MENY

Gjør fôring av fisk lettere

I sin doktorgrad utviklet Rune Melberg teknologi for å automatisere fôringen av oppdrettsfisk og bedre tilpasse fôringsmengden til fiskens appetitt. Nå starter et nytt prosjekt som skal verifisere teknologien med tanke på kommersialisering.

– Målet er å øke utnyttelsen av fôr, det vil si å øke mengden fisk produsert per kilo fôr, og å gjøre fôringen mer kostnadseffektiv, sier Rune Melberg, postdoktor i informasjonsteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Dersom mengden fôr blir bedre tilpasset fiskens appetitt, vil oppdrettere i større grad kunne unngå såkalt fôrspill, det vil si at fisken får mer mat enn den spiser. Det vil også bli lettere å unngå at fisken mates for lite, noe som er viktig for å sikre god vekst.

Melberg ved UiS, forsker Thomas Torgersen ved Havforskningsinstituttet, Prekubator og Bergen Teknologioverføring starter nå prosjektet ”Automatic Appetite Based Feeding Control System for Aquaculture Farming Industry”. Målet er å verifisere teknologien Melberg utviklet i sitt doktorgradsarbeid for en mulig kommersialisering. Forskergruppen håper å kunne lansere teknologien på markedet når prosjektet avsluttes om to år.


Tildelt 2,5 millioner

Prosjektet fikk nylig tildelt cirka 2,5 millioner kroner fra Forskningsrådet. Forskergruppen har levert en patentsøknad for bruk av teknologien som skal beregne appetitt hos fisk. Teknologien benytter seg av målinger fra ulike sensorer i kombinasjon med en simuleringsmodell.


Måler oksygennivå

En viktig del av fôringssystemet går ut på å måle fiskens oksygenopptak før, under og etter fôring. Grunnen til at oksygenopptaket studeres, er at det viser hvor mye fisken beveger seg. Målinger av hvor mye oksygen som tas opp av vannet, kan også vise hvor mye fisk som er samlet. Når sulten fisk mates, strømmer den kjapt til fôret. Siden den er i høy aktivitet, vil fisken ta opp mye oksygen. Etter hvert som den blir mett, vil aktiviteten og konsentrasjonen av fisk i fôringsområdet avta, noe som vil avspeiles i systemet. Fisken tar opp mindre oksygen når den beveger seg mindre. Fôringssystemet skal styre fôrmengden ut ifra hvordan oksygennivået endrer seg under mating.

– I dag er det utbredt praksis at fiskeoppdrettere vurderer visuelt om fisken er sulten ved å se på fisken fra merdekanten. Da er det spesielt konsentrasjonen av fisk samt bevegelsesmønstre som vurderes. Det kan ofte være vanskelig med visuelle observasjoner av fisken på grunn av bølger og dårlig sikt i vannet, opplyser Melberg.


Nyttig for norsk oppdrettsnæring

Gunnar Kleppe, seniorrådgiver og koordinator for prosjektet i Prekubator, mener oppdrettsnæringen vil ha god nytte av teknologien.

– Akvaindustrien er i en veldig utvikling. Denne teknologien er noe norsk industri åpenbart kan bruke, sier han.
Hovedmålet med teknologien er å gjøre fôringen mer kostnadseffektiv. I tillegg vil en få klare miljømessige fordeler ved at en unngår fôrspill, understreker Kleppe.


Potensial for vekst

Både fiskeoppdrettere, fôrprodusenter og forskere har gjort kontrollerte forsøk som viser potensialet for vekst hos fisk ved ulike miljøbetingelser. Sammenlikninger av resultater fra disse undersøkelsene og produksjonsdata fra kommersielle fiskeoppdrettsanlegg, viser at fisk i de kommersielle anleggene ofte vokser saktere og med en dårligere utnyttelse av fôret enn fisken i de kontrollerte forsøkene, ifølge Torgersen.

– Det kan være flere grunner til det, blant annet miljøet i merdene eller sykdom blant fisken, men også at oppdrettere enten fôrer for lite eller for mye. Fôrer de for lite, vokser fisken saktere og bruker mer tid på å nå en gitt størrelse. Fôrer de mer enn fisken kan nyttiggjøre seg, altså for mye, går noe av fôret rett gjennom merdene uten å bli spist. Den nye teknologien kan gjøre det lettere å gi fisken riktig fôrmengde, sier han.