MENY

Kunnskapsministeren fikk innspill fra Lesesenteret

Tidlig innsats og hvordan man kan nå ut til elever gjennom hele skoleløpet var tema da kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) besøkte Lesesenteret forrige uke.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner i samtale med to studenter. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fikk også møte studenter på master i spesialpedagogikk da han besøkte Lesesenteret.

Elever som har lese- og skrivevansker må få støtte av lærere med god kompetanse på hvordan vanskene kan overvinnes. Fremover må kommuner og fylkeskommuner bygge opp denne kompetansen ytterligere, som resultat av en omorganisering av Statped. Dette var ett av bakteppene da kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) møtte ledergruppa og studenter ved Lesesenteret denne uka.

Statsråden og senteret har et felles ønske om at den spesialpedagogiske forskningen skal føre til tiltak som kan nå helt inn til «sandkassene og klasserommene,» som Sanner uttrykte det.

Sanner: – Fortvilende å møte elever som ikke har fått hjelp

Statsråden og forskerne ved Lesesenteret deler et ønske om å nå ut til elever som strever – ikke bare på barneskolen, men også på mellomtrinnet

– Hvorfor kan elever gå mange år på skolen uten at de lærer å lese? Det er fortvilende å møte elever i ungdomsskolen som forteller at de ikke har fått hjelp, sa Sanner.

– Kartleggingsprøvene i skolen skal identifisere de elevene som strever, men mange lærere savner kunnskap om hvordan de kan gå frem når elevene har blitt identifisert. Derfor er det viktig å få og formidle kunnskap som lærerne kan ta i bruk, var budskapet fra senterleder Kjersti Lundetræ.

– Når kommunene nå får hele ansvaret for elever som strever med lesing, er det viktig at vi har tiltak og satsinger som når ut nasjonalt, også til de kommunene som ikke "roper høyest", supplerte hun.

De svakeste elevene kan tape kampen om ressursene

Professor Per Henning Uppstad løftet i møtet frem at det er helt avgjørende at kunnskap fra spesialpedagogisk forskning faktisk kommer lærerne til gode i et språk de forstår.

– I tillegg trenger skolen mer kunnskap om tiltak som kan fungere for elever på mellomtrinnet. Der håper vi å kunne bidra, så han.

Han pekte også på utfordringer med den desentraliserte ordningen for kompetanseheving.

– Tematikker som gjelder de svakeste elevene taper ofte i kampen med andre tematikker. Slik kan man få en form for uheldig seleksjon som de svakeste taper på, sa Uppstad.

På Sporet eksempel på vellykket forskningsformidling

Sammen med professor Oddny Judith Solheim presenterte Uppstad På Sporet-prosjektet, som er gjennomført ved Lesesenteret. Målet med På Sporet har vært å få mer kunnskap om hvordan man kan redusere andelen elever som utvikler lese- og skrivevansker. Prosjektet er formidlet blant annet gjennom Språkløyper og i ressurser som er fritt tilgjengelige for skolene.

– På Sporet er ett eksempel på et opplegg forskning viser fungerer, og som er klart til å tas i bruk i klasserommet av lærere. I tillegg gjør denne typen satsinger at det skapes en bevissthet rundt hvordan man kan jobbe med lese- og skrivevansker, sa Solheim.

Samarbeid mellom PPT, barnehager og skoler

I lys av Stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO var ett av temaene for møtet kompetanseutvikling og samarbeid mellom PP-tjenesten, barnehager og skoler. 

Sanner utfordret Lesesenteret på hvordan de kan tilby PP-tjenesten støtte i å utvikle og opprettholde kompetanse på lese- og skrivevansker.

– I Språkkommuner-satsingen ser vi eksempler på at et tettere samarbeid mellom skole, barnehage og PPT er fruktbart i mange kommuner. Fremover vil det være viktig å gi modeller for slike samarbeid. Her har vi som nasjonalt senter et viktig oppdrag, sa Fuglestad.

Språkløyper får forskningen ut til praksis

Språkløyper har vært et vellykket eksempel på en landsdekkende satsing, ledet av Lesesenteret. 

– Språkløyper er et sentralt virkemiddel for å få gjort forskning tilgjengelig for praksisfeltet. Det er viktig å holde oppe trykket på denne typen arbeid, sa Unni Fuglestad ved Lesesenteret.

Videreutdanning

Lesesenteret gjerne vil samarbeide med PP-tjenesten om kompetanseutvikling.

– Lesesenteret ser på mulighetene for å tilby videreutdanning for PPT der forskning om lese- og skrivevansker, språkvansker og flerspråklighet vil være sentralt og der målet er å øke den spesialpedagogiske kompetansen på utredning og veiledning på systemnivå, fortalte Ingeborg M. Berge.

Hun løftet også frem at lærerutdanningene spiller en viktig rolle når det gjelder å gi lærere kunnskap om lese- og skrivevansker, og pekte på videreutdanning for lærerutdannere som et mulig tiltak.

– Utfordringen i dag er at mange lærerutdanninger har høyt kompetent personell, men ofte uten kompetanse på lese- og skrivevansker. Akademikere har som kjennetegn at de kan sette seg inn i komplisert stoff raskt. Et slikt kurs vil derfor være en kort vei til styrking av det enkelte læresteds lærerutdanningstilbud, sa Berge.

Tekst og foto: Lesesenteret