MENY

Vannmisjonæren

Torleiv Bilstad reiser ofte ut for å forkynne kunnskap om vann og miljø. Nå vil professoren rense saltvann for å produsere rent vann over hele kloden.

Vannmisjonæren

Torleiv Bilstad (63) oppholder seg stort sett på universitetet på Ullandhaug og hjemme i Sandnes. Men til tider virker det som om professoren har meldt midlertidig flytting til Madagaskar.

I fotsporene til misjonærene
Et par ganger i året tar Bilstad turen til Madagaskar og Universitetet i Tulear der han har ukelange opphold for å følge opp master- og doktorgradsstudenter i miljøteknologi.

Det betyr at han går i fotsporene til misjonærene fra Stavanger som dro ut for å forkynne evangeliet i 1866. La oss kalle ham vann- og miljømisjonæren.

Nå utvides det globale engasjementet til Jakarta og Indonesia. I ti dager i mai var han konsulent for indonesere som vil begynne med fiskeoppdrett.

De vil også redde koraller og lavtliggende øyer fra følgene av globale klimaforandringer.

– Jeg har lenge vært i kontakt med Magnus Skretting i Marine Harvest. Han har tent på prosjektet og blir med på laget. Indonesia trenger proteiner og er åpne for samarbeid med fiskeoppdrettsindustrien i Rogaland, sier nettverksbygger Bilstad.

Fikk vannpris
Selv kan han ikke så mye om fisk. Vann derimot, vet han alt om.

Det er ikke for ingenting at han fikk vannprisen i 2008. En pris innstiftet av blant annet Norsk vannforening.

I juryens begrunnelse het det at Bilstad har et omfattende internasjonalt engasjement for utvikling og kompetanseoppbygging i u-land samt et sterkt engasjement for kunnskap og ansvarlighet i møte med klimautfordringene.

– Flyet går i ettermiddag, sier Torleiv Bilstad der han sitter rett før avgang til Jakarta etter en halvtimes sykkeltur fra Sandnes til Ullandhaug med innlagt styrketrening på Elixia på Forus.

Lånte penger til studievenn
Så drar han fram noe.

– Se på dette visittkortet, sier han.

– Det står Suryo B. Sulisto. Hvem er han?

– Han er direktør i det indonesiske handels- og industrikammeret. Det er han jeg skal møte i Jakarta, sier Bilstad.

Nå tar han oss med til studietiden i Wisconsin i USA.

Bilstad begynte på bachelorstudier i miljøteknologi i 1968 og endte med master- og doktorgradsstudier etter at han droppet lærerskolen på Ullandhaug. I ledige stunder spilte han fotball på universitetslaget.

– Etter en fotballtrening spurte en indonesisk student på laget om jeg kunne låne ham to hundre dollar. Når jeg blir millionær, skal du få en tur til Jakarta sa han.

Navnet var Suryo B. Sulisto.

Fikk flybillett til Jakarta
I 1985 gifter Torleiv Bilstad seg med sin Margareth og har invitert Sulisto til bryllupet. Vi ser allerede nå at det bilstadske nettverket fungerer.

Etter bryllupsfeiringen lå det en konvolutt på et bord med to flybilletter fra Stavanger via mellomsteder til Jakarta og Bali.

På alle stedene Torleiv og Margareth kom på turen, var alt forhåndsbetalt.

Sulisto var blitt millionær og eide ikke bare en plattform i Javahavet, men til og med et par små øyer, og han hadde 6 000 ansatte i arbeid.

Nå undersøker Bilstad og Sulisto muligheten for etablering av fiskeoppdrett. Men de opptrer ikke alene. Det bilstadske engasjementet for Indonesia har ikke gått på bekostning av Madagaskar engasjementet.

Det er en klar forbindelseslinje mellom Bilstad, Madagaskar og Indonesia. Det var handelsfolk fra Indonesia som befolket Madagaskar for 1 500 år siden.

Veileder masterstudenter fra Madagaskar
Med på turen til Jakarta er masterstudenter fra Madagaskar med utdanning i miljøteknologi fra UiS.

– De representerer hjernekraften som kan brukes i Indonesia for å utnytte potensialet for oppdrett av fisk, sier Bilstad.

Vi vet ikke om det var denne utviklingen Bilstad så for seg da han for 21 år siden første gang kom til Madagaskar på invitasjon fra Misjonshøgskolens professor Ludvig Munthe.

Miljøengasjementet på Madagaskar har siden resultert i tjue mastergradsstudenter og fem doktorgradsstudenter med Bilstad som medveileder.

I 2011 disputerer fire av doktorgradsstudentene ved Universitetet i Tulear.

– Samarbeidet har vært en stor opplevelse for meg. Jeg har hatt det privilegium å følge en utvikling i utdanning fra lavt nivå helt opp til doktorgrad. Det har vært en flott faglig progresjon med vann og helse som fundamenter i utdanningen.

Miljømisjonæren
På Madagaskar er vannkvaliteten så dårlig at folk blir syke. For kort tid siden døde 15 personer i Tulear mens 290 ble alvorlig forgiftet og fremdeles er på sykehus. De hadde spist fersk fisk som var forgiftet av alger. Det kan ikke fortsette slik, mener Bilstad.

For Madagaskar er eksport av fisk og skalldyr livsviktig. Reker står for en firedel av eksporten. Skal Madagaskarsamfunnet utvikle seg, er det tre forutsetninger som må oppfylles, ifølge Bilstad.

– Befolkningen må beherske engelsk for å kommunisere med verden. Det må bli aksept for bruk av kredittkort, og folk må ikke bli syke av vann og mat i landet. Myndighetene har tidligere ikke tatt forurensingsproblemene på alvor. Det skjer nå, fordi forurenset fisk resulterer i at mennesker dør og internasjonal valuta uteblir, påpeker professoren.

– Det vi kan gjøre, er å øke kunnskapsnivået på Madagaskar, forklare hvordan ting henger sammen. Vi må fylle hodene med kunnskap, sier Bilstad, og slår fast at vann er helse og helse er vann.

– Hvor kommer Bilstads miljøengasjement fra?

– Jeg var odelsgutt på gården i Sandnes, og det var naturlig for meg å sette meg inn i økologiske problemstillinger.

Bilstad minner om at det ikke er lenger enn 30-40 år siden vi kunne oppleve forurensing i vannkilder på Jæren, ikke ulikt nivået på Madagaskar i dag. Frøylandsvannet var giftig og sterkt forurenset. Kyr kreperte ved å drikke vannet.

– Men vi hadde alternativer: import av mat og drikke. Det har ikke Madagaskar, og grunnene til det er klimaet, fattigdom og mangel på miljøteknologisk kompetanse.

Saltvann skal bli drikkevann
Bilstad-nettverket er for tiden også aktivt på hjemmebane med et EU-prosjekt om håndtering av gruveavfall som involverer Tallin i Estland.

– Det handler om å utnytte ressursene i avfallet, en parallell til borekaks fra oljevirksomhet i Norge, sier Bilstad.

Men kanskje det mest oppsiktsvekkende prosjektet han er engasjert i, er et regionalt prosjekt om rensing av saltvann ved hjelp av vindmøller til havs.

– Vindmølleprosjektet dreier seg om å produsere drikkevann uten infrastruktur i form av strøm, vei og transport. En enkel vindmølle skal drive en liten pumpe som skal lage nok trykk til å drive vannproduksjon som leverer saltvann til et avsaltingsanlegg og frigjør behovet for elektrisitet, forklarer vannprofessoren.

Mulig pantent
Han understreker sterkt at prosjektet er i en tidlig fase.

Professoren har en ambisjon om å skaffe midler til et pilotprosjekt i løpet av et år, og det kan bli tale om patent i samarbeid med Prekubator, teknologioverføringskontoret på Ullandhaug.

– Dette kan bli et gullgjevt prosjekt som gjør at det kan produseres rent vann over hele kloden og ikke bare i tørre strøk. Rent vann er en forutsetning for matproduksjon.

Ifølge Bilstad illustrerer prosjektet den klassiske markedsføringstesen «tenk lokalt, handle globalt».

Blåbærpillegründer
At Bilstad er styremedlem i Northern Treatment AS, Sar Treatment AS, Aquateam, Norsk vannteknologisk senter AS, Biolink Group AS vitner blant annet om hans gründermentalitet.

– Det er viktig å kople praktiske resultater med akademisk kunnskap. Regionen har et fantastisk tilbud av næringsbedrifter som jeg har vært heldig å samarbeide med. Det dreier seg om opplæring av studentene våre og samarbeidsprosjekter for ansatte, forteller Bilstad.  

Professorens aktive samfunnskontakt har resultert i etablering av flere nye bedrifter. IKM-gründer Ståle Kyllingstad har blant annet med sin ingeniørbakgrunn fra UiS gjort IKM til en milliardbedrift.

Biolink, som produserer blåbærpillene Medox, er fra høsten av med på å finansiere en næringslivs- ph.d. ved UiS. Bilstad var selv med på å unnfange ideen om Medox for tolv år siden.

IVAR-samarbeid
Den rastløse professoren er en aktiv medspiller i samarbeidet UiS har med IVAR.

– Samarbeidet om miljøteknologistudiet har vart i over tretti år, og har fått viktige bidrag også fra oljeselskapet Total, sier Bilstad.

63-åringen har ingen planer om å trappe ned.

– Så lenge helsen holder, og jeg har det gøy samtidig som studenter og ansatte setter pris på meg, ser jeg ingen grunn til å trappe ned. Jeg har stor glede av å formidle og dele kunnskap, sier Bilstad.

Tekst Egil Rugland
Foto Elisabeth Tønnessen

Denne saken er hentet fra Univers 2 2011 og publisert på nett i mars 2013.