MENY

– Kamp om ressurser fører til krig

Nobelprisvinner Wangari Mathaai, holdt et glødende innlegg om miljø- og klimautfordringer på UiS mandag, og plantet et tre på baksiden av Ellen Axel Lunds Hus.


Nobelprisvinner Wangari Mathaai har plantet over 30 millioner trær i verden. Her har hun nettopp plantet ett på baksiden av Ellen Axel Lunds Hus.

– Strid om ressurser kan føre til bitterhet, konflikter og krig. Det har jeg opplevd i Kenya, hvor folk som trenger tilgang til fruktbart land og vannhull tar til våpen. Derfor må vi sikre en bærekraftig bruk av ressursene på planeten, og bruke politisk styring for en ansvarlig og rettferdig fordeling av dem, sa hun under foredraget.

Føre var prinsippet
Mathaai ytret bekymring over klimaendringene, som skjer raskere og får større konsekvenser enn tidligere.
– For eksempel smelter isen på Mount Kenya raskere enn noen gang. Nå ser vi ikke lenger det hvite på toppen av fjellet. Tørkeperiodene i mitt hjemland har blitt lengre og hardere, folket sulter og lider av underernæring som en følge av det, sa hun, og la til:
– Hvilke vitenskapsmenn skal vi lytte til? De som sier ”Vent, ikke trekk forhastede slutninger”, eller de som sier ”Gjør noe nå!” Jeg velger det siste.


Mathaai holdt et engasjert foredrag i et fullpakket auditorium i Arne Rettedals hus.

”Trekvinnen”
Kenyanske Wangari Mathaai (født 1940) er biologiprofessor og kjent for sin brede politiske aktivisme på vegne av miljø, kvinners rettigheter og demokrati i Afrika. Hun er den første svarte kvinne som noen gang har mottatt Nobels Fredspris (2004). I 1977 grunnla hun miljøbevegelsen “Green Belt Movement” som til nå har plantet over 30 millioner trær for å forhindre jorderosjon i hjemlandet Kenya. Derfor har hun senere fått tilnavnet ”Trekvinnen”, og det var ikke unaturlig at hun mandag plantet et tre på baksiden av Hotellhøgskolen, med stødig hjelp av rektor Ivar Langen.

– Treplanting er en helt konkret handling den enkelte kan foreta seg, for å bidra til å omdanne til karbondioksid til oksygen. Planeten trenger nye lunger, og vi har et kollektivt ansvar for å gjøre noe med situasjonen, sa Mathaai.

Rike land bærer ansvaret
– Bør Norge, som et av de rikeste land i verden, ta ekstra ansvar i kampen mot miljøtrusselen og bidra med ekstra finansiering til klimaforskning?
– Alle rike land bærer et ansvar, med tanke på stadig mr forurensende industrialisering og Norge har så langt vært mer enn villig til å ta det ansvaret. Når det gjelder u-hjelp er Norge et foregangsland, ved å fordele én prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til fattige og krigsherjede land.


Mathaai fikk varm velkomst av StOr-leder Kjetil Clemetsen utenfor Arne Rettedals hus. I bakgrunnen rektor Ivar Langen og universitetsdirektør Per Ramvi.

Wangari Mathaai besøkte Stavanger som et ledd i samarbeidet med stiftelsen Point of Peace og var også i sentrum under sitt besøk i byen. Der avsatte hun fotavtrykket sitt i en form, som senere skal støpes i bronse utenfor Domkirkeplassen. Avtrykket skal bli de første skrittene i byens egen ”Path of Peace”.

Av Eivind Biering-Strand
Mer informasjon om Wangari Mathaai:
Fredsprisvinneren Wangari Mathaai til UiS
The Green Belt Movement