MENY

God kritikk av UiS-kunst

Kunstkritiker og stipendiat Sigrun Hodne ved UiS gir gode anmeldelser av utsmykkingen på universitetet. Hodne har tatt for seg "Nettverk" av Terry Nilssen Love, Susanne Christensens "Skriften på veggen" og Laila Kongevolds "Jeg ser".

Terry Nilsen Loves kunstverk består av 300 plastkuler i gult, rødt, grønt, blått, sort og hvitt som er plassert i et oppbrutt rutenett som strekker seg over de to betongveggene ved kantina i Arne Rettedalshus. Om kunstverket sier Hodne:

- Det er kraft i Loves uttrykk, verket er stort og fargerikt og påvirker atmosfæren i rommet på en tydelig, men samtidig respektfull måte. Arbeidet står i kontrast til arkitekturen, som får beholde sin stramme strukturelle form mens kunstverket danser over veggene.

Språklige assosiasjoner
Susanne Christensen har utsmykket to rom, en kafé og et trappeløp på UiS med skrift på veggen. Utstmykkingen er inspirert av byggets materialer ved bruk av sand, betong og dempede farger. Christensen bruker ord som «nedtur», «balansegang», «løpebane» og «opp i skyene».

- Hun utnytter et språklig assosiasjonsfelt hvor positive prestasjoner er forbundet med det å bevege seg fysisk oppover, mens negative resultater går nedover. Ved daglig bruk av bygget er kunstverkets uttrykk og form mer tiltalende enn ordenes innhold, skriver Hodne i anmeldelsen, som står på trykk i bladet Billedkunst 5/07.

Historie og identitet
Laila Kongevold har tatt utgangspunkt i Stavanger-dikteren Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser". Diktet er utført i gigantisk blindeskrift og er å finne utendørs på universitetsområdet.

- Slik understreker Kongevolds verk en av universitetets store oppgaver, nemlig å ta vare på og videreutvikle vår egen historie og identitet, mener Hodne.

- Dette er tegn som de færreste av oss kan lese, og hvis du skulle være så heldig å mestre dette språket, vil det likevel være en umulighet for deg å lese det meste av verket, punktene er alt for store og alt for langt fra hverandre.  Slik repeterer kunstneren Obstfelder: Jeg klarer ikke å trenge inn i eller bli ett med det jeg ser – alt ligger klart og tydelig foran meg, likevel forblir verden gåtefullt fremmed, konkluderer hun.