MENY

Ny utredning om høyere utdanning

Da Stjernø-utvalget la fram sin innstilling Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning (NOU 2008) i januar, var konklusjonen at noe må gjøres for å sikre økt kvalitet i norsk høyere utdanning. Her er hva utvalget foreslår for å sikre at universiteter og høyskoler er i stand til å møte samfunnets behov.

Stadig flere land satser på høyere utdanning og forskning som en kilde til innovasjon og verdiskaping. Behovet for avansert kunnskap øker, og det høyere utdanningssystemet er i endring i mange land. Denne utviklingen stiller også de norske universitetene og høyskolene overfor nye utfordringer. Kravene til internasjonal kvalitet i undervisning og forskning skjerpes. Samtidig fører arbeidslivets behov for høyt kvalifisert arbeidskraft, den raske teknologiske utviklingen, endringer i ungdomskullene og urbanisering til et sterkere press for omstilling. Konkurransen om studenter, ansatte, forskningsmidler og samarbeidspartnere blir stadig hardere. Dette er bakgrunnen for noen av de utfordringene universitets- og høyskolesektoren står overfor. Utvalget mener norsk høyere utdanning har en fragmentert struktur med mange små institusjoner og fagmiljøer som ikke vil klare seg i den harde konkurransen.

Institusjonsstruktur
Utvalget foreslår
• å samle all statlig høyere utdanning i Norge i 8–10 flercampusuniversiteter med tyngdepunkt i ulike deler av landet. Følgende inndeling foreslås:
• Universitetet i Nord-Norge: UiT, høyskolene i Finnmark, Tromsø, Harstad, Bodø, Narvik og Nesna samt Samisk høgskole (17 000 studenter)
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: NTNU, høyskolene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Ålesund, Molde og Volda (36 000 studenter)
• Universitetet i Vest-Norge: UiB, høyskolene i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund (26 000 studenter; 29 000 med NHH og KHiB)
• Universitetet i Sørvest-Norge: Universitetene i Stavanger og Agder (15 000 studenter)
• Universitetet i Vest-Viken: Høyskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud (11 000 studenter)
• Innlandsuniversitetet: Høyskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark (8 500 studenter)
• Universitetet i Øst-Norge: UMB, høyskolene i Oslo, Akershus og Østfold (20 500 studenter)
• Universitetet i Oslo (30 000 studenter; inntil 32 500 inkludert vitenskapelige og estetiske høyskoler)
• at et samlet grep for organisering av sektoren også bør omfatte de vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene
• at institusjonene etter sonderinger seg imellom kommer med forslag om hvem de vil slås sammen med på basis av blant annet geografi, profil, strategi og størrelse
• at institusjonsprofilen skal drøftes med departementet og danne basis for flerårige avtaler mellom institusjon og departement.
De strategiske bevilgningene i finansieringssystemet vil være et viktig verktøy for departementet når det gjelder å sørge for at institusjonene utvikler en ønskelig arbeidsdeling seg imellom og nødvendig differensiering internt

Styring og ledelse
Utvalget foreslår
• at enhetlig ledelse som styringsmodell ved institusjonene lovfestes med rektor som øverste leder av både den faglige og den administrative delen av virksomheten. Utvalget foreslår videre å sidestille valgt og ansatt rektor.

Kriterier for akkreditering
Utvalget foreslår
• at akkrediteringskravet senkes slik at institusjonen må ha selvstendig rett til å tildele én doktorgrad, ha minst 5 000 studenter og oppfylle skjerpete krav til «stabil forskerutdanning» for å få universitetsstatus
• at universiteter og høyskoler får lik rett til å etablere mastergrader

En styrket forskerutdanning
Utvalget foreslår
• at forskerutdanningen bør samles i forskerskoler. For nye ph.d.-programmer og miljøer med liten tradisjon bør det stilles krav til samarbeid med andre institusjoner, men også nasjonale programmer bør ha internasjonale samarbeid der det mangler parallelle tilbud nasjonalt
• å øke bevilgningene til sektoren med anslagsvis 300 millioner kroner årlig med en innfasingsperiode på to til tre år
Finansieringssystemet
Utvalget foreslår
• å endre finansieringssystemet slik at det i større grad baseres på flerårige avtaler med KD om måloppnåelse, og på strategiske bevilgninger, blant annet gjennom en undervisningsbevilgning
• at forskningskomponenten videreføres som i dag, men brukes mer strategisk, og at det lages et tydeligere skille mellom bevilgninger til utdanning og forskning. Dette kan gjøres ved å dele basisbevilgningene til de to områdene
• at dagens historisk baserte basiskomponent bør dekomponeres med synlige kostnadsbærere så langt det er mulig

Små studiesteder, dimensjonering
og arbeidsdeling
Utvalget foreslår
• at framtiden til enkelte små studiesteder bør vurderes ut ifra et ressurs- og kvalitetsperspektiv. Eksempler på slike studiesteder er blant annet Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Hedmarks studiested på Rena
• at andre løsninger for organisering av studiene vurderes, for eksempel i form av økt bruk av IKT
• at studentenes etterspørsel etter utdanning fortsatt skal legge grunnlaget for kapasiteten på studieplasser, for å sikre at Norge kan være i verdenstoppen når det gjelder andelen av befolkningen som tar høyere utdanning
• at det må gripes inn når det er fare for at det ikke er tilstrekkelig antall studieplasser til at sentrale samfunnsområder får tilført den kompetansen som er nødvendig
• at departementet tar initiativ til en prosess med sikte på klarere ansvarsdeling, særlig for små fag på universitetene

Internasjonalt nivå og internasjonalisering
Utvalget foreslår
• at økte midler til forskning bør øremerkes for investeringer på nasjonalt prioriterte områder, og at også midlene til fri prosjektstøtte bør økes
• en satsing på toppmiljøer gjennom at ordningen med Sentre for fremragende forskning videreføres, eventuelt bygges videre ut
• å styrke nasjonalt prioriterte forskningsområder ved de ulike universitetene gjennom langsiktige avtaler for å sikre og styrke forskningsmiljøer på områder der Norge bør ligge langt framme internasjonalt
• at de «nest beste» sikres bedre muligheter til å konkurrere om internasjonale forskningsmidler
• å satse på enkeltmiljøer og -forskere framfor å jobbe for ett eller flere toppuniversiteter i Norge.
• at bevilgningene til internasjonalisering økes, og at institusjonene må arbeide for at avtaler med partnerinstitusjoner gir grunnlag for institusjonelt partnerskap på et bredere plan

Styrking av profesjonsutdanningene

Utvalget foreslår
• at studentenes tidsbruk på studiene økes, og at personalets kompetanse heves, samt at kvaliteten på praksisperiodene bedres. Utvalget mener at det er særlig viktig å styrke kompetansen i lærerutdanningene. Ifølge utvalget er det i dag for mange små miljøer, for lite FoU-virksomhet på profesjonene og for lavt antall studenter som fullfører

Sentre for fremragende undervisning
Utvalget foreslår
• at det etableres Sentre for fremragende undervisning for å stimulere til og premiere høy kvalitet i undervisningen, gi grunnlag for videreutvikling av særlig gode læringsmiljøer og legge til rette for spredning av god praksis
• at kriterier for tildeling blant annet skal være høyt faglig nivå, sammenheng mellom undervisning og forskning og samarbeid med arbeids- og næringsliv

Regional betydning
Utvalget foreslår
• at styringsdialogen mellom KD og institusjonene tydeliggjøres når det gjelder bidrag til regional utvikling, og at departementet i større grad må koordinere interessene til ulike offentlige myndigheter bedre
• å utvikle ordningene for nærings-ph.d. og utvikle en bedriftsmaster i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og virksomheter
• at det etableres indikatorer og verktøy for rapportering, evaluering og oppfølging på området regional utvikling

Etniske minoriteter, funksjonshemmede og likestilling

Utvalget foreslår
• at myndighetene og institusjonene iverksetter tiltak som sikrer økt rekruttering av etniske minoriteter
• at NAV og Lånekassen utvikler tiltak som bedrer funksjonshemmedes muligheter til økt deltakelse i høyere utdanning, og at -elektronisk studielitteratur og lydopptak blir mer tilgjengelig
• at EØS-reglene for kjønnskvotering endres, og at det satses på utvikling av akademisk lederskap i et likestillingsperspektiv. Videre foreslår utvalget at det stimuleres til økt likestilling i forskningsprosjekter, og at institusjonene øker andelen kvinner i førstestillinger eller høyere

Kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk
Utvalget foreslår
• at det utarbeides systematiske kunnskapsoversikter innenfor forskning om høyere utdanning, og at ansvaret for dette legges til noen fagmiljøer
• at universiteter og høyskoler forsker mer på egen virksomhet for å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for virksomheten. Eksempler her er virkningen av undervisningsopplegg, hvilke vurderingsformer som fremmer læring, årsaker til frafall og tilpasning til arbeidslivet

Marianne Hargs særuttalelser
President i Tekna, Marianne Harg, var den eneste i Stjernø-utvalget som tok dissens på deler av utvalgets innstilling. Harg deler ikke utvalgets forslag på følgende punkt:
• Harg er enig i deler av utvalgets uro for små og smale forskningsmiljøer, for like tilbud ved institusjonene og for lav kvalitet på enkelte studietilbud. Men Harg deler ikke utvalgets framskrivinger og konsekvensene av utfordringene slik de framstilles i analysen.
• Harg mener utvalgets forslag om store strukturendringer, primært basert på et angitt studenttall og på geografi, ikke gir et svar på de faglige utfordringene institusjonene står overfor.
• Harg ønsker, i motsetning til utvalget, at institusjonsbetegnelsen fortsatt skal virke differensierende, og at kravene for å oppnå universitetsstatus ikke senkes.

Tekst: Silje Stangeland og Thomas Bore Olsen