MENY

– Gi språkfagene et kunnskapsløft

Interessen for språkfag er urovekkende lav i Norge. Under seks prosent av landets elever på videregående skole velger i år språkfag, og universitetene sliter med rekruttering.

Flere videregående skoler står i fare for å måtte legge ned sine språktilbud. Språkfagene trenger et kunnskapsløft nå!

Skrikende behov
Flere undersøkelser de siste årene viser at det er et skrikende behov for personer med god språkkunnskap, men interessen for språkfag synker for hvert år som går.

Fremmedspråkmiljøet ved Universitetet i Stavanger mener den dalende interessen for språk kan få svært negative konsekvenser for Norge dersom noe ikke gjøres straks.

– Norge er et lite land. Vi trenger språkkunnskap for å hevde oss internasjonalt i arbeidslivet, i kulturelle sammenhenger og ikke minst for å forstå hverandre i et stadig mer flerkulturelt samfunn, sier førsteamanuensis i fransk Alexandre Dessingué ved UiS.

Dessingué og hans språkkolleger ved UiS er bekymret for utviklingen. I Rogaland er tallenes tale klar – bare 3,5 prosent av en samlet søkergruppe på ca 1500 elever ønsker å ta programfag i språk. Flere språkklasser er blitt nedlagt som følge av den lave interessen.

Antall søkere til språkfagene er under halvparten av det Rogaland Fylkeskommune hadde forventet.

– Dette er svært uheldig. Det skremmer meg at stadig flere velger realfag for å samle poeng, ikke fordi de trenger kompetansen i videre studier, sier seksjonssjef Ståle Vold i Rogaland Fylkeskommune.

Utviklingen for resten av landet er tilsvarende, og det forplanter seg videre. Rekrutteringsgrunnlaget for universiteter og høgskoler skrumper inn.

Negativ trend
I april i år la Samordna opptak (SO) fram tall som viser en nedgang på 7,3 prosent i søknad til alle språkfag i 2007 det siste året. Dette gjelder antall førsteprioritetssøkere til høyere utdanning og tallene omfatter alle språkfag.

Året før var nedgangen på åtte prosent.

Ser en kun på fremmedspråkene, viser beregninger Senter for fremmedspråk har gjort en kraftig nedgang på samtlige språk de siste to årene med unntak av spansk.

Tysk er det språket som taper mest terreng. Faget hadde en reduksjon i antall søkere de siste to årene på hele 29 prosent. Deretter følger fransk med en nedgang på 22 prosent og engelsk med 14 prosent.

Spansk svingte seg opp i fjor etter en kraftig nedgang i søkertallene fra 2005 til 2006, og ender på en svak oppgang i antall førsteprioritetssøkere på to prosent de to siste årene.

– Disse tallene kan tyde på at dagens elever ikke forstår hvor viktig fremmedspråkkompetanse er for fremtidens Norge, sier instituttleder Marie Smith-Solbakken ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS.

Kunnskap må få status
Smith-Solbakken mener det er på høy tid at det gjøres noe for å øke statusen til språkfagene, som i lang tid er blitt betraktet som mindre viktige fag.

– Vi bør få et system der fremmedspråkopplæring i skolen står på lik linje med realfag. Enten må bonusordningen for realfagene avskaffes eller så bør ordningen også innføres for språkfagene, mener hun.

Instituttlederen tror dagens ordning må ta noe av skylden for den dårlige søkningen til språk. Hun mener det trengs et kunnskapsløft i språkfagene, slik at statusen til fagene heves.

– La oss gjøre som i Finland – der er det ikke nok med et grunnfag i fremmedspråk for å undervise i skolen. Lærerfaget har status. Nå har vi nådd bunnen i Norge. Vi må tenke nytt og gi kunnskap status, sier Smith-Solbakken.

EU satser på språk
Europarådet står bak en omfattende strategi for språkopplæringen. EU har valgt å ikke bare satse på engelsk, men på flerspråklighet.

Dette har også Unesco gjort gjennom sin «Universal declaration on cultural diversity» (nov. 2001) og ved å utvikle et omfattende forskningsprosjekt «Linguapax».

– Konklusjonen er at det er en direkte forbindelse mellom språk og fred. De kommer med en sterk anbefaling for å styrke flerspråklighet, der man skal kunne sitt eget språk, et nabolandsspråk i tillegg til et internasjonalt fremmedspråk, sier Alexandre Dessingué som frykter at Norge vil sakke akterut i forhold til satsingen på språk hvis det ikke skjer en bevisstgjøring også her.

Selv om nordmenns språkkompetanse, spesielt i engelsk, kanskje er høyere enn i mange andre EU-land, er det god grunn til å bekymre seg for utviklingen av spisskompetansen og rekrutteringen til fagene, mener han.

Vektlegg didaktikk
En av grunnene til denne utviklingen er manglende faglig språkkompetanse og fagdidaktisk kompetanse blant lærere. Språk er ikke blitt tatt på alvor, og flere forskere, blant annet ved UiS, har etterlyst krav til formell språkkompetanse og arbeidet for å få en oversikt over situasjonen i den norske skolen.

Dessingué mener det er særlig viktig at lærere i ungdomsskolen har formell faglig kompetanse. I tillegg må det legges mer vekt på fagdidaktikk, altså at språklærerne må få mer tid til å reflektere over faget sitt.

– Å lære et språk, er et livsprosjekt. Det er vanskelig og tar tid. Dersom en kommer skjevt ut i begynnelsen, er det svært vanskelig å endre på dette senere, sier Dessingué.

Han har tro på et tettere samarbeid mellom ungdomsskolen, videregående skole og utdanningsinstitusjonene innenfor høyere utdanning for å bedre kompetansen og øke interessen for språkfagene.

– Den nye læreplanen etter kunnskapsløftet definerer språk som et praktisk fag, men den mangler tydelig mål. Hva er det elevene egentlig skal kunne, spør Dessingué.

Sammen med lærere i ungdomsskolen og videregående skole i Rogaland er Dessingué og UiS derfor i gang med et prosjekt som arbeider for å få definert slike mål. Prosjektet er basert på det europeiske rammeverket for språkopplæring i skolen og den europeiske språkpermen.

– Språk er et redskapsfag, og vi må vektlegge de kommunikative ferdighetene, men selvfølgelig også ha med de tradisjonelle delene av faget som lingvistikk, grammatikk og kultur.

Ved å samarbeide på tvers av utdanningsnivåene, tror Dessingué at nivået på språkkunnskap og ferdigheter vil øke.

– Forskere må ut i skolen, og lærere må bli forskere. Hovedfokus må legges i begynneropplæring, det vil si for fremmedspråk i ungdomsskolen, sier Dessingué.

Norge trenger språk
Norge trenger bred språkkompetanse, og det er ikke bare lærere som må kunne språk.

– Elevene trenger språkkunnskap når de skal studere. Mye av undervisningen og materiell i høyere utdanning er på engelsk, og språkkunnskaper som holder til en ferietur, er ikke tilstrekkelig når det skal forhandles om viktige avtaler med andre land, sier instituttleder Marie Smith-Solbakken ved UiS.

Tekst: Cecilie Wathne
Foto: Elisabeth Tønnessen