MENY

Ny teknologi for renere vann og olje

Trygve Husvegs sykloniske ventil vil gi renere vann, renere olje og mindre miljøforurensning. Den nye teknologien vil kunne spille en viktig rolle for oljeindustrien som stadig må forholde seg til strenge miljøkrav.

Trygve Husvegs ventil er resultat av et langvarig og møysommelig doktorgradsarbeid. Husveg disputerte nylig ved Universitetet
i Stavanger med avhandlingen «Operational Control of Deoiling Hydrocyclones and Cyclones for Petroleum Flow Control».
Som et resultat av arbeidet med doktorgraden og den nye ventilen har han også opprettet selskapet TyphoniX.

Et bedre alternativ
Bakgrunnen for Husvegs forskning på en syklonisk ventil er at dagens ventiler har
en uheldig bivirkning. De blander olje og vann mer sammen, noe som gjør at det blir mer olje i vannet som slippes i havet. Samtidig som dette er miljøforurensende, er oljen som skal eksporteres heller ikke så ren som mange skulle ønske. I ekstreme tilfeller hender det at produksjonsbrønner må stenges på grunn av ventilenes uheldige sammenblanding av olje og vann. Nå håper Husveg at hans sykloniske ventil kan være et bedre alternativ for olje-industrien.

 – Ventilen er basert på en syklonisk strøm. Strømninger settes i spinn eller rotasjon. På den måten dannes et sterkt sentrifugalfelt. I dette feltet vil oljen tvinges mot senter av syklonkammeret mens vann vil tvinges mot veggen, som i en sentrifuge. Det er de samme kreftene som kjennetegner en tyfon, og vi har derfor valgt å kalle ventilen vår for Typhoon Valve, forteller Husveg.

     – Det er to hovedfordeler ved denne måten å regulere strømning på. For det første har den sykloniske ventilen mindre turbulens, en fordel som reduserer sammenblandingen av olje og vann. I tillegg vil olje og vann separeres i syklonen på grunn av sentrifugalkraften, i motsetning til i vanlige ventiler, som blander olje og vann mer sammen under reguleringen. Oljen og vannet som prosesseres blir renere, forklarer han.

– Den sykloniske ventilen kan også redusere driftskostnadene i forbindelse med olje- og vannseparasjon. Modne felt kan i enkelte tilfeller dermed produsere lenger og øke inntektene fra feltene

Strenge utslippskrav
– Utslippskravene for produsert vann har blitt strengere de siste årene. Denne ventilteknikken kan bidra til at oljeselskapene innfrir kravene og kan nå nasjonale målsettinger om -reduksjon av oljerelaterte utslipp i havet, sier Husveg, som har drevet omfattende testing i forbindelse med prosjektet, både på Universitetet i Stavanger og ikke minst i hans eget selvbygde laboratorium på gården sin på Varhaug.

Det er en testing som ikke har gått upåaktet hen. I høst var daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen innom på Varhaug for å studere hvordan den sykloniske ventilen virker.

Nå er en fullskala prototype under bygging hos det nederlandske selskapet Mokveld, en internasjonal ventilprodusent som er gått inn med to millioner kroner i prosjektet. Prototypen skal testes under realistiske forhold på StatoilHydros forsknings-senter på Herøya. Hvis resultatene her er positive, vil det bli en pilotinstallasjon på plattform i løpet av 2009. Men Husveg understreker at de ikke er helt i havn.

– Den videre utviklingen er avhengig av at vi lykkes under testingen på Herøya. I så fall vil det økonomiske potensialet være meget stort, sier Husveg, som nå arbeider med flere patenter knyttet til teknologien.

God støtte
Husvegs teknologi er del av et Joint Industry Project som går over to år med selskapene ConocoPhillips, Shell Technology Norway og StatoilHydro som partnere. Husveg-prosjektet har også fått støtte på 3,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd og Petromaks--programmet. Totalbudsjettet er på 12 millioner kroner. 

 – Doktorgradsarbeidet, som er selve grunnpilaren i prosjektet, har Total E&P Norge AS finansiert med mer enn fire
millioner kroner i løpet av denne tiden. Uten Totals generøse støtte hadde vi ikke hatt et utviklingsprosjekt i dag, sier Husveg.

– Min hovedveileder, professor Torleiv Bilstad, har også oppmuntret og støttet meg reservasjonsløst i hele prosjektet. Han ga
meg en frihet i arbeidet som har vært helt avgjørende. Samarbeidet har vært meget bra, sier Husveg, som også trekker frem støtten fra kolleger og ansatte ved UiS som helt avgjørende for doktorgradsprosjektet.

Veien mot doktorgrad har vært lang for Husveg. Selskapene stod ikke i kø da han begynte arbeidet, og underveis skiftet han tema. Nå er han glad for å være i mål.

Tekst: Egil Rugland
Foto: Elisabeth Tønnessen