MENY

Et universitet er et universitet

Det regjeringsoppnevnte utvalget for høyere utdanning har så langt ikke drøftet å gå inn for flere kategorier av universiteter. Det bekrefter leder Steinar Stjernø, som i går besøkte UiS.

- Utvalget har ikke hatt som tema å skille mellom ulike typer universiteter. I fremtiden vil det nok være forskjeller mellom universitetene i form av ulik profil og fagsammensetning, men vi snakker ikke om et formelt skille mellom et a-lag og b-lag, sier Steinar Stjernø.

- Noen universiteter vil ha større bredde, flere doktorgrader og mer forskning enn andre, men det vil ikke nødvendigvis være klart hvem som er på et a- og et b-lag. Det er fint mulig å være en liten institusjon som konsentrerer sine ressurser om få fagfelt og er landsledende på disse, utdyper utvalgslederen.

På et møte i Vitenskapsakademiet i Stavanger mandag spådde Stjernø at utviklingen i universitets- og høyskolesektoren går i retning av 12 universiteter i år 2020.

I tillegg vil det trolig skje endringer i høyskolestrukturen, med fusjoner og dannelse av nettverk. Stjernø ser for seg 12 til 15 høyskoler i år 2020.

Han advarer mot at en sterk desentralisert struktur kan gjøre at små høyskoler står i fare for å havne i en faglig bakevje med små muligheter til å ekspandere – særlig etter 2015 da ungdomskullene blir mindre.

Forskningsbaserte profesjonsutdanninger
Da Stjernø besøkte UiS i går gav han ros og anerkjennelse til institusjonen.

- Jeg har kikket på campusen og studert papirene for kompetanseprofil og antall master- og doktorgrader ved UiS. Jeg er høyst imponert over den utviklingen som UiS har lykkes i å få til, med god støtte fra sin region. Dette er nok en situasjon som mange høyskoler vil misunne, sa Stjernø.

Universitetet i Stavanger tilbyr en rekke profesjonsutdanninger som de øvrige universitetene ikke har. Stjernø peker på behovet for økt kunnskap og forskningsbasert utdanning og mener at samfunnsutviklingen gjør det naturlig å styrke forskningen innenfor ulike yrkesområder.

Han advarer likevel mot for sterk akademisering av profesjonsutdanningene.

- Det kan skje en skjev-akademisering av profesjonsutdanningene hvis de kopierer de tradisjonelle universitetenes disiplinbaserte forskning. Lærerutdanningene er et eksempel på hvordan man i liten grad har lykkes i å produsere empirisk kunnskap til nytte for yrkesutøverne. Forskningen har vært disiplinbasert og bringer ikke læreryrket så langt fram som det burde, hevder Stjernø og fortsetter:

- Innen sykepleie er det en åpenbar fare for at akademiseringen ikke fører til forskning om kliniske problemer og utøvelsen av sykepleiefaget, men konsentreres om om samfunnsvitenskapelig metateori. Slik forskning trengs også, men den må ikke bli dominerende. Vi trenger framfor alt produksjon av empirisk kunnskap om yrkesutøving.

Stjernø ser for seg at de velferdsstatlige profesjonsutdanningene i fremtiden vil være lokalisert både ved universiteter og høyskoler.

- Denne delingen kompliserer utviklingen av sektoren ved at samme type utdanning er en universitetsutdanning noen steder og høyskoleutdanning andre steder, uten at det trenger å være noen forskjell på dem.

- Men for høyskolene vil det utvikle seg et skille mellom dem med master- og doktorgrad og dem som bare har bachelorgrad. Det vil være best om studentene i alle profesjonsutdanningene etter hvert får ha tilgang til å fortsette studiene på mastergradsnivå, sier Stjernø.

Behandles i 2009
Stjernø-utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen 31. desember 2007. Deretter blir det laget en stortingsmelding som vil bli behandlet våren 2009.

- Jeg håper vi greier å fremme forslag som framstår som så allment fornuftige at det ikke blir noen partipolitisk strid rundt dem, sier Stjernø. Han håper likevel at høyere utdanning kan bli et tema i valgkampen i år 2009.

- Det ville være tjenelig for sektoren om det ble diskutert i hvilken grad Norge skal satse på høyere utdanning, avslutter Stjernø.

Les Stjernøs spådommer for år 2020