MENY

- Fire spennende år

Universitetet i Stavangers første rektor Ivar Langen sier takk for seg. Onsdag 1. august overtar Aslaug Mikkelsen rektorstolen. Men Langen vil fortsatt være i vinden.

- Det har vært en spennende tid. Spesielt det første året som rektor, med akkrediteringsrundene for å bli universitet, var det mange spennende øyeblikk, og høydepunktet kom med universitetsåpningen 17. januar 2005, oppsummerer Langen.

I løpet av hans fireårige rektorperiode har organisasjonen gjennomgått en stor utvikling innen utdanning og forskning, med nye master- og doktorgradsprogrammer og større og bredere forskningsaktivitet.

- Den største overgangen fra høgskole til universitet var å få utvidede fullmakter til å utvikle og revidere egne studier. Vi har også opplevd økt interesse for samarbeid fra næringslivet og andre institusjoner, samt bedre rekruttering av forskere. I det hele tatt har vi oppnådd et økt fokus på forskning og kommet mer i omgivelsenes fokus. Jeg vil også nevne etableringene av IRIS og Prekubator, som begge vil ha stor betydning for organisasjonen på lang sikt, sier han.

Sterke doktorgradsprogrammer
Som rektor og leder av styret for UiS har Langen hatt det overordnede ansvaret for- og ledelse av universitetsvirksomheten, med spesielt fokus på institusjonsutvikling og strategier. Han har også hatt mye kontakt med universitetets eksterne samarbeidspartnere. I tillegg har Langen selv deltatt i arbeidet med å utforme planer for doktorgradsutdanningene.

- Målet for doktorgradsutdanningene har hele tiden vært å være fullt på høyden med det som skjer ellers i Norge på dette området. Det mener jeg at vi har oppnådd, fastslår Langen.

- En annen utfordring har vært å arbeide med ny organisasjons- og styringsmodell for UiS. Her har vi ikke kommet helt i mål, men jeg håper det som skjer videre i prosessen med større ansvar til instituttene vil styrke medvirkning og åpenhet, fortsetter Langen.

Misliker innstramminger
Når det gjelder Universitet i Stavangers fremtid, mener Langen at den viktigste utfordringen blir å styrke finansieringen, videreutvikle universitetets sterke områder og samtidig utvikle de typiske profesjonsutdanningene i høyden og i forskning.

- God undervisning er alltid viktig. Jeg håper vi kan få i gang forskning på våre egne undervisningsformer og det læringsutbytte de gir, sier han.

- En av de negative opplevelsene som rektor har vært å måtte stramme inn aktiviteten på grunn av manglende finansiering. Årets nedgang i finansieringen, kombinert med en sterk vekstperiode, har vært vanskelig, ettersom den resultatbaserte finansieringen gjør at vi først får midler i etterkant.

Vindmøller

Langen kom til Ullandhaug i 1986 som professor II fra jobb i Statoil. I 1994 ble han professor i mekaniske fag på heltid.

Langen ser nå frem til å jobbe under mindre press. Det har til tider vært veldig strevsomt å hele tiden måtte være på topp, innrømmer han. Han kommer heller ikke til å savne det å måtte bruke kveldstimer til å forberede taler, presentasjoner og møter. Disse to tingene var de mest tungtveiende argumentene for å ikke ta gjenvalg for 65-åringen.

- Jeg har satt pris på det gode samarbeidet, ikke minst med folk her i staben. Vi har også hatt en god tone i ledergruppen som har gjort det lett å arbeide. Personlig blir det en rar overgang fra å være med på alt som rektor, til plutselig å legge dette arbeidet til side, mener han.

Etter noen ferieuker skal Langen tilbake til sitt gamle kontor og gjenoppta noen saker som har blitt liggende under rektorperioden. Blant annet skal han bistå en doktorgradsstudent som jobber med sikkerhet i kranstrukturer. Men han vil også orientere seg om nye ting.

- Jeg har stor interesse for alternative energiformer. Derfor har jeg lyst til å jobbe med offshore vindmølleparker. Ellers har jeg deltatt i planleggingen av Risavika gassenter fra starten og vil bidra i den videre utviklingen, sier han.

Langen sitter også i styret for Senter for grunnforskning i Oslo og Norges Tekniske Vitenskapsakademi