MENY

Kvinner i villmennenes verden

Brannvesenet i Sør-Rogaland har ansatt åtte unge og nyutdannede fra masterstudiet i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Samtlige er kvinner.

Foto av syv kvinner ved en brannbil på brannstasjonen i Ganddal.

Det er vanskelig å tenke seg en mer mannsdominert arbeidsplass enn brannvesenet. «De siste villmenn i en ellers temmet verden». Slik setter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ord på det i en rapport om mangfold i brannvesenet. Tallene i rapporten forteller en ganske klar historie: 3,7 prosent kvinner.

I lys av disse tallene er det verdt å heve øyenbrynene når brannvesenet i Sør-Rogaland nå har ansatt åtte unge kvinner. Men motivasjonen for å rekruttere dem var ikke å jevne ut kjønnsfordelingen. Snarere var det et virkemiddel for å heve kompetansen og kunnskapsnivået. Alle åtte kommer nemlig fra masterstudiet i samfunnssikkerhet ved Universitet i Stavanger.

– Friskt pust
– Nei, det har ikke vært noen kjønnskvotering her. Det er klart at i et så sterkt mannsdominert miljø er det et friskt pust når vi får inn kvinner, men det er tilfeldigheter som gjør at det er åtte kvinner som har søkt, og at alle holder et så høyt faglig nivå, sier brann- og redningssjef Henry Ove Berg.

Da masterstudiet i samfunnssikkerhet startet opp i 1999 var det en noenlunde jevn kjønnsfordeling blant studentene, men de siste årene har dette studiet blitt svært populært blant kvinner. De utgjør nå nærmere 80 prosent av studentmassen.

Mange som blir uteksaminert fra studiet havner i petroleumsrelaterte næringer. En god del får jobb i konsulentselskaper, men disse jobber gjerne også opp mot oljebransjen.

Ann Elene lund var selv innom oljebransjen i ett år før hun returnerte til brannvesenet og stillingen som rådgiver i beredskapsavdelingen.

– Det fine med brannvesenet er at vi får en helhetsforståelse av samfunnet og får være med på å påvirke det som skjer. Jeg tror at mange av våre tidligere medstudenter i oljebransjen har smalere ansvarsområder. Vi i brannvesenet har en fot i mange leirer, sier hun.

Feminin innflytelse
– I tillegg er veldig mange av oss som har tatt studiet samfunnsengasjerte. I denne jobben føler jeg at jeg kan påvirke samfunnet i en positiv retning. For meg gir det litt mer mening, sier Marita Eik.

Hun mener at litt ekstra feminin innflytelse neppe kan skade brannvesenet.

– Som kvinner kommer vi inn i en mannsdominert arbeidsplass og tenker litt annerledes, sier hun.

– Vi skal faktisk ta vare på de som jobber her også, skyter rådgiverkollega Mona Svela inn.

Mona er relativt fersk i jobben. Hun jobber i staben til Henry Ove Berg, og har foreløpig bare vært der noen måneder, men ser allerede overføringsverdien av det hun lærte under studiene.

– Noe av det mest nyttige med mastergraden er det skriftlige arbeidet, prosjektarbeidet vi var gjennom. Vi ble vant til å skrive rapporter på den rette måten, sier hun.

Sjef for 112 menn
Lise Peterson har lenger fartstid i brannvesenet. For tre år siden startet hun som branninspektør. Hun har også vært innom jobben som rådgiver i samfunnssikkerhet. Nå har hun allerede rukket å bli leder for heltidsstyrken i brannvesenet i Sør-Rogaland. Under seg har hun 115 ansatte, blant dem 112 menn.

– Det er ikke helt vanlig å ha kvinnelige ledere i vår bransje. Det er en del som må spørre en ekstra gang når jeg sier hva jeg jobber med, sier hun.

Ava Sadeghi, det nyeste tilskuddet i jentegjengen, kombinerer jobben som branninspektør med å ta masterstudiet i samfunnssikkerhet på deltid over tre år.

– Jeg søkte både på jobb og mastergrad med håp om å få én av dem. Da jeg fikk begge, klarte jeg ikke å velge, så da ble det begge deler. Det kjekke er at de utfyller hverandre. Studiene er relevante for jobben og motsatt.

Trenger tverrfaglig kompetanse
Brann- og redningssjef Henry Ove Berg utdyper hvorfor dette studiet er spesielt interessant for hans etat.

– Brannvesenet har en allmennpraktiserende samfunnsjobb. Det skjer mange andre skader i samfunnet enn brann. Det er et drøss av forskjellige ulykker. Skal vi være med på så mange ulike arenaer må vi også ha forskjellige typer kompetanse, sier han.

Flere av hans ansatte beskriver Brann- og redningssjefen som en innovativ og nytenkende leder. Selv forklarer han at det er helt bevisst at Sør-Rogaland er det brannvesenet i landet som satser mest på samfunnssikkerhet.

– Vi trenger folk som tenker helhet. Under studiene har disse jentene fått bryne seg på mange problemstillinger, og har jobbet med å sette teorien i praktisk sammenheng. Med en mastergrad har de også den fordelen at de er vant til å skrive rapporter. Å få en master krever at du kan presentere kunnskap slik at andre forstår det, sier Berg.


Tekst: Håkon Hapnes Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen

Foto av brann- og redningssjef Henry Ove Berg.

Brann- og redningssjef Henry Ove Berg leder det brannvesenet i Norge som satser tyngst på kompetanse innen samfunnssikkerhet.