MENY

Framtidens yrker: Medisinsk teknolog

– Vi er helt nødt til å finne mer automatiserte og effektive måter å hjelpe legene til å gjøre jobben sin på, uten at det går på bekostning av pasientbehandlingen, sier Kjersti Engan, professor i data- og elektroteknologi.

Hva jobber du med akkurat nå, Kjersti Engan?

Jeg jobber blant annet med bildebehandling* for masterstudenter på Robotteknologi og signalbehandling og Applied Data Science. Forskningsmessig jobber jeg med flere prosjekter, som alle omhandler medisinske problemstillinger. Det ene er innenfor digital patologi*, i samarbeid med pataologiavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Her ser vi på histologiske* bilder fra urinblærekreft. Vi prøver å bruke automatiske algoritmer for å gjenkjenne diagnostisk viktige områder i store mikroskopbilder.

Jeg er også med i et stort samarbeidsprosjekt som heter Safer Births, som jobber med å øke overlevelsesraten til nyfødte i lavressursland. Prosjektet er et samarbeid mellom sykehus i Tanzania, SUS, Laerdal Medical og UiS.

Å jobbe med medisinske problemstillinger er veldig givende. Vi ser nå at det er en økende interesse i å bruke kunstig intelligens, maskinlæring* og automatiserte prosesser i medisinske problemstillinger, fordi man trenger å effektivisere deler av prosessene.

Les mer: Framtidens yrker

Hør podkasten Framtidens yrker:
Medisinsk teknolog, med Kjersti Engan:

Hva er medisinsk teknologi?

Medisinsk teknologi omfatter teknologi og vitenskap som kan brukes for å fremme bedre helse.

Befolkningen blir eldre og vi lærer stadig mer om sykdommer. Helsevesenet vårt blir større og dyrere. Vi er nødt til å finne mer automatiserte og effektive måter å hjelpe legene til å gjøre jobben sin på, uten at det går på bekostning av pasientbehandlingen.

Vi er opptatt av hva vi kan lære fra biomedisinske data. Får vi samlet inn nok biomedisinske data, og samtidig kjenner tilstanden til pasienten, kan vi ved hjelp av algoritmer lære modeller til å gjenkjenne mønstre som både hjelper legene å jobbe mer effektivt men også kan gi oss helt ny kunnskap. 

For eksempel: Når vi jobber med histologiske bilder, altså mikroskopbilder, fra urinblærekreft, så har vi laget algoritmer som raskt kan dele vevet opp i diagnostisk viktig vev og mindre viktig vev. Det effektiviserer jobben til legen. Neste trinn er å bruke oppfølgningsinformasjonen om hvilke pasienter som får tilbakefall, til å lage algoritmer som prøver å gjenkjenne sjansen for tilbakefall. Dette er helt ny forskning og det ser lovende ut.

Hvordan blir jeg medisinsk teknolog?

Fremtidens medisinske teknologer må ha et godt fundament å stå på. På vårt institutt tilbyr vi bachelorstudier i datateknologi og elektro, derfra er det lett å bygge videre med masterprogrammer i Applied Data Science eller Robotteknologi og signalbehandling. Vi tilbyr hvert år medisinsk relaterte bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med Laerdal Medical og SUS.

Du bør selvfølgelig være interessert i teknologi, og gjerne like matematikk og programmering. Du bør også være nysgjerrig på andre fagfelt, for eksempel legens, og like å jobbe tverrfaglig.

Vil det være behov for medisinske teknologer i framtiden?

Å spå framtiden er aldri lett, men vi ser en voldsom interesse for kunstig intelligens og maskinlæring i forskermiljøer nå. Miljøene samler inn en masse data og utnytter dem til å lage automatiserte prosesser og modeller for å effektivisere forskjellige områder i samfunnet, deriblant medisinske problemstillinger.

Bildebehandling, maskinlæring og programmering vil i framtiden være svært etterspurt kompetanse. Med den bakgrunnen kan du gjøre veldig mye forskjellig. Ønsker du å rette deg inn mot det medisinske, så behøver du altså ikke bli lege, du kan faktisk bli teknolog og samtidig gjøre noe som er bra for mennesker.

Hvilke type jobber kan jeg få som medisinsk teknolog?

Det er en mengde spennende problemstillinger for medisinske teknologer. Og derav mange spennende jobber! 

Medisinske teknologer jobber på sykehus eller i bedrifter som utvikler medisinsk utstyr og løsninger.

På sykehus blir det viktigere å ha en tettere kobling mellom leger og teknologer som lager og tilrettelegger systemer som ivaretar pasientsikkerheten. Som medisinske teknolog vil du ikke ha så mye direkte pasientbehandling, det vil fortsatt være legenes og sykepleiernes jobb. For pasienter vil arbeidet til en medisinsk teknolog oppleves gjennom raskere og bedre tilpasset diagnostisering, og bedre rutiner. Mer effektive prosesser frigjør tiden til legene, slik at de får mer tid til pasientoppfølging. Gode teknologisystemer kan hjelpe til å opprettholde et godt helsevesen selv om befolkningen vokser og blir eldre. 
 

Tekst/foto: siri.j.pedersen@uis.no

 

 

Kjersti Engan, professor i data- og elektroteknologi Kjersti Engan, professor i data- og elektroteknologi.