk og dans.

Som gammel begynte han til og med med elektronisk musikk, men ga det raskt opp og sa at dette fikk de unge ta seg av. Olivier Messiaen var svært religiøs og spilte til søndagsmesse helt til sin død i 1992. Messiaens andre kone, som var en av hans studenter, ble etter hvert en av hans beste ambassadører. Festivalarrangørene i Stavanger har et håp om å få den 85 år gamle enken som æresgjest under festivalen dersom helsen hennes holder.

Visualisering av musikken
Det musikalske innholdet i Olivier Messiaen--festivalen neste år er hovedsakelig de bane-brytende verkene Messiaen skrev under andre verdenskrig og frem til 1950. Konsertene vil bli arrangert i Stavanger domkirke og i Lille konsertsal Bjergsted.

I tillegg til konserter, mesterklasser og forskningsseminar arbeider den kjente danske kunstneren Torkild Evan Nielsen med en spesiallaget visualisering av verket Vision de l’Amen for to klaver, som skal vises under konserten . Festivalen, som skal foregå 19. – 22. november 2008, har tre hovedkomponenter: forskningsseminar, mesterklasser og konserter. Disse tre komponentene knyttes sammen ved at de fire hovedverkene av Messiaen som blir fordelt på de fire konsertkveldene, danner basis for mesterklasser og forskningsseminar de tilsvarende dagene. Førsteamanuensis Per Dahl ved Institutt for musikk og dans er ansvarlig for denne delen av arrangementet.

– Vårt mål med forskningsseminaret er å sammenstille performativ, pedagogisk og musikologisk viten om Olivier Messiaen sin musikk gjennom et felles-prosjekt med konserter,- mesterklasser og forskningsseminarer.

Dahl håper dette vil bidra til en teoretisk og metodisk fagutvikling i skjæringspunktet mellom kunstnerisk virksomhet og forskning. Målgruppen for seminaret er utøvende musikere, pedagoger og forskere.

– Høyere musikkutdanninger er i større grad blitt en del av universitetene enn tidligere, og vi ønsker med denne festivalen å skape en arena hvor utøvere og musikkvitere kan møtes for å diskutere ulike tilnærminger til musikken, sier Dahl.

Han regner med deltakere fra alle de høyere musikkutdanningsinstitusjonene i Norge samt en del fra utlandet. Målet er at flest mulig av dem deltar på alle tre arenaene og kaster nytt lys over en spennende og betydningsfull komponist.

Til forskningsseminaret kommer blant andre to av Englands mest fremtredende Messiaen-kjennere, Paul Griffiths og Peter Hill, samt professor Erling E. Guldbrandsen fra Universitetet i Oslo og komponist Maja Ratkje.

Festivalene er en del av programmet til Stavanger2008, Stavanger som europeisk kulturhovedstad, og programmet i sin helhet kan leses på www.uis.no/messiaen

 

Tekst: Cecilie Wathne
Foto: Håkon Vold og private foto