MENY

Forskning på innvandrerhelse

Kjersti S. Rabanal ved Det helsevitenskapelige fakultet får støtte fra Helse Vest til forskningsprosjekt om trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrergrupper i Norge.

Forskning på innvandrerhelse Kjersti S. Rabanal har fått postdoktormidler til forskning for å bedre kunne forebygge hjerte‐ og karsykdommer blant innvandrere.

Helse Vest deler ut regionale forskningsmidler årlig, og for 2020 har Stavanger universitetssykehus (SUS) fått rekordstore midler til forskning.

Et av forskningsstipendene ved SUS har gått til Kjersti Stormark Rabanal, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun skal benytte midlene til å forske på hjerte- og karsykdommer hos innvandrere i Norge.

– Ved å studere trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrergrupper i Norge vil vi få en bedre oversikt over utviklingen av risikoen for hjerte- og karsykdom hos disse gruppene. Dersom det viser seg at noen grupper har en økende risiko over tid, vil det innebære at vi får identifisert grupper som det kan være særlig aktuelt å rette forebyggende tiltak mot, sier hun.

Risiko for hjerte- og karsykdommer

Tidligere forskning har vist at hjerte- og karsykdommer er mer utbredt blant innvandrere fra land i Sør-Asia sammenlignet med befolkningen for øvrig. Forskningsprosjektet vil ha et spesielt fokus på denne innvandrergruppen.

Nasjonale retningslinjer anbefaler å beregne 10- års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag ved hjelp av risikomodellen NORRISK 2. Imidlertid vet man ikke hvor godt denne modellen passer for ulike innvandrergrupper. For innvandrere fra sør-Asia anbefales det å oppjustere risikoen, men man vet heller ikke om denne oppjusteringen faktisk forbedrer risikovurderingen blant denne gruppen.

–  Dette vil vi få svar på gjennom prosjektet da et av forskningsmålene våre er å teste hvor godt risikomodellen predikerer hjerte- og karsykdom blant innvandrere fra Sør-Asia, forklarer Rabanal.

Sosioøkonomi og medikamentbruk

I prosjektet vil man også studere betydningen av sosioøkonomisk status og effekten bruk av forebyggende medikamenter har for utviklingen av hjerte- og karsykdom blant innvandrere i Norge.

Gjennom en kobling mot sentrale helseregistre og demografiske data i Statistisk sentralbyrå (SSB) vil man få muligheten til å studere hele den norske befolkningen over en 20 års periode. Hyppigheten av hjerteinfarkt har gått ned i majoritetsbefolkningen, men ingen studier har så langt sett på trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrere i Norge.

– Vi vet derfor ikke om forskjellene mellom ulike innvandrergrupper og majoritetsbefolkningen i Norge øker, synker eller er stabile, legger hun til.

Samfunnsnyttig forskning for pasient og pårørende

Generelt vil prosjektet gi viktig kunnskap som kan påvirke praksis for forebyggende tiltak, inkludert forebyggende medikamentell behandling, mot hjerte- og karsykdom blant innvandrere i Norge. Dette vil både ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, men også positive konsekvenser for den enkelte pasient og dens pårørende.

Gjennom prosjektet vil man kunne få en bedre forståelse av hvilke faktorer som bidrar til ulikheter i hjerte- og karsykdom mellom etniske grupper i Norge, noe som er nødvendig for å kunne jobbe målrettet for å utjevne disse ulikhetene. Egne risikoberegninger for innvandrere justert for kjente risikofaktorer vil kunne forbedre retningslinjene for forebygging av hjerte‐ og karsykdommer blant innvandrere.

Samarbeidsprosjekt

Forskningsprosjektet er forankret ved Helse Stavanger HF, med samarbeidspartnere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssjukehus.

I etterkant av tildelingen, er det også meldt inn som et underprosjekt til prosjektet NCDNOR - A life-course approach to noncommunicable diseases in an ageing population ved Folkehelseinstituttet som ledes av seniorforsker Wenche Nystad.

Tekst og foto: Cathrine Sneberg

Kilde:
Folkehelseinstituttet (2018) Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Helse i innvandrerbefolkningen. Nettpublikasjon.