MENY

Gyllen sone forenkler olje- og gassletingen

Forskere har utviklet en teori som kan få stor betydning for fremtidig leting etter olje og gass. The Golden Zone er i ferd med å bli et geologisk begrep i olje- og gassnæringen.

«The Golden Zone» er betegnelsen på en sone i undergrunnen som befinner seg i temperaturintervallet mellom 60 og 120 grader. Navnet henspiller på det nyerkjente faktum at det er her det aller meste, om lag 90 prosent, av verdens lette olje- og gassforekomster befinner seg.

Teorien er blitt testet mot og bekreftet ved en global database som inneholder 120 000 produserende felt. Dermed har geologene et verktøy som gjør det enklere, og dermed også billigere, å finne nye olje- og gassforekomster i basseng.

Overraskende funn
Teorien om The Golden Zone har kommet som en overraskelse på petroleumsmiljøet. Den er utviklet over en periode på ti år av tidligere sjefsforsker i Statoil, nå dekan, Per Arne Bjørkum på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS, og forskerne Paul Nadeau og Olav Walderhaug i Statoil.

Verktøyet gjør arbeidet enklere fordi selskapene nå kan sette ressursene inn i letefasen i det aktuelle temperaturområdet. Utenfor dette temperaturintervallet mellom 60 og 120 grader, spesielt over 120 grader, er mulighetene mye mindre for å finne olje- og gass.

Tidligere var det bare dannelsen av olje og gass som ble koblet til temperaturen. Det nye nå er at det også er temperaturen som bestemmer hvor det aller meste av den lette oljen og gassen fanges opp i reservoarer.

På forskjellige dyp
Temperaturøkningen nedover i bassenget varierer mye fra basseng til basseng. Derfor befinner sonen seg på forskjellige dyp. På norsk sokkel ligger den omtrent mellom to og fire kilometer ned, mens i andre basseng kan den ligge et sted mellom en og to kilometer. Dette er i såkalte varme basseng. I kalde basseng ligger den gjerne et sted mellom fire og åtte kilometer ned i dypet.

- At olje og gass opptrer i samme temperatursone, er også en ny erkjennelse og en overraskelse. Gass dannes ved høyere temperaturer enn olje. Derfor har det vært en gjengs oppfatning at det skulle være mer gass enn olje dypt i basseng. Årsaken til at det ikke er tilfellet, er den nye teorien om at både gass og olje lekker via sprekkene som dannes ved om lag 120 grader. Men ingen hadde sjekket det, sier Bjørkum.

- Det var så selvfølgelig at det måtte være slik i lys av den nye teorien.

Utfordret vedtatte sannheter
- Håpet om å finne mye mer olje bare vi borer dypt nok, ofte omtalt som kjelleren i sedimentbassengene, er i ferd med å forsvinne. Ikke alle liker å høre det fordi de vil beholde håpet. Den rådende teorien om hvor olje og gass skulle samles opp i reservoarer var i startfasen av forskningen for godt over ti år siden. Teorien var etter vår mening både komplisert og ikke særlig konsistent. The Golden Zone er oppdaget ved at vi tenker på en helt ny måte, sier Bjørkum.

Han forteller at det også er en del olje i sedimenter med temperatur lavere enn 60 grader, men at den oljen er mye tyngre og av dårligere kvalitet. Ofte omtales den som tungolje. Det skyldes at bakterier spiser de lette og flytende komponentene i oljen.

- Selv om oljeprisen nå er så høy at vi kan begynne å produsere mer av tungolje, er det store miljøutfordringer knyttet til denne oljen. Den er krevende å raffinere, og det er for tiden ikke kapasitet til å motta oljen. Det tar dessuten mer enn ti år å få bygget nye raffinerier, sier han.

- Men kull er det nok av i verden til flere hundre års energiforbruk. Hvis vi kan få til en effektiv og miljøvennlig måte å lage olje og gass fra kull på, kan det kanskje bli redningen, legger Bjørkum til.

Mer effektiv leting
Han mener likevel den største utfordringen for øyeblikket er å skaffe nok olje og gass for de neste ti årene.

- I øyeblikket finner ikke selskapene nok olje og gass til å erstatte det vi produserer. I løpet av de siste 25 årene har ikke letemiljøene i oljeindustrien klart å erstatte det volumet som er produsert. Når vi skal lete, er det viktig å være så realistisk som mulig, sier Bjørkum.

- Derfor er vi i ferd med å gå tom for ressursene, noe som aktualiserer betydningen av å forsøke å få mest mulig ut av det vi har funnet. Slik kan vi bidra til å utsette krisen mange mener kommer, og det er også utgangspunktet for dagens forskning på UiS. Den nye kunnskapen om hvor oljen og gassen befinner seg gjør at verden kan bli mer effektiv i sin leting enn tidligere, sier Bjørkum.

Han tror verden lett kan komme i en situasjon der det blir kriger fordi det er kamp om tilgangen til olje og gass.

- Sannsynligheten for krig øker hvis den alvorlige knappheten kommer raskere enn det verden forventer. Derfor kan faktisk god kunnskap om hvor olje og gass befinner seg også bidra til å bevare verdensfreden.

Tekst: Egil Rugland
Foto: Elisabeth Tønnessen og Statoil