MENY

I Avens forskerverden

Terje Aven har toppet publiseringsstatistikken ved UiS fem år på rad. I løpet av det siste året har han publisert tre vitenskapelige monografier. Hva ligger bak?

Foto av Terje Aven med bøker om risikostyring under armen Terje Aven

Året 1990 døde 167 personer i Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel, og så å si hele plattformen brant opp. Dette ble en vekker også i Norge. Statoil satte i gang en omfattende risikoanalyse for å finne fram til tiltak som mest effektivt kunne redusere risikoen på Statfjord A, den plattformen som lignet mest på Piper Alpha.

Risikoanalytikeren Terje Aven ble satt på oppgaven, sammen med flere andre. Da de skulle presentere resultatene for Statoil-ledelsen, la Aven fram en figur med de oppsummerende risikotallene og ble raskt avbrutt av en av direktørene.

– Hva uttrykker egentlig disse sannsynlighetene dere har beregnet, og hva med usikkerhet i disse tallene?

Gremmes
Den dag i dag gremmes Aven over svaret han ga. Han følte det ikke var godt nok. Der og da opplevde han at hele det faglige grunnlaget for fagområdet han var ekspert på, var for dårlig. Det var starten på et omfattende og langsiktig arbeid for å styrke det vitenskapelige grunnlaget for risikoanalyser.

Tjue år senere har dette arbeidet resultert i et helt nytt fundament for å forstå hva risiko er.

Ny forståelse av risiko
I dag arbeider Terje Aven som professor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger. Han har vært sentral i oppbyggingen av faget og utviklingen av doktorgradsprogrammene i offshoreteknologi og i risikostyring og samfunnssikkerhet.

– Det er noen måter å tenke på innen risikofaget som er ganske utbredt, og som jeg mener er uheldige. Disse forestillingene finnes både i den vitenskapelige litteraturen og i industrien og fører faget i feil retning. De kan egentlig ikke forsvares faglig, sier Aven.

Misoppfatninger
I boken Misconceptions of risk (2010) setter Aven søkelyset på det han mener er uheldige tenkesett. I alt peker han på nitten misoppfatninger. Aven viser hva som er problemet med hver enkelt av dem. En slik misoppfatning er den om at risiko kan bestemmes med et objektivt tall.

– Det er det mange som tror, men der tar de feil. Tall kan gis, men de vil alltid være subjektive og avhengige av den tilgjengelige kunnskapen og de forutsetningene som gjøres, påpeker Aven.

Ny tenkning
I slutten av boka legger Aven fram en løsning på problemene i tråd med den nye risikotenkningen som han har utviklet i løpet av de siste ti årene.

En pilar i denne teorien er at vi må skille mellom risiko som et begrep, som omfatter konsekvenser av en aktivitet og usikkerhet om hva disse konsekvensene vil bli, og hvordan vi uttrykker eller måler risiko (der vi bruker sannsynligheter og risikoanalytiske metoder).

– Enhver risikobeskrivelse avhenger av den tilgjengelige kunnskapen og de forutsetningene som gjøres, og det er derfor behov for å se utover de beregnede sannsynlighetene og forventningsverdiene når man skal vurdere risiko, påpeker Aven.

Relevant for mange
Det er viktig for Aven å få fram at arbeidet med den nye risikotenkningen ikke bare har akademisk betydning. Teorien griper konkret inn i hvordan risiko bør analyseres, styres og kommuniseres i industrien og samfunnet for øvrig. Den har også etiske og politiske implikasjoner.

Aven fikk inspirasjon til arbeidet fra petroleumsvirksomheten, men forskningen hans er i stor grad generell og relevant for mange av de utfordringene vi i dag står overfor når det gjelder samfunnssikkerhet.

Aven har blant annet forsket på transport, helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, infrastruktur, terrorisme og helhetlig risikostyring.

Samfunnsvitenskapelig samarbeid
For noen år siden kom Aven i kontakt med professor Ortwin Renn, som er en kjent risikoforsker fra Tyskland.

– Jeg forstod raskt at vi hadde samme grunnleggende forståelse av risiko, skjønt fra ulike ståsted, sier Aven. Renn har vært sentral i utviklingen av en metode for hvordan man skal gjennomføre risikostyringen innenfor fagområder som miljø, genteknologi, infrastruktur og pandemier – risikoutfordringer som går utover de nasjonale myndighetsgrensene, og der risikoaspektene eller rammene er nye.

Realisten Aven inviterte samfunnsviteren Renn til å bli professor II ved UiS. Et spennende samarbeid var i gang, som blant annet resulterte i utgivelsen av boken Risk management and Risk governance høsten 2010.

Utviklet metoden
De første årene jobbet Aven og Renn med en del grunnleggende problemstillinger: Hva er risiko, og hvordan skal risiko beskrives. Dette arbeidet ledet til flere vitenskapelige artikler.

– Vi kunne ikke jobbe videre før vi hadde en basis for arbeidet. Vi ville videreutvikle «Renns risikostyringsmetode», men det kunne vi ikke få til uten en ny og styrket vitenskapelig plattform for denne metoden.

Aldri helt ferdig
– En bok gir muligheter til dypere analyser og gir derfor en annen form for innsikt enn artikler, som gir svært kompakte framstillinger. Den naturlige prosessen når man skal skrive en vitenskapelig monografi, er at man først publiserer artikler, og at disse brukes som basis for boken. Prosessen med å skrive boken gir igjen nye ideer som kan danne grunnlag for kommende publiseringer. I en aktiv forskers verden er det alltid bevegelse, en søken etter ny innsikt, og enhver publisering avspeiler dette, forklarer Aven.

Aven er i flyt. Han blir aldri helt ferdig.

– Når jeg holder en artikkel eller bok i hånden, har jeg allerede nye ideer og tanker som danner grunnlaget for kommende artikler og bøker. Slik er forskningens vesen.

Aven trekker fram et eksempel på dette: risikostyringen i forbindelse med spørsmålet om petroleumsaktivitet i Barentshavet og Lofoten-området. I Risk management and Risk governance brukes dette eksemplet til å illustrere en del viktige temaområder innen risikostyring, for eksempel bruken av forsiktighetsprinsippet og føre-var-prinsippet. Nå etter at bokarbeidet er avsluttet har forfatterne tatt opp temaet igjen, med grunnlag i ny kunnskap om den aktuelle problemstillingen. Resultatet er en ny artikkel.

Vitenskapelige utfordringer
Aven har trukket mange doktorgradsstudenter inn i de faglige problemstillingene han selv forsker på. Sammen med stipendiat Bjørnar Heide publiserte han i 2008 en artikkel om hva vitenskapelighet egentlig betyr i en risikoanalysesammenheng. De trakk begrepene reliabilitet (pålitelighet) og validitet (gyldighet) inn i diskusjonen. Det var noe nytt.

– Denne artikkelen var begynnelsen på ideen om å skrive en bok om det vitenskapelige grunnlaget for risikoanalyser. Men allerede da artikkelen var ferdig hadde det skjedd vesentlige endringer i forhold til sentrale premisser for drøftingen av hva reliabilitet og validitet betyr. Ny innsikt om risiko var framkommet. Plattformen jeg og Heide hadde brukt i artikkelen måtte endres.

Analyse i praksis
Den nye boken, Quantitative Risk Assessment: The Scientific Platform er helt fersk og kom ut i februar 2011. Her drøfter Aven hva kriteriene for reliabilitet og validitet får å si for bruken av risikoanalyser i praksis, når det gjelder risikokommunikasjon, føre-var-prinsippet og forsiktighetsprinsippet. Dette var temaer som ikke var tatt med i artikkelen til Aven og Heide.

– Med den nye boken ville jeg også trekke sammen forskning utført i andre artikler og gi et mer helhetlig svar på hvordan vi best kan sikre vitenskapelighet.

– Tynt grunnlag
– Dersom du hadde gjennomført risikoanalysen av Statfjord A i dag, ville den ha vært veldig forskjellig fra den du var med på i 1990?

– Mye ville vært likt. Vi bruker mange av de samme metodene og teknikkene som den gang. Men mye ville også vært forskjellig. De grunnleggende prinsippene og tankene som analysen bygger på, er de som styrer hvordan resultatene skal se ut, og hvordan vi kommuniserer resultatene og bruker dem i beslutningsprosessene. Disse prinsippene og tankene var ikke helt på plass i 1990. Og for mange er de ikke på plass i dag heller – et stort antall risikoanalyser utføres i dag på samme tynne grunnlag som vi brukte i 1990. Det er tragisk.


Denne artikkelen har stått på trykk i eksternmagasinet Univers nr. 1 2011.

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Elisabeth Tønnessen

Bokomslaget til

Boka "Misconceptions of Risk" av Terje Aven