MENY

Framtidens yrker: Samspillsøkonom

– I tillegg til å forstå grunnleggende økonomiske sammenhenger, må samspillsøkonomer forstå folk og atferd, og ha analytisk verktøy til å kunne behandle store mengder data, sier Ola Kvaløy, dekan ved Handelshøgskolen ved UiS.

En økonom sitter vel mye med tall og kalkulator?

– Økonomi handler i bunn og grunn om å forstå menneskelig atferd. Skal du forstå hva som foregår i en organisasjon, i markedet eller lage budsjetter og regnskap, må du forstå hvordan folk tenker. De fleste økonomer som forsker på økonomi kommer ofte ned til disse grunnleggende spørsmålene. Også jeg, som jobber innenfor et felt som heter atferdsøkonomi, som handler om å forstå folks preferanser: i hvilken grad de er villige til å ta risiko, hva som motiverer dem, hvordan de liker å få belønninger. Dette er viktige og sentrale økonomispørsmål som jeg også forsker på.

Er det noe vi vet om fremtiden, så er det at uansett hvor mye vi greier å effektivisere oss, så vil det alltid være knapphet på ressurser. Og det vil aldri gå av moten å forstå hvordan man fordeler knappe ressurser på en god, rettferdig og effektiv måte.

Hva gjør en samspillsøkonom, da?

– Selv om stadig mer automatiseres og digitaliseres, og robotene i stor grad tar over, må vi fortsatt kommunisere med hverandre og forstå hverandres følelser. For det er fortsatt vi som må ta ansvar for beslutningene, selv om også beslutninger kan robotiseres.

Det å forstå folk og ta ansvar handler i stor grad om sosial kompetanse – om samspill.

I fremtiden vil vi få bruk for en ny type økonomer – kall det gjerne samspillsøkonomer. En økonom forstår grunnleggende økonomiske sammenhenger, og det må en alltid forstå, men i tillegg må samspillsøkonomen forstå folk og atferd, og ha analytisk verktøy til å kunne behandle store mengder data for å forstå folks atferd. En samspillsøkonom vil være en som evner å bruke store mengder data til å predikere og forstå atferd, kommunisere dette til sin organisasjon og evner å være en god kollega og medarbeider. 

Hvordan blir man en samspillsøkonom?

– Du starter med en bachelor i økonomi og administrasjon ved UiS. Digitaliseringen gjør jo at du i prinsippet kan sitte og studere hvor du vil, men vi tror at det i fremtiden vil bli lagt mer vekt på at universitetene skal være en møteplass med et læringsfelleskap der folk jobber sammen. Det er et utviklingstrekk vi på Handelshøgskolen tar på alvor.

Vi legger til rette for at studentene våre jobber sammen og utvikler sin sosiale kompetanse. Det handler også om å presentere for hverandre, kommunisere med hverandre og bli dyktige på dette, det er en del av utdannelsen. Utdannelsen er ikke bare ferdigheten som står i en bok, men også utvikling av en sosial og emosjonell kompetanse, som vi jo selvfølgelig har utviklet helt siden vi var barn og grunnskolen, men dette kommer nå mer inn i høyere utdanning.

Hvis du begynner på bachelor i økonomi og administrasjon får du en veldig bred innføring i ulike fagområder. Det er ikke én spesialisering, men du kommer innom klassisk samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi og finans, regnskap, markedsføring, strategi – de klassiske fagene, så bruker du elementer fra alle disse fagene til å bli en helstøpt økonom. Den helstøpte økonomen skal forstå det sosiale spillet, atferd og mennesker, og vil komme til å jobbe mye med mennesker.

Vi gir deg et bredt fundament, og etter hvert kan du velge å spesialisere deg. Hvis du syns det er spesielt gøy med markedsføring – forsøke å påvirke folk, kan det være én retning. Kanskje er det finans som er din greie – det å forstå finansmarkedene, forstå de gode investeringsprosjektene, forstå de grønne skiftet, forstå klimarisiko og så vider. Du spesialiserer deg innen det du er mest interessert i.

Hva med yrkesmuligheter?

Fremtidens studenter skal kanskje jobbe i en bedrift som ikke fins ennå, så vi vil være med å utvikle deg som et kunnskapsrikt og sosialt kompetent menneske som evner å finne gode løsninger, ta beslutninger, ta ansvar og forstå folk i den type forretninger, organisasjoner som fremtiden har å by på.

Et klart utviklingstrekk er at mens man før tenkte at «nå skal jeg ta tre års utdanning og så skal jeg bli noe helt konkret og begynne å jobbe», så er det ikke sånn lenger. Nå er det livslang læring som gjelder. Universiteter og høyskoler får et nytt oppdrag om alltid å tilby utdanning også til de som er ute i arbeidslivet. Og det må en student også tenke – at en velger ikke for livet nå. En går inn, ruster seg opp for å komme inn i visse jobber, lærer mer, lærer i jobben, lærer igjen på universitetet og er i en stadig læringsutvikling. Det høres litt skremmende ut når en står der og skal bestemme «hva skal jeg bli», men den gode nyheten er at du bestemmer deg egentlig aldri for hva du skal bli.

Hvilke trender preger økonomisektoren nå for tiden?

Det skjer mye spennende i fagfeltet. Se bare på hvordan en organisasjon endrer seg i den digitale tidsalderen. Du får i større grad frilansere, der folk shopper rundt fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Det gir store utfordringer, også med hensyn til ting som går på ulikhet og hvordan den norske modellen fungerer i arbeidsmarkedet og lønnsforhandlinger. Hvorfor har en bedrifter i det hele tatt? Hvorfor er det ikke sånn at alle driver egne små enkeltmannsforetak? Hvorfor er vi sammen i bedrifter?

Kjøpere og selgere av arbeid finner hverandre i økende grad på nett, og du får et såkalt online labour market. Det gjør at modellene for hvordan vi organiserer oss i bedrifter kan endres ganske radikalt. Dette er et spennende felt som en selvfølgelig også vil få innsikt i hvis en begynner på Handelshøgskolen ved UiS.

En annen trend er at det blir stadig vanskeligere å drive en vellykket bedrift uten å prioritere samfunnsansvar høyere. Tidligere sluttet de fleste økonomer seg til Milton Friedmans ord om at bedrifter bare har ett mål: å maksimere profitt. Nå er det en endring på gang. De fleste ledende økonomer sier nå at bedriften må ta et større samfunnsansvar som går utover det å bare finpusse omdømmet, tjene penger og gjøre seg lekker.

Til det er det det to ting å si. Det ene er at du skal vise samfunnsansvar for å tiltrekke deg motiverte unge folk i dag som interessert i å jobbe med klimasaken og som blir motivert av gode formål. Den andre er at det er grenser for hva myndighetene kan få til. En del av ansvarligheten må legges til bedriftene selv, og dette ser en nå er i ferd med å skje. Det er en holdningsendring blant økonomer om at bedrifter også må ta større ansvar.

Dette høres jo fint og flott ut, men det også noen dilemmaer. Mange som er opptatt av klima, av samfunnsansvar og opptatt av at bedrifter skal oppføre seg ordentlig vil også synes det er viktig at politikerne ikke abdiserer og sier at nå må bedriftene ta ansvar. Her er det interessante dilemmaer, interessante ting som går på ansvar som jeg er helt sikker på vil bli viktig i tiden fremover og som vil være kjernen av hva en økonom må lære å tenke rundt - og vil få innsikt i på Handelshøgskolen ved UiS.
 

Tekst: Unni Berland