MENY

– Ekstremisme må forebygges lokalt

Mange etterlyser nasjonale tiltak mot radikalisering av voldelige ekstremister. Men forskning viser at det er lokal innsats og nære relasjoner som betyr mest.

Foto av Anja Dalgaard-Nielsen som snakker på konferansen. Professor II Anja Dalgaard-Nielsen snakket om radikalisering på den 15. Samfunssikkerhetskonferansen.

Det kom fram under Samfunnssikkerhetskonferansen 2019 som ble arrangert tidlig i januar, da en rekke eksperter på temaet var samlet på UiS. 

Blant dem var Anja Dalgaard-Nielsen. Hun er professor II ved forskningssenteret SEROS på UiS, og sjef for institutt for strategi ved det danske Forsvarsakademi. Hun presenterte flere danske studier om hva som har vist seg å skape motstandskraft mot radikalisering. Det kan for eksempel dreie seg om å avverge at noen blir terrorist eller fremmedkriger. 

Hjem og familie

De tyder på at det er de nære relasjoner som har størst påvirkningskraft på personer som er i faresonen. En av studiene fant at disse faktorene var viktigst:

  • hjem
  • familie
  • religiøse fellesskap
  • nære venner 
  • mentorer

– Kom ut fra skranken

Skolen, arbeidslivet, lokalt politi, sosiale medier og en rekke andre arenaer spilte mindre rolle, viste studien.

– Det er ofte fokus på hva myndighetene gjør, men hvis tilliten til myndighetene mangler kommer de ikke i spill. Det er viktig at de som jobber mot slike miljøer ikke framstår som offentlige personer bak en skranke. De må ut av kontorene, skape tillit og ha kreativitet og mot, sa Dalgaard-Nielsen.

Hun er også kritisk til strenge straffer som virkemiddel. Dette vil kunne øke presset på de personene i nære relasjonene som ønsker å gripe inn.

– Tenk dere hvis et familiemedlem ønsker å få hjelp fra det offentlige. Søker man den hjelpen, hvis det innebærer at den man ønsker å hjelpe, risikerer en lang fengselsstraff? 

Sårbare mennesker

Marie Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtroppende politidirektør, la også fram kunnskap som kan hjelpe lokale krefter i arbeidet mot personer som kan være i faresonen for å bli radikalisert.

– Dette er ikke hokus pokus. Det er sårbare mennesker dette dreier seg om. Driver man aktivt, godt arbeid ute i kommunene kan vi fange opp disse personene før de blir radikalistert, sa Bjørnland.. 

Hun la fram resultatet fra to studier som PST har gjort for å finne ut hva som kjennetegner personer som har blitt rekruttert til henholdsvis radikale islamistmiljøer og høyreekstreme grupperinger i Norge. 

Slående likheter

Disse to grupperingene er ulike på flere måter, blant annet ved at islamistene stort sett kommer fra Oslo og omegn, mens høyreekstreme stort sett ikke er fra urbane strøk. Sistnevnte har også et høyere alderssnitt.

Fellestrekkene er derimot slående: Begge grupper preges av mennesker med lavt utdanningsnivå, store tilpasningsproblemer og høy andel kriminalitet - spesielt voldskriminalitet. Tilpasningsproblemene kan være rus, psykiske lidelser, tilvenningsproblemer, tap av foreldre eller at de har vært utsatt for mobbing eller vold. 

– Gode strukturer

Bjørnland understreket at det norske samfunnet er godt rustet til å fange opp personer som kan være i faresonen for å bli radikalisert. Det er mange etater og institusjoner som har mulighet til å komme i inngripen med slike problemer. 

– Vi har gode strukturer og alle muligheter innenfor forebyggende arbeid. Jeg håper at denne kunnskapen kan brukes av alle som jobber lokalt, sa PST-direktøren.

Hva er ekstremisme?

Førsteamanuensis Lars Gule ved OsloMet - storbyuniversitetet var også blant foredragsholderne. Han er kritisk til de offisielle definisjonene av ekstremisme og radikalisering.

– Ekstremisme kan ikke baseres på tilfeldige flertallsoppfatninger. På 1960-tallet var det ekstremt å ha langt hår hvis man var mann, sa Gule.

Han mener også det er problematisk å sette voldsbruk som et kriterium på ekstremisme. Det fins ekstremisme som ikke er voldelig, mens noen typer vold i samfunnet faktisk er lovlig – for eksempel i Forsvaret og politiet. Gule mener at begrepsbruken blir for lite presis og ikke sirkler inn fenomenet som skal avverges.

«Ekstremisering»

I stedet mener han at ekstremisme bør defineres som «Ikke-statlig voldspotensial hos individer og grupper i demokratiske rettsstater».

Gule mener også at begrepet «radikalisering» er for tett knyttet til den politiske skalaen, og da spesielt venstresiden. Han vil heller innføre begrepet «ekstremisering», definert som en bevegelse mot og inn i ekstreme posisjoner, uavhengig av høyre- eller venstredreining. 

Studentpris

På programmet for øvrig var det flere foredrag om samarbeid mellom det militære og sivile samfunn, lokalt og nasjonalt. Den siste bolken dreide seg om sikkerhetsutfordringer med digitalisering og «fake news». 

SEROS-prisen for beste masteroppgave ble i år tildelt Heidi Torkildson Ryste. Hun skrev oppgaven «SoMe – so what?» om kommuners bruk av sosiale medier i krisesituasjoner. Hennes veileder på oppgaven var professor Odd Einar Olsen. 

Se hele programmet for årets konferanse her

Tekst: Leiv Gunnar Lie
Foto: Mari Hult