MENY

Departementet lyttet til UiS

Økt arbeidspress blant ansatte, færre studenter til stede ved undervisning og økt fokus på økonomi og gjennomstrømming. Dette er noen av erfaringene UiS delte med statssekretær Per Botolf Maurseth under et åpent møte om Kvalitetsreformen i dag.

Bakgrunnen for møtet var at Regjeringen snart legger fram en stortingsmelding om evaluering av Kvalitetsreformen fra 2003. I den forbindelse ønskes dialog med sektoren.

Statssekretæren fra Kunnskapsdepartementet presenterte noen sentrale områder i meldingen før han lyttet til studenter og ansattes erfaringer med reformen.

- Funnene i evalueringen er viktige, men institusjonenes vurderinger er like viktige. Det er den som har skoen på som vet hvor den trykker, sa Maruseth og la til:

- Kvalitetsreformen har vært en omfattende reform. Vi har røsket opp i alle gamle strukturer.

Løft i studiekvalitet
Maurseth forklarer at Kvalitetsreformen er ment å tilpasse høyere utdanning til en ny tid. Flere tar høyere utdanning og studentmassen er mer heterogen og sammensatt enn tidligere.

- Servicetilbudet for studentene er ment å bli bedre, med mer oppfølging og tilbakemelding. Vi mener at dette er bedret, at studiekvaliteten har fått et løft, sier Maurseth.

Statssekretæren forklarer at studentene avlegger flere studiepoeng. Likevel har ikke innsatsen økt og studentene har i snitt fortsatt en arbeidsuke på fire dager.

Presset forskningstid
Evalueringene viser at de ansatte på lærestedene mener at forskningstiden er blitt mer presset etter Kvalitetsreformen.

- Dette tar vi veldig på alvor. Det har vært en forutsetning for reformen at forskningen ikke skulle bli skadelidende. Men det kan tenkes at dette er et tilpasningsproblem, sier Maurseth.

Han skisserer at et mulig grep kan være å gi mer sammenhengende tid til forskning, ikke nødvendigvis mer forskningstid.

- På dette punktet ønsker vi tilbakemelding fra institusjonene, oppfordrer Maurseth.

Økt arbeidspress
Etter Maurseths presentasjon, delte representanter fra de tre fakultetene sine erfaringer med Kvalitetsreformen.

Prodekan Kari Vevatne ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet pekte blant annet på at det nå er færre studenter til stede ved undervisning som ikke er obligatorisk, at studenter klager på at de ikke kjenner sine medstudenter og lærere, samt at flere klager på eksamensresultatene.

Vevatne sa også at lærerne opplever økt arbeidspress som en konsekvens av reformen.

Kvalitetssystem
Prodekan Tore Wiig ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet trakk fram økt fokus på økonomi og gjennomstrømming som sin erfaring med Kvalitetsreformen.

- Mye er relatert til økt gjennomstrømming, som mer skolepreget undervisning, innleveringer og prøver underveis og tettere oppfølging av studenter, sier Wiig.

- I tillegg har det vært innføring av et kvalitetssystem. Vi har hatt kvalitet før også, men nå er det mer formalisert. Nå skal det dokumenteres og rapporteres.

Wiig mener økt fokus på gjennomstrømming, penger og resultater fører til mer analyse og større grad av kvantifisering. Dette synes han er både viktig og nyttig.

- Kvalitetssystemet har vært positivt på mange måter, men faren er at det blir for byråkratisk. Det er viktig at vi hele tiden ser nytten av det, sier Wiig.

Han rettet også oppmerksomheten mot internasjonalisering, som er et sentralt område i Kvalitetsreformen.

- Når vi sender ut studenter gir vi fra oss studiepoeng, men får bare lommerusk i betaling. Vi satser heller på internasjonalisering ved å få inn utenlandske studenter, sier Wiig.

Liten effekt
Prodekan Geir Skeie ved Det humanistiske fakultet påpeker at Kvalitetsreformen har ført til en krevende omlegging av undervisningsarbeidet, uten at dette har gitt ønsket effekt.

- Sammenlignet med all innsatsen, har det vært en liten effekt i gjennomstrømning og studiearbeid, sier Skeie.

Han mener det er vanskelig å påvirke studentenes arbeidsinnsats gjennom strukturelle grep.

- Studentene har andre prioriteringer enn reform-lagerne og oss ansatte, sier Skeie.

Etter at prodekanene var ferdige med sine tilbakemeldinger, ble det åpnet for innspill fra salen. Disse omhandlet karaktersystemet, eksamensformer, finansieringsordninger og skikkethetsvurdering av studenter på profesjonsutdanninger.

Prosessen framover
Kvalitetsreformen ble innført i 2003. I januar forelå evalueringsrapporter som er vil bli brukt til å trekke lærdom av reformen og stake ut kursen videre.

Videre arbeid vil også bygge på OECD sin vurdering samt levekårsundersøkelse blant studenter. Stjernø-utvalget og Underdals-utvalgets arbeid står også sentralt.