MENY

Jakter på de farlige trafikantene

Unge bilførere, eldre sjåfører og motorsyklister stigmatiseres av samfunnet, mener førsteamanuensis Ove Njå ved Universitetet i Stavanger. Han forsker på hvem som egentlig er farlige i trafikken.

Du har sikkert hørt det mange ganger: Det er de under 24 eller over 70 år, pluss MC-førere og rusmisbrukere som forårsaker flest ulykker på veiene. Dette er høyrisikogrupper, som utgjør en fare for oss vettuge trafikanter.
En urettferdig forenkling av virkeligheten, mener Ove Njå ved Universitetet i Stavanger.

Vil vite mer
– Noen såkalte eksperter hevder for eksempel at det er 10–15 ganger så farlig å kjøre motorsykkel som å kjøre bil, eller at å kjøre MC er like farlig som å kjøre med én i promille. Disse ekspertene har enten ikke begrep om hva risiko er, eller de underkommuniserer sitt eget grunnlag for uttalelsene. For ikke lenge siden kom det forslag om å begrense muligheten for 18-åringer til å kjøre bil, noe som vil ramme alle de seriøse 18-åringene. Denne måten å snakke om høyrisikogrupper på er å stigmatisere store grupper av mennesker. Det er problematisk, og jeg tror heller ikke man oppnår noe. Derfor synes jeg det er viktig å finne ut mer om disse høyrisikogruppene, sier Njå.

625 ulykker

Og det har han gjort. På oppdrag fra Statens vegvesen har han studert granskingsrapportene fra alle dødsulykkene på norske veier i 2005, 2006 og 2007. Det dreier seg om 625 saker. Granskningsrapportene bygger på politidokumentene i sakene, deriblant åstedsrapporter og vitneavhør som beskriver hendelsesforløpet. I mengden av opplysninger har han forsøkt å finne mønstre som kan fortelle noe mer spesifikt om dem som forårsaker ulykker.
Forskeren er ikke bare opptatt av dem som blir stigmatisert. Han mener det er viktig å finne ut hvem som egentlig utgjør risiko, slik at tiltak kan settes inn overfor dem det gjelder.

Nytt perspektiv
– Da kan vi komme disse gruppene i møte, blant annet for å få dem til å innse at de er en risikogruppe. Mer kunnskap om risikogruppene vil også kunne brukes til å følge opp sjåfører som blir tatt i politikontroller eller er involvert i mindre alvorlige ulykker. Det kan kanskje forhindre større ulykker senere, sier Njå.
Han mener at trafikk ikke må ses på som et isolert problem, men som en del av samfunnssikkerheten.
– Hvis du forstår ulykker som resultat av individuelle feil, får du et helt annet perspektiv enn om du ser på ulykker som en del av et samfunnssystem, slik jeg gjør. Jeg mener at både kommuner, politi, helsevesen, andre myndigheter og representanter for gruppene bør trekkes mer inn for å forebygge. I dag tenker man for snevert, mener Ove Njå.

Et første forsøk
I rapporten, som nå er klar, mener Ove Njå å se 17 undergrupper av de kjente høyrisikogruppene. I mange tilfeller kan en trafikant tilhøre flere grupper.
– Dette er den første karakteriseringen av undergrupper som er gjort, og fra min side et første forsøk på å starte en diskusjon om dette. Jeg håper å få andre aktører på banen, sier Njå.

Her er gruppene:

Unge, mannlige bilførere

Helgekjørerne
Ungdom som liker lek og ekstrematferd i trafikken. De er ikke spesielt interessert i bil, men bruker kjøretøyet som et middel til å treffe andre ungdommer. De kjører ikke i ruspåvirket tilstand, men den typiske ulykken skjer på vei til eller fra fest.

De likegyldige
Dette er ungdommer som ikke bryr seg om normer. Kjøreatferden er ekstrem, de kjører ruspåvirket, uten førerkort og har ofte tilknytning til kriminelle miljøer.

De uerfarne
Førere med kort erfaring som trafikanter er overrepresentert i materialet. Mangelen på erfaring kan bli særlig farlig i kombinasjon med visse sosiale situasjoner, for eksempel ved at stemningen i bilen bidrar til at sjåføren kjører over evne.

Motororienterte ungdomsmiljø
Det fins mange ulike motormiljøer hvor høyrisikoatferd kan utvikles: Noen kretser rundt motorsport, andre er opptatt av selve kjøretøyet, og det fins miljøer hvor man dyrker uvanlig kjøreatferd. Datamaterialet sier lite om disse miljøene.

Psykisk syke og mennesker i emosjonell ubalanse
Blant de unge drepte fins det flere som har opplevd en utløsende hendelse nesten like forut for ulykken. Denne gruppen er nok vanskelig å identifisere. I tillegg kommer ungdommer med psykisk sykdom som har utviklet seg over tid.


Motorsyklister

De rustne
Fritidskjørere som sliter med å finne «godfølelsen». Denne gruppen er de som årlig tar frem motorsyklene og har relativt begrenset bruk av syklene, slik at kjøreferdighetene ikke blir vedlikeholdt regelmessig.

De likegyldige
Denne gruppen omfatter personer som er ruset, mangler førerkort, har stjålet sykkelen, mangler verneutstyr og/eller er i psykisk ubalanse. Lover og regler er ikke reelle barrierer for deres kjøring på motorsykkel.

De erfarne grensesprengerne
Disse førerne har en viss erfaring og tøyer grensene med «morsom» kjøring. Her inngår fartslek, kjøring på ett hjul og kurvekjøring i høy fart, som ligger på grensen for førerens ferdigheter. Det er ikke uvanlig at motorsykkelen er lånt eller relativt ny.

De uerfarne
Dette er motorsyklister som enten er på fremmede veier (ofte utlendinger på ferie), ikke har hatt førerkort lenge eller sjelden er i aksjon på tohjulingen. De takler ikke forholdsvis overkommelige trafikale situasjoner, stivner eller handler på lite rasjonelle måter.

De selvvelgende
I noen få hendelser synes det åpenbart at føreren har valgt ulykken bevisst. Bakgrunnen for disse hendelsene kommer ikke fram i det materialet Njå har hatt til disposisjon.


Eldre

De mentalt svekkede eldre
Mennesker begynner vanligvis å svekkes mentalt omtrent ved 45-årsalderen. For noen utvikler dette seg raskt, i form av Alzheimer eller lignende, for andre er prosessen mye senere.

De sansemotorisk svekkede eldre
Noen ulykker skjer også fordi sjåføren har svekket sansemotorikk. Dette er samspillet mellom sanseevne, tenkeevne og motorikk, som sørger for at inntrykk blir mottatt og bearbeidet i nerve- og muskelsystemet.

De fysisk svekkede eldre
Her dreier det seg om evnen den eldre har til å bevege seg i trafikken. Som et eksempel kan vi trekke frem en fotgjengerulykke med en eldre som bare hadde 13 sekunder på seg til å krysse en bred og høytrafikkert gate. Det skapte stor debatt i mediene.

Eldre bilførere med akutte helselidelser
Her inngår lidelser som er koplet til hjertefunksjon eller bevissthet. Datamaterialet sier lite om hvilke helseproblemer som har oppstått i den enkelte ulykke. Å vurdere individuell risiko for akutte helseproblemer i vegtrafikken er vanskelig, og har hittil vært lite prioritert.


Rusmisbrukere

Rusmiddelmisbrukere
Denne gruppen gjenfinnes lett i statistikken over arresterte bilførere, og de er personer med åpenbare rusproblemer. Over tid har det blitt klart færre rene alkoholmisbrukere, og langt flere som blander alkohol med vanedannende medikamenter og/eller andre illegale rusmidler.

Promillekjørere
Dette er de som blir arrestert for promille-kjøring én gang, en gruppe som sannsynligvis langt sjeldnere kan omtales som rusmisbrukere. At de fleste ikke blir arrestert igjen, skyldes forhåpentlig at de justerer sin atferd etter å ha blitt tatt første gang.

Pillebrukere
De «rene» medikamentbrukerne er en gruppe vi vet mindre om, men som Ove Njå mener bør vies langt større oppmerksomhet.


TEKST: Leiv Gunnar Lie