MENY

Hvordan lage ferjefri E39?

Med Ferjefri E39 vil reisetiden mellom Kristiansand og Trondheim kunne halveres. Doktorgradsstipendiatene som er knyttet til prosjektet Ferjefri E39, har sett på hvordan dette kan gjøres i praksis.

Prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham (til venstre) og professor Jasna Jakobsen ledet seminaret for ph.d-stipendiater og postdoktorer som jobber med Ferjefri E39-prosjektet. Prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham (til venstre) og professor Jasna Jakobsen ledet seminaret for ph.d-stipendiater og postdoktorer som jobber med Ferjefri E39-prosjektet.

Unge forskere ved UiS, NTNU, Chalmers og London University College presenterte onsdag sine forskningsresultater under miniseminaret: «Samferdsel for framtida». I løpet av to intensive timer fortalte doktorgradsstipendiatene om sine prosjekter, og hvilke løsninger de ser for seg for ferjefri E39. Temaet for miniseminaret var: Hvordan kan forskning bidra til å nå de nasjonale transportmålene for Norge satt i Nasjonal Transportplan 2018-2029?

Temaene som må drøftes for å finne de beste løsningene spenner fra miljø, energi, vind, bølger, byggteknologi for veg og broer til kontraktstrategi for store prosjekter.

Gruppearbeid og presentasjoner

Seminaret var del av et to-dagers opplegg ved UiS, hvor deltakerne den første dagen fikk oppdateringer på hva som skjer i prosjektet, ble introdusert til hvordan prosjektet passer inn i forskningen og kompetansen ved UiS, og så fikk delta i gruppearbeid. Dag to var hovedsakelig satt av til at stipendiatene skulle dele av sine prosjekter, problemstillinger og resultater.

Professor Jasna B. Jakobsen er ekspert på hvordan vindkast får lange broer til å svinge, og de beste svarene finner hun ute i felten – forskningsgruppen hennes bruker blant annet Lysefjordbrua som utendørs laboratorium. Målet er å forbedre dagens modeller for  å beregne hvor mye vind store konstruksjoner som broer faktisk tåler. Jakobsen var hovedansvarlig for arrangementet ved UiS, i samarbeid med Statens vegvesen. Jakobsen ble inspirert av de unge forskerne som presenterte under seminaret: 

– Det er veldig kjekt å se hva som kommer ut av samarbeid. Ved å invitere ph.d-stipendiatene og postdoktorene til slike arrangementer gir vi dem muligheten til å se prosjektene sine som en del av helheten. 

Hun sier det er behov for mange smarte hoder for å løse utfordringene prosjektet byr på, også innenfor hennes eget fagfelt:

– Utvikling av bygningsteknologi har gjort det mulig å bygge stadig lengre broer, med det resultat at de også blir mer fleksible og sårbare for påvirking av naturkrefter. Derfor er det viktig å lage gode beregningsmodeller som gjør det mulig å begrense materialbruk, kostnader og miljøpåkjenninger, samtidig som man skaper  så trygge konstruksjoner som mulig, sier Jakobsen. 

Universitetet i Stavanger bidrar inn i prosjektet med spisskompetanse på blant annet aerodynamikk, numeriske modeller, hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk.  Denne kompetansen bygger blant annet på flere tiårs erfaring i olje- og gassindustrien, som kan videreføres til andre felt. Vind og bølgelaster på lange broer er et av forskningstemaene som inngår i Ocean Technology Innovation Cluster Stavanger (OTICS) I tillegg har UiS ekspertise på tunnelsikkerhet, risikostyring og samfunnssikkerhet. 

Utveksle erfaringer

Kjersti Kvalheim Dunham fra Statens vegvesen er leder for Ferjefritt E39-prosjektet, og syns det er veldig nyttig med slike samlinger. 

– Det er veldig spennende, og slike møtepunkter fører til at studentene kan se hva de har felles, og kanskje hvordan de kan samarbeide i fremtiden. I tillegg er det med professorer og forskere som også får en gyllen mulighet til å utveksle erfaringer, sier hun. 

På det meste har det vært knyttet opp mot 80 stipendiater fra ulike universiteter til prosjektet. Per dags dato er tallet rundt 50. 

– Flere nye skal også starte, så her er det mye som skjer. Det er så gøy å jobbe med studentene, de bringer veldig mye energi til prosjektet, sier Dunham. 

 

Tekst og foto: Mari Løvås