MENY

Nytt mentorprogram for UiS-ansatte

Universitetet i Stavanger skal i gang med et nytt mentorprogram for vitenskapelig ansatte. Den erfarne amerikanske professoren Linda Stromei skal være med å utforme programmet under sitt Fulbright-professorat ved UiS dette året. Målet med mentor-programmet er kompetanseheving.

Flere norske universiteter har brukt mentorprogrammer for å øke andelen kvinnelige ansatte i vitenskapelige stillinger. Ved
Universitetet i Stavanger er målet kompetanseheving og å stimulere til et større mangfold blant de vitenskapelig ansatte. Flere ønskes inn i professorstillinger.

Professor Linda Stromei er tilknyttet Norsk hotellhøgskole – institutt for økonomi- og ledelsesfag frem til sommeren 2008 i et Fulbright-professorat. I tillegg til undervisning skal hun sammen med kollega ved UiS og medforfatter til flere bøker om mentor-programmer, Truls Engstrøm, utforme et nytt mentorprogram for UiS. Stromei kjenner UiS gjennom tidligere opphold som gjesteforeleser i perioden 2003 til 2004, og er første Fulbright-professor ved UiS. En prestisjetung utnevnelse.

Arrangerte ekteskap
– Jeg er svært stolt over å ha fått dette Fulbright-professoratet og gleder meg både til å undervise og forske her ved UiS. Det
har skjedd mye siden jeg var her sist. Campus bærer preg av mer mangfold og flere nasjonaliteter,- men det er fortsatt for få kvinner som velger en akademisk karriere, sier den amerikanske professoren Linda Kyle Stromei.

Når det gjelder kjønnsfordeling i viten-skapelige stillinger generelt, er ikke UiS spesielt ille stilt sammenlignet med lignende institusjoner.- Over halvparten er kvinner. Andelen kvinner ansatt i professor- og førstestillinger (førsteamanuensis og første-lektor) derimot, er fortsatt langt lavere enn ønsket.

Den amerikanske gjesteprofessoren ved UiS har «diversity» som et av sine spesial-områder og er opptatt av likestilling og mangfold. Hun mener det er svært viktig at et mentorprogram ikke rettes mot en bestemt gruppe eller type mennesker, som for eksempel kvinner eller minoriteter.

– Alle må selv velge det som passer best for dem. Når det gjelder kvinner, så viser resultater fra ulike undersøkelser at de like gjerne velger en mannlig som en kvinnelig mentor, sier hun.

Stromei liker å sammenligne formelle mentorprogram med et arrangert, profesjonelt ekteskap. De mest vellykkede eksemplene finner du gjerne der hvor mentoren og personen som blir veiledet har lik bakgrunn, kunnskap og gjerne også like interesser. Det
er svært sjelden at et program hvor partene har svært ulik bakgrunn, fungerer godt. 

 – Ofte utvikler også disse forholdene seg til personlige vennskap og sosialisering utenom arbeid, og da er et felles verdigrunnlag viktig, sier Stromei.

En undersøkelse gjort i USA i 1998 viste at mentorparene som hadde de beste resultatene også la vekt på de samme verdiene. Verdier som ble trukket frem som viktige, var integritet, arbeidsmoral, familie og lojalitet.

Mentorskap sees gjerne på som en ny form for kompetanseutviklingskonsept, men metoden bygger på gamle tradisjoner. Allerede i steinalderen veiledet talentfulle steinhuggere, sjamaner og hulemalere yngre mennesker for å føre kunnskapen videre.
I nyere tid kan vi sammenligne metoden med forholdet mellom en lærling og en mester.

Mentorskap må ikke forveksles med en annen metode for personlig utvikling, «coaching». En «coach» trenger ikke selv ha fagkompetanse. «Coaching» er en ferdighet, mens mentorskap er en prosess.

– I «coaching» brukes ofte de samme teknikkene som i idretten for å få frem de beste egenskapene i en person, sier Stromei.

Innsats og vilje
Et formelt mentorprogram går vanligvis over en periode på ett til to år, med en begynnelses--- og sluttdato. Det lages et strukturert program, og det plukkes ut et likt antall mentorer og personer som skal veiledes (også kalt adepter), og de møtes til jevnlige samtaler. Mentoren er en erfaren person som kjenner organisasjonen og fagområdet godt, og som kan introdusere sin adept til ulike faglige og sosiale nettverk og bidra til at denne personen når sine mål.

– En av utfordringene i et mentor-program er ofte å finne nok mentorer. Seniorer og pensjonister som har arbeidet
i organisasjonen tidligere, er en stor ressurs, sier Stromei, som ser fram til å sette i gang arbeidet ved UiS.

Førsteamanuensis Truls Engstrøm ved NHS – institutt for økonomi- og ledelsesfag samarbeider tett med Linda Stromei på dette fagområdet. Ifølge ham er det personlige egenskaper og lærestil som er viktigst i for---hold til hva personer får ut av et mentorforhold, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.

– Mentorprogrammer blir brukt i mange forskjellige settinger, og det er deltakerne som skaper resultatene basert på egen innsats og vilje til å lære, sier Engstrøm.

Erfaringer fra andre
Ved flere av de andre norske universitetene har det vært gjennomført ulike mentor-program. I motsetning til UiS har de fleste hatt en tilknytning til likestillingsarbeidet ved institusjonene. 

Ved NTNU, Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet, var det i høst femte gang institusjonen iverksatte et mentorprogram siden ordningen ble etablert for ti år siden. 

 Ansvarlig for prosjektet, Svandis Benediktsdottir, får mange gode tilbake-meldinger og har god erfaring med mentorprogram som et likestillingsvirkemiddel. 75 professorer ved NTNU er tilknyttet programmet som mentorer. Det stilles strenge krav til -mentorene, som blant annet må ha gode faglige nettverk.

NTNU har forsøkt flere ulike mål-setninger for mentorprogrammene for stipendiater, post-docer og førsteamanuenser. Men ifølge Benediktsdottirs erfaringer fungerer de best i forhold til å ivareta kvinner som skal ta en doktorgrad.

 – Menn som tar doktorgrad, har ofte allerede skaffet seg en mentor eller veileder selv. Det ligger i den mannlige kulturen, og de kommuniserer enklere med hverandre. Kvinner får ikke nødvendigvis den dra-hjelpen de trenger i det akademiske miljøet.

En effekt av mentorprogrammet ved NTNU har blant annet vært at flere kvinner har fått spennende forskningsoppdrag
og enklere tilgang til utenlandsopphold gjennom sine mentorer.

Tekst: Cecilie Wathne
Foto: Håkon Vold