MENY

Får opp restoljen

Mer enn 40 års samarbeid med næringen har gjort UiS og IRIS til et ledende forskningsmiljø innenfor økt oljeutvinning. I dag er dette samarbeidet tettere, og viktigere, enn noensinne.

Økt oljeutvinning på eksisterende felt er et viktig satsingsområde både for næringen og myndighetene. Bare på Ekofiskfeltet
betyr hver ekstra prosent utvinning 270 milliarder kroner i merinntekt for selskap og stat, ifølge Åm-utvalget.

Samtidig er hver ekstra prosent vanskeligere å få ut enn den forrige. Selskapene trenger derfor stadig mer avansert kunnskap om de komplekse geokjemiske sammenhengene nede i reservoarene.

– Behovet vårt for ny forskning er stort og har vært det lenge, sier teknologikoordinator Kåre Vagle i ConocoPhillips.

Siden 1980
Vi er i selskapets norske hovedkvarter på oljebasen i Tananger, en liten biltur fra universitetsområdet.

Universitetet i Stavanger og IRIS (International Research Institute of Stavanger) samarbeider nå så nært med ConocoPhillips at enkelte forskere tilbringer deler av arbeidstiden sin her, hvor de får tilgang på selskapets reservoardata.

Forskningssamarbeidet mellom oljeindustrien og forskningsmiljøene på Ullandhaug går helt tilbake til 1980.

Intensivert
Men samhandlingen er blitt intensivert de siste ti årene, særlig gjennom senteret Corec (Centre for Oil Recovery). En stor tverrfaglig forskergruppe har avdekket stadig flere sammenhenger når det gjelder det som skjer under havbunnen.

– I begynnelsen var det mye grunnforskning. Vi måtte forstå hvorfor havbunnen sank sammen etter hvert som vi tok ut oljen på Ekofiskfeltet. Etter hvert dreide forskningen seg mer om å studere hvordan vann, olje og bergart påvirker hverandre. Jo mer vi forstår av dette, jo mer olje får vi ut, sier Vagle.

Forskere boltrer seg
Samtidig fører økt oljeutvinning i seg selv til endringer i reservoarene, noe som igjen skaper nye vitenskapelige problemstillinger.

– Derfor er det viktig med kontinuitet i forskningen, og det har vi fått med senteret Corec. Som følge av samarbeidet har forskningsmiljøet ved UiS og IRIS blitt det ledende i Norge når det gjelder forståelsen av geomekaniske og geokjemiske prosesser i kalkfelt, sier Vagle.

Men det er ikke bare næringen og oljefondet som kan glede seg. Forskerne får på sin side boltre seg i data fra reservoarene på feltet. Altså «ekte» informasjon om trykk, temperatur og kjemiske endringer i vannet som sprøytes inn i formasjonene.

Gigantisk eksperiment
– Vi får tilgang til et gigantisk eksperiment i feltskala og kan bruke dataene til å lage teoretiske modeller. De kan også brukes på andre felt, sier forskningsleder Aksel Hiorth på IRIS.

– Det er spennende å se sammenhengene mellom laboratoriedata, teoretiske modeller og data fra brønnene på feltet, supplerer førsteamanuensis Skule Strand.

– I tillegg skapes det møteplasser hvor forskere ikke bare treffer folk fra næringen, men også andre forskere de kan samarbeide med. Det skaper tverrfaglighet i forskermiljøene, sier førsteamanuensis Merete Vadla Madland.

Kamp mot klokka 
UiS har et stort utdanningsmiljø med oljerelaterte studier på både bachelor-, master- og phd-nivå. Satsingen på petroleumsgeologi bidrar til at studentene kan fylle selskapenes behov når de går ut i arbeid.

Samarbeidet mellom forskningsmiljøene på Ullandhaug og oljeselskapene er blitt stadig viktigere de siste årene. På modne oljefelt er det en kamp mot klokka.

– Virksomheten blir mer og mer tidskritisk. Vi må holde eksisterende installasjoner i drift på en lønnsom måte samtidig som utvinningsraten holdes oppe. Derfor har samarbeidet med forskermiljøene aldri vært viktigere, sier Vagle.

Oljehovedstaden Stavanger
UiS har utstrakt samarbeid med industrien. I oljehovedstaden Stavanger ligger rundt 40 oljeselskaper, en stor leverandørindustri og de operative petroleumsmyndighetene i universitetets nærområde.

Da UiS-IRIS nylig leverte sin søknad til Forskningsrådet om å bli nasjonalt senter for økt utvinning, hadde forskningsmiljøet bred støtte fra industrien. Med på søknaden er også akademiske partnere som Institutt for energiteknikk, forskningsmiljøer i Europa, USA og Japan, samt toppforskere ved NTNU, UiO og UiB.

Det er sikret et budsjett på 320 millioner kroner over åtte år, et beløp som ventes å øke etter etablering.
 

Denne saken sto på trykk i Univers #1, 2013.

Foto av Kåre Vagle, Merete Vadla Madland, Skule Strand og Aksel Hiorth i en trapp.

Kåre Vagle i ConocoPhillips samarbeider med Merete Vadla Madland (UiS), Skule Strand (UiS) og Aksel Hiorth (IRIS).