MENY

Annerledestenkeren

Den nye dekanen på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Per Arne Bjørkum (55), er i ferd med å gjøre seg kjent på dekankontoret i Kjølv Egelands hus. Han tiltrådte stillingen 2. mai og har faglig bakgrunn både som teknolog og filosof. En kombinasjon som ikke er helt vanlig selv i den akademiske verden.

Denne kombinasjonen har også gitt seg utslag i en høy publiseringsfrekvens, og Bjørkum ga i 1998 ut boken ”Annerledestenkerne og kunnskapsveksten” med revidert utgave i 2003. Boken handler om vitenskapsmenn og forskere - fra grekerne og frem til i dag - som utfordret vedtatte sannheter i sin samtid, og gir samtidig en innføring i vitenskapsteori. Boken gir en beskrivelse av de kreative prosessene som er en forutsetning for utvikling av ny kunnskap.

Ikke noe dårlig utgangspunkt for dekanstillingen på et teknisk-naturvitenskapelig fakultet

Bjørkum er født i Vardø og ble cand.real i petroleumsgeologi ved Universitetet i Bergen i 1984, og tok dr. philos. graden ved Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1992.

Bjørkum har vært seniorforsker ved RF-Rogalandsforskning og har vært i Statoil siden 1990. Han kom til UiS fra stillingen som nylig avgått sjefforsker for leting. Siden 2001 har Bjørkum også vært professor II ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

- Jeg ser på dekanstillingen som en interessant jobb og har alltid vært interessert i universitetet som institusjon og ikke minst i undervisning, sier Bjørkum som i utgangspunktet ikke var søker til stilingen, men ble headhuntet som det heter på fagspråket.

- Jeg har undervist i reservoargeologi, vitenskapsteori og vitenskapshistorie og vært opptatt av forskning og drevet med forskning i Statoil innen faget petroleumsgeologi.

Dermed har Bjørkum fulgt utviklingen mot universitet på nært hold i de siste årene som professor II på HiS/UiS siden 1993.

Vekst

- Et universitet kopler historisk utviklingen av vitenskap, teknologi, velstand og kultur. UiS er et ungt universitet, og jeg har lyst å være med på å forme den videre utviklingen. UiS kan bli et viktig virkemiddel i den konkurransesituasjonen som regionen befinner seg i både på nasjonal og internasjonal basis. Det er en region som er kjent for en vedvarende innovativ kultur, og det er ikke minst kultur for å lytte til folk på golvet. Et dynamisk samspill med industrien i regionen kan gi et godt grunnlag for videre fremtidig vekst. Vi kan vokse der industrien signaliserer interesse.

- Et universitet er en ekstrem form for kreativ kultur, og en kreativ kultur har en egen oppfatning av hvordan en leder skal fungere. Det gjelder å finne en balanse mellom det å lede og tenke helhetlig og gi rom for at det skal blomstre nedenfra og opp.

- Oppgaven som dekan?

Spennende

- Tek.nat. er et spennende fakultet og ikke bare fordi det har sitt historiske utspring i petroleum, sier Bjørkum. Det er en realitet at det er forskningen og ingeniørene som skaper verdier. Det kan vi også gjøre blant annet i samarbeid med IRIS og andre for videre knoppskyting.

- Naturvitenskapen og ingeniører har tidligere fått skylden for å ha skapt miljøproblemene i verden, sier Bjørkum. Det bidrog til lav interesse for slike fag. Ungdom ønsker å redde verden, ikke ødelegge den. Nå er situasjonen litt lysere. Alle skjønner nå at det også er teknologene som må løse problemene vi står overfor, ikke minst dette med miljø.

- Hva med årets søkertall?

- Det går den rette veien spesielt for rekrutteringen til de teknisk-naturvitenskapelige fagene, selv om kanskje erkjennelsen av at vi er blitt et universitet ikke har slått helt inn. Når UiS blir mer allment akseptert vil flere søke seg hit fra hele landet. Men vi skal huske på at det er flere forhold som spiller når studenter velger studieplass. Beliggenheten til UiS med utsikt til sjø og fjell er et godt argument. Gode studieforhold og ikke minst lesesalsplasser spiller også inn.

- Men det er også selvsagt at god undervisning betyr mye. Studentene kommer hit for å få engasjerte forelesere som skal opprettholde og skape entusiasme hos studentene. Det er viktig å oppmuntre studentene til kreativitet. Aktive studenter vil gjøre foreleserne og dermed forelesningene bedre. Og husk: Det er de unge som forandrer verden. Slik det alltid har vært!

Slik taler en annerledestenker.